Skribenter
87 027
redigeringer
Linje 23: | Linje 23: | ||
==Historie== | ==Historie== | ||
{{thumb|Løren stasjon.jpg|Nyeste stasjon på T-banen: [[Løren stasjon]] fra 2016.|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2018}} | {{thumb|Løren stasjon.jpg|Nyeste stasjon på T-banen: [[Løren stasjon]] fra 2016.|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2018}} | ||
===Etablering === | |||
Bygging av T-banen ble vedtatt i 1954. Den tok over to linjer som opprinnelig hadde vært trafikkert av [[trikken i Oslo|trikk]]. [[Østensjøbanen]] ble åpna til [[Bryn (strøk)|Bryn]] i 1923 og til [[Oppsal (strøk)|Oppsal]] i 1926. [[Lambertseterbanen]] var under bygging mens man planla T-banen, og ble åpna som trikkelinje i 1957. De vestlige forstadsbanene har også en historie som sporveislinjer. | Bygging av T-banen ble vedtatt i 1954. Den tok over to linjer som opprinnelig hadde vært trafikkert av [[trikken i Oslo|trikk]]. [[Østensjøbanen]] ble åpna til [[Bryn (strøk)|Bryn]] i 1923 og til [[Oppsal (strøk)|Oppsal]] i 1926. [[Lambertseterbanen]] var under bygging mens man planla T-banen, og ble åpna som trikkelinje i 1957. De vestlige forstadsbanene har også en historie som sporveislinjer. | ||
Linje 29: | Linje 30: | ||
I 1967 var Østensjøbanen lagt om til T-banedrift. Den ble forlenga til [[Skullerud stasjon]] samme år. Først i 1988 ble den videreført til [[Mortensrud stasjon]]. [[Furusetbanen]] ble åpna til [[Haugerud stasjon]] i 1970, [[Trosterud stasjon]] i 1974, [[Furuset stasjon]] i 1978 og [[Ellingsrudåsen stasjon]] i 1981. | I 1967 var Østensjøbanen lagt om til T-banedrift. Den ble forlenga til [[Skullerud stasjon]] samme år. Først i 1988 ble den videreført til [[Mortensrud stasjon]]. [[Furusetbanen]] ble åpna til [[Haugerud stasjon]] i 1970, [[Trosterud stasjon]] i 1974, [[Furuset stasjon]] i 1978 og [[Ellingsrudåsen stasjon]] i 1981. | ||
=== Gjennomgående === | |||
I januar 1977 åpna Sentrum stasjon under [[Egertorget]], slik at T-banen gikk noe lenger vestover. Den ble stengt i 1983 på grunn av vannlekkasjer. Stengninga ville nok skjedd uansett, for nå var tida kommet til å bygge om til sammenkobling av øst og vest. I mars 1987 kunne stasjonen gjenåpne, og den fikk nå navnet [[Stortinget stasjon]]. Dette ble den viktigste knutepunktstasjonen mellom østlige og vestlige linjer. | I januar 1977 åpna Sentrum stasjon under [[Egertorget]], slik at T-banen gikk noe lenger vestover. Den ble stengt i 1983 på grunn av vannlekkasjer. Stengninga ville nok skjedd uansett, for nå var tida kommet til å bygge om til sammenkobling av øst og vest. I mars 1987 kunne stasjonen gjenåpne, og den fikk nå navnet [[Stortinget stasjon]]. Dette ble den viktigste knutepunktstasjonen mellom østlige og vestlige linjer. | ||
Den første gjennomgående linja åpna mellom [[Sognsvann stasjon]] og [[Bergkrystallen stasjon]] i 1993. I løpet av de neste to åra ble også de andre linjene gjort gjennomgående med full pendeldrift. | Den første gjennomgående linja åpna mellom [[Sognsvann stasjon]] og [[Bergkrystallen stasjon]] i 1993. I løpet av de neste to åra ble også de andre linjene gjort gjennomgående med full pendeldrift. | ||
=== Ringen === | |||
Den neste store utviklinga var åpninga av T-baneringen i 2006. Denne ringruta binder sammen [[Sognsvannsbanen]] og Grorudbanen, slik at man kan kjøre i en ring fra sentrumsstasjonene over [[Storo (strøk)|Storo]] og [[Sinsen (strøk)|Sinsen]] og så tilbake til sentrum. | Den neste store utviklinga var åpninga av T-baneringen i 2006. Denne ringruta binder sammen [[Sognsvannsbanen]] og Grorudbanen, slik at man kan kjøre i en ring fra sentrumsstasjonene over [[Storo (strøk)|Storo]] og [[Sinsen (strøk)|Sinsen]] og så tilbake til sentrum. | ||
=== Lørenbanen === | |||
Den siste store endringen kom 3. april 2016 med åpning av den 1,6 km lange [[Lørenbanen]] fra [[Sinsen stasjon|Sinsen]] til [[Økern stasjon|Økern]] og den nye [[Løren stasjon]], som medførte mulighet til en helt annen trafikkflyt og dertil hørende kapasitetsøkning på T-baneringen. Dette medførte blant annet åtte avganger i timen både på linje 2 og 3 (linje 3 kun østfra til [[Stortinget stasjon|Stortinget]]). | Den siste store endringen kom 3. april 2016 med åpning av den 1,6 km lange [[Lørenbanen]] fra [[Sinsen stasjon|Sinsen]] til [[Økern stasjon|Økern]] og den nye [[Løren stasjon]], som medførte mulighet til en helt annen trafikkflyt og dertil hørende kapasitetsøkning på T-baneringen. Dette medførte blant annet åtte avganger i timen både på linje 2 og 3 (linje 3 kun østfra til [[Stortinget stasjon|Stortinget]]). | ||
{{thumb|T banevogn 1964.jpg|Oslo Sporveiers aller første T-banevogn serie T1 trilles ut fra Strømmens Værksted i 1964.}} | {{thumb|T banevogn 1964.jpg|Oslo Sporveiers aller første T-banevogn serie T1 trilles ut fra Strømmens Værksted i 1964.}} | ||
=== Fornebubanen === | |||
Det neste store løftet er den 8150 meter lange [[Fornebubanen]] som anlegges mellom [[Majorstuen stasjon]] i [[Oslo]] og [[Fornebu (Bærum)|Fornebu]] i [[Bærum kommune]], som en utvidelse av T-banen. Byggingen ble påbegynt 11. desember 2020, og banen er beregnet å stå klar i 2029. Den vil foruten Majorstuen får seks stasjoner med endestasjon ved Fornebu S. | Det neste store løftet er den 8150 meter lange [[Fornebubanen]] som anlegges mellom [[Majorstuen stasjon]] i [[Oslo]] og [[Fornebu (Bærum)|Fornebu]] i [[Bærum kommune]], som en utvidelse av T-banen. Byggingen ble påbegynt 11. desember 2020, og banen er beregnet å stå klar i 2029. Den vil foruten Majorstuen får seks stasjoner med endestasjon ved Fornebu S. | ||