Tana bru

OBS! VENNLIGST IKKE REDIGER DENNE ARTIKELLEN I PERIODEN FRAM TIL MAI 2023.

(Denne artikkelen blir skrevet av en student i forbindelse med et historieprosjekt ved UiT Norges arktiske universitet, det er viktig for prosjektet at arbeidet blir gjort selvstendig av studenten, takk for at du respekterer dette). Mal:Under arbeid Tromsø

Tana bru ble åpnet i september 2020. Brua krysser Tanaelva som ligger i Tana kommune i Troms og Finnmark, og er en del av E6/E75. Rett ved brua ligger tettstedet Tanabru. Brua er en skråstagsbru, med sentrisk kabelplan og er 260 meter lang med et hovedspenn på 234 meter

Fakta

Fakta

Høyde	95 meter
Lengde	260 meter
Oppstart (år)	2016
Åpnet (år)	2020
Total kostnad	578 millioner kroner

Historie

Tanaelva har vært en viktig livsåre for befolkningen i området gjennom tiden, men å krysse Tanaelva har vært en utfordring. Tanaelva strekker seg fra Tanamunningen helt til Karasjok, med kildeelven i Karasjok blir den totale lengden 361 kilometer.

Over Tana elva gikk det ferger på flere plasser før en bro kom på plass. I 1895 gikk det kabelferge for å krysse elva blant annet i Seida i Tana kommune . Etter hvert kunne denne fergen ta med seg flere mindre kjøretøy. På vinteren ble elva islagt og man kunne dermed ferdes over isen. Den dag i dag er det en isvei i Polmak og en i Harrelv – Rustefjelbma, begge i Tana kommune.

I 1939 ble det byd en bukkebru over Tana elva, denne lå i Seida og bestod av trebukker. Navnet kommer av at brua bestod av bukker man la planker på. På grunn av klima forholdene måtte brua tas ned på høsten og sette opp igjen på våren. Dette på grunn av flom og isgang i elva, som kunne være voldsom og kraftig.

I 1939 vedtok Stortinget at det skulle være en sammenhengende vei gjennom Norge. Dermed ble det bevilget penger til bygging av en bru over Tana elva, byggingen av denne ble startet i 1940. Brua ble bygd lenger oppstrøms for Seida, i nærheten av der dagens tettsted Tanabru ligger. Da andre verdenskrig kom til Tana var det tyskerne som stod for ferdiggjøring av brua mellom 1943-1944 . Ved slutten av krigen og som en del av "brente jords taktikk" ble brua sprengt av tyskerne som et forsøk på å stoppe russernes fremrykk. Brua ble sprengt fra side til side slik at den kollapset og lå i elva.

Like etter krigens slutt begynte norske myndigheter gjenreisingen av infrastrukturen i Finnmark. Dermed ble det bevilget penger til bygging av en ny bru over Tana elva, som en del av gjenreisningen av Finnmark etter ned brenningen i 1944. Brua ble en kopi av den opprinnelige hengebrua fra 1939. Under byggingen av brua ble materialer av den forrige brua brukt. Senere på 1990-tallet ble rester av den sprengte brua hentet fra elva og brukt til å lage en skulptur i form av en stor fiskestang som stod ved siden av brua. Fiskestangen er ennå å finne ved den nyeste Tana bru.

Den nye brua i Tana ligger like sør for der den gamle brua fra 1948 lå. Den gamle brua var smal og hadde restriksjoner på maksimal tillat aksellast. Byggingen av den nye brua i Tana startet i 2016, og åpnet for trafikk i 2020. Den nye brua er en skråstagsbru, med sentrisk kabelplan og er 260 meter lang med et hovedspenn på 234 meter . Brua har asymmetriske tårn og høyden fra brufundamentet til det øverste tårnet er 95 meter. Brua er lyssatt med 11.000 lys som kan styres digitalt. Kostnadene for den nye brua ble beregnet til 578 millioner kroner. I lokalsamfunnet har det vært debatt om hvorvidt den gamle brua skulle bevares etter at den nye ble tatt i bruk. Det endte med at den gamle bru ble revet, men man skulle beholde kabelforankringen på østsiden. I dag er det lagd en utsiktsplass på østsiden, der den tidligere brua startet. Under byggingen av denne rasteplassen ble stein fra den tidligere støttemuren brukt.

Her ser man de gamle steinene fra brua bli brukt på nytt som støttemur for rasteplass ved den nye Tana Bru

Steinene som ble brukt var tidligere støtte til kabelforankringen og ble under bygging av rasteplassen brukt videre som støttemur.