Tana bru: Forskjell mellom sideversjoner

Tana bru (vis kilde)

Sideversjonen fra 21. mai 2023 kl. 11:48

178 byte lagt til , 21. mai 2023

ingen redigeringsforklaring

Ane-Vera Nilsen (Ane-Vera)

38

redigeringer

@@ Linje 25: / Linje 25: @@
 == Historie ==
-Tanaelva har vært en viktig livsåre for befolkningen i området gjennom tiden, men å krysse Tanaelva har vært en utfordring. Tanaelva strekker seg fra Tanamunningen helt til [[Karasjok kommune|Karasjok]], med kildeelven i Karasjok blir den totale lengden 361 kilometer<ref>https://snl.no/Tanaelva Askheim, Svein: Tanaelva i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 13. april 2023</ref>.
+Tanaelva har vært en viktig livsåre for befolkningen i området gjennom tiden, men å krysse Tanaelva har vært en utfordring. Tanaelva strekker seg fra Tanamunningen helt til [[Karasjok kommune|Karasjok]], med kildeelven i Karasjok blir den totale lengden på elva 361 kilometer<ref>https://snl.no/Tanaelva Askheim, Svein: Tanaelva i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 13. april 2023</ref>.
-Over Tana elva gikk det ferger på flere plasser før en bro kom på plass.  I 1895 gikk det kabelferge for å krysse elva blant annet i [[Seida]] i Tana kommune <ref>https://open-eye-open-mind.com/2020/08/07/tana-bru-historisk-viktig/</ref>. Etter hvert kunne denne fergen ta med seg flere mindre kjøretøy. På vinteren ble elva islagt og man kunne dermed ferdes over isen. Den dag i dag er det en isvei i [[Polmak kommune|Polmak]] og en i [[Harrelv]] – [[Rustefjelbma]], begge i Tana kommune.
+Over Tana elva gikk det ferger på flere plasser før en bro kom på plass. I 1895 gikk det kabelferge for å krysse elva blant annet i [[Seida]] i Tana kommune <ref>https://open-eye-open-mind.com/2020/08/07/tana-bru-historisk-viktig/</ref>. Etter hvert kunne denne fergen ta med seg flere mindre kjøretøy. På vinteren ble elva islagt og man kunne dermed ferdes over isen. Den dag i dag er det en isvei i [[Polmak kommune|Polmak]] og en i [[Harrelv]] – [[Rustefjelbma]], begge i Tana kommune.
-I 1939 ble det byd en bukkebru over Tana elva, denne lå i Seida og bestod av trebukker. Navnet kommer av at brua bestod av bukker man la planker på<ref>https://digitaltmuseum.no/011012798091/den-forste-brua-over-tanaelva-1939</ref>. På grunn av klima forholdene måtte brua tas ned på høsten og sette opp igjen på våren. Dette på grunn av flom og isgang i elva, som kunne være voldsom og kraftig.
+I 1939 ble det bygd en bukkebru over Tana elva, denne lå i Seida og bestod av trebukker. Navnet kommer av at brua bestod av bukker man la planker på<ref>https://digitaltmuseum.no/011012798091/den-forste-brua-over-tanaelva-1939</ref>. På grunn av klima forholdene måtte brua tas ned på høsten og settes opp igjen på våren. Dette på grunn av flom og isgang i elva, som kunne være voldsom og kraftig og bukkebrua ville ikke tålt kreftene i elva.
 I 1939 vedtok Stortinget at det skulle være en sammenhengende vei gjennom Norge. Dermed ble det bevilget penger til bygging av en bru over Tana elva, byggingen av denne ble startet i 1940. Brua ble bygd lenger oppstrøms for Seida, i nærheten av der dagens tettsted Tanabru ligger. Da andre verdenskrig kom til Tana var det tyskerne som stod for ferdiggjøring av brua mellom 1943-1944 <ref>https://digitaltmuseum.no/0210111456700/tana-bru-etter-sprengningen-6-11-1944-tana-bru-ble-bygget-i-1941-1944-farbar</ref>. Ved slutten av krigen og som en del av "brente jords taktikk" ble brua sprengt av tyskerne som et forsøk på å stoppe russernes fremrykk. Brua ble sprengt fra side til side slik at den kollapset og lå i elva.
 [[Fil:GK-FV.0001239 (1).jpg|miniatyr|Her ser man Tana bru ligge i Tana elva etter sprengingen i 1944.]]
-Like etter krigens slutt begynte norske myndigheter gjenreisingen av infrastrukturen i Finnmark. Dermed ble det bevilget penger til bygging av en ny bru over Tana elva, som en del av gjenreisningen av Finnmark etter ned brenningen i 1944. Brua ble en kopi av den opprinnelige hengebrua fra 1939. Under byggingen av brua ble materialer av den forrige brua brukt. Senere på 1990-tallet ble rester av den sprengte brua hentet fra elva og brukt til å lage en skulptur i form av en stor fiskestang som stod ved siden av brua. Fiskestangen er ennå å finne ved den nyeste Tana bru.
+Like etter krigens slutt begynte norske myndigheter gjenreisingen av infrastrukturen i Finnmark. Dermed ble det bevilget penger til bygging av en ny bru over Tana elva, som en del av gjenreisningen av Finnmark etter ned brenningen i 1944. Brua ble en kopi av den opprinnelige hengebrua fra 1939. Under byggingen av brua ble materialer av den forrige brua brukt. Denne brua var smal og hadde begrensning på tillat aksellast. Brua ble åpnet for trafikk 1948 og ble revet i 2021. Senere på 1990-tallet ble rester av den sprengte brua hentet fra elva og brukt til å lage en skulptur i form av en stor fiskestang som stod ved siden av brua. Fiskestangen er ennå å finne ved den nyeste Tana bru.
 [[Fil:Fiskestang ved Tana Bru.jpg|miniatyr|Skulptur i form av fiskestang, lagd av rester fra brua som ble sprengt i 1944. Her ser man fiskestangen, med den nye brua i bakgrunnen.]]
 Den nye brua i Tana ligger like sør for der den gamle brua fra 1948 lå. Den gamle brua var smal og hadde restriksjoner på maksimal tillat aksellast.<ref>https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e6tanabru/nyhetsarkiv/tana- brukunst-av-ordforeren/</ref> Byggingen av den nye brua i Tana startet i 2016, og åpnet for trafikk i 2020. Den nye brua er en skråstagsbru, med sentrisk kabelplan og er 260 meter lang med et hovedspenn på 234 meter <ref>https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e6tanabru/ Statens vegvesen. (2021, 5.mai) ''E6 Tana bru''</ref>. Brua har asymmetriske tårn og høyden fra brufundamentet til det øverste tårnet er 95 meter<ref>https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e6tanabru/nyhetsarkiv/tana-brukunst-av-ordforeren/</ref>. Brua er lyssatt med 11.000 lys som kan styres digitalt<ref>https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e6tanabru/nyhetsarkiv/tana-brukunst-av-ordforeren/</ref>. Kostnadene for den nye brua ble beregnet til 578 millioner kroner. I lokalsamfunnet har det vært debatt om hvorvidt den gamle brua skulle bevares etter at den nye ble tatt i bruk. Det endte med at den gamle bru ble revet, men man skulle beholde kabelforankringen på østsiden<ref>https://www.vegvesen.no/om-oss/presse/aktuelt/lokalt/troms-og-finnmark/gamle-tana-bru-rives-ostre-kabelforankring-bevares/</ref>. I dag er det lagd en utsiktsplass på østsiden, der den tidligere brua startet. Under byggingen av denne rasteplassen ble stein fra den tidligere støttemuren brukt. [[Fil:Støttemur.jpg|miniatyr|Her ser man de gamle steinene fra brua bli brukt på nytt som støttemur for rasteplass ved den nye Tana Bru]]
-Steinene som ble brukt var tidligere støtte til kabelforankringen og ble under bygging av rasteplassen brukt videre som støttemur.
+Steinene som ble brukt var tidligere støttemur til kabelforankringen og ble under bygging av rasteplassen brukt videre som støttemur.
 == Fotnoter ==