38
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 25: | Linje 25: | ||
== Historie == | == Historie == | ||
Tanaelva har vært en viktig livsåre for befolkningen i området gjennom tiden, men å krysse Tanaelva har vært en utfordring. Tanaelva strekker seg fra Tanamunningen helt til [[Karasjok kommune|Karasjok]], med kildeelven i Karasjok blir den totale lengden på elva 361 kilometer<ref>https://snl.no/Tanaelva Askheim, Svein: Tanaelva i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 13. april 2023</ref>. | Tanaelva har vært en viktig livsåre for befolkningen i området gjennom tiden, men å krysse Tanaelva har vært en utfordring. Tanaelva strekker seg fra Tanamunningen helt til [[Karasjok kommune|Karasjok]], med kildeelven i Karasjok blir den totale lengden på elva 361 kilometer<ref>https://snl.no/Tanaelva Askheim, Svein: Tanaelva i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 13. april 2023</ref>. Brua knytter sammen E6, og er for Finnmark et krysningspunkt. Med byggingen av den nye brua fikk også kommunen sine første rundkjøringer. | ||
Over Tana elva gikk det ferger på flere plasser før en bro kom på plass. I 1895 gikk det kabelferge for å krysse elva blant annet i [[Seida]] i Tana kommune <ref>https://open-eye-open-mind.com/2020/08/07/tana-bru-historisk-viktig/</ref>. Etter hvert kunne denne fergen ta med seg flere mindre kjøretøy. På vinteren ble elva islagt og man kunne dermed ferdes over isen. Den dag i dag er det en isvei i [[Polmak kommune|Polmak]] og en i [[Harrelv]] – [[Rustefjelbma]], begge i Tana kommune. | Over Tana elva gikk det ferger på flere plasser før en bro kom på plass. I 1895 gikk det kabelferge for å krysse elva blant annet i [[Seida]] i Tana kommune <ref>https://open-eye-open-mind.com/2020/08/07/tana-bru-historisk-viktig/</ref>. Etter hvert kunne denne fergen ta med seg flere mindre kjøretøy. På vinteren ble elva islagt og man kunne dermed ferdes over isen. Den dag i dag er det en isvei i [[Polmak kommune|Polmak]] og en i [[Harrelv]] – [[Rustefjelbma]], begge i Tana kommune. | ||
Linje 38: | Linje 38: | ||
[[Fil:Fiskestang ved Tana Bru.jpg|miniatyr|Skulptur i form av fiskestang, lagd av rester fra brua som ble sprengt i 1944. Fiskestangen, med den nye brua i bakgrunnen.]] | [[Fil:Fiskestang ved Tana Bru.jpg|miniatyr|Skulptur i form av fiskestang, lagd av rester fra brua som ble sprengt i 1944. Fiskestangen, med den nye brua i bakgrunnen.]] | ||
Den nye brua i Tana ligger like sør for der den gamle brua fra 1948 lå. Den gamle brua var smal og hadde restriksjoner på maksimal tillat aksellast.<ref>https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e6tanabru/nyhetsarkiv/tana- brukunst-av-ordforeren/</ref> Byggingen av den nye brua i Tana startet i 2016, og åpnet for trafikk i 2020. Den nye brua er en skråstagsbru, med sentrisk kabelplan og er 260 meter lang med et hovedspenn på 234 meter <ref>https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e6tanabru/ Statens vegvesen. (2021, 5.mai) ''E6 Tana bru''</ref>. Brua har asymmetriske tårn og høyden fra brufundamentet til det øverste tårnet er 95 meter<ref>https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e6tanabru/nyhetsarkiv/tana-brukunst-av-ordforeren/</ref>. Brua er lyssatt med 11.000 lys som kan styres digitalt<ref>https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e6tanabru/nyhetsarkiv/tana-brukunst-av-ordforeren/</ref>. Kostnadene for den nye brua ble beregnet til 578 millioner kroner. I lokalsamfunnet har det vært debatt om hvorvidt den gamle brua skulle bevares etter at den nye ble tatt i bruk. Det endte med at den gamle bru ble revet, men man skulle beholde kabelforankringen på østsiden<ref>https://www.vegvesen.no/om-oss/presse/aktuelt/lokalt/troms-og-finnmark/gamle-tana-bru-rives-ostre-kabelforankring-bevares/</ref>. I dag er det lagd en utsiktsplass på østsiden, der den tidligere brua startet. Under byggingen av denne rasteplassen ble stein fra den tidligere støttemuren brukt. | Den nye brua i Tana ligger like sør for der den gamle brua fra 1948 lå. Den gamle brua var smal og hadde restriksjoner på maksimal tillat aksellast.<ref>https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e6tanabru/nyhetsarkiv/tana- brukunst-av-ordforeren/</ref> Byggingen av den nye brua i Tana startet i 2016, og åpnet for trafikk i 2020. Den nye brua er en skråstagsbru, med sentrisk kabelplan og er 260 meter lang med et hovedspenn på 234 meter <ref>https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e6tanabru/ Statens vegvesen. (2021, 5.mai) ''E6 Tana bru''</ref>. Brua har asymmetriske tårn og høyden fra brufundamentet til det øverste tårnet er 95 meter<ref>https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e6tanabru/nyhetsarkiv/tana-brukunst-av-ordforeren/</ref>. Brua har 22 midtstilte kabler, og bredt fortau. Brua er lyssatt med 11.000 lys som kan styres digitalt<ref>https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e6tanabru/nyhetsarkiv/tana-brukunst-av-ordforeren/</ref>. Kostnadene for den nye brua ble beregnet til 578 millioner kroner. I lokalsamfunnet har det vært debatt om hvorvidt den gamle brua skulle bevares etter at den nye ble tatt i bruk. Det endte med at den gamle bru ble revet, men man skulle beholde kabelforankringen på østsiden<ref>https://www.vegvesen.no/om-oss/presse/aktuelt/lokalt/troms-og-finnmark/gamle-tana-bru-rives-ostre-kabelforankring-bevares/</ref>. I dag er det lagd en utsiktsplass på østsiden, der den tidligere brua startet. Under byggingen av denne rasteplassen ble stein fra den tidligere støttemuren brukt. | ||
[[Fil:Begynnelsen av bruspennet til Tana bru 1966.jpg|miniatyr|Steinene fra denne støttemuren er blitt bevart og flyttet for å bli brukt som støttemur til utsiktsplass ved nye Tana bru.]] | [[Fil:Begynnelsen av bruspennet til Tana bru 1966.jpg|miniatyr|Steinene fra denne støttemuren er blitt bevart og flyttet for å bli brukt som støttemur til utsiktsplass ved nye Tana bru.]] | ||
[[Fil:Støttemur.jpg|miniatyr|De gamle steinene fra brua ble brukt på nytt som støttemur for rasteplass ved den nye Tana Bru]] | [[Fil:Støttemur.jpg|miniatyr|De gamle steinene fra brua ble brukt på nytt som støttemur for rasteplass ved den nye Tana Bru]] |
redigeringer