Tana bru: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 25: Linje 25:
== Historie ==
== Historie ==


Tanaelva har vært en viktig livsåre for befolkningen i området gjennom tiden, men å krysse Tanaelva har vært en utfordring. Tanaelva strekker seg fra Tanamunningen helt til [[Karasjok kommune|Karasjok]], med kildeelven i Karasjok blir den totale lengden på elva 361 kilometer<ref>https://snl.no/Tanaelva Askheim, Svein: Tanaelva i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 13. april 2023</ref>.
Tanaelva har vært en viktig livsåre for befolkningen i området gjennom tiden, men å krysse Tanaelva har vært en utfordring. Tanaelva strekker seg fra Tanamunningen helt til [[Karasjok kommune|Karasjok]], med kildeelven i Karasjok blir den totale lengden på elva 361 kilometer<ref>https://snl.no/Tanaelva Askheim, Svein: Tanaelva i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 13. april 2023</ref>. Brua knytter sammen E6, og er for Finnmark et krysningspunkt. Med byggingen av den nye brua fikk også kommunen sine første rundkjøringer.


Over Tana elva gikk det ferger på flere plasser før en bro kom på plass. I 1895 gikk det kabelferge for å krysse elva blant annet i [[Seida]] i Tana kommune <ref>https://open-eye-open-mind.com/2020/08/07/tana-bru-historisk-viktig/</ref>. Etter hvert kunne denne fergen ta med seg flere mindre kjøretøy. På vinteren ble elva islagt og man kunne dermed ferdes over isen. Den dag i dag er det en isvei i [[Polmak kommune|Polmak]] og en i [[Harrelv]] – [[Rustefjelbma]], begge i Tana kommune.  
Over Tana elva gikk det ferger på flere plasser før en bro kom på plass. I 1895 gikk det kabelferge for å krysse elva blant annet i [[Seida]] i Tana kommune <ref>https://open-eye-open-mind.com/2020/08/07/tana-bru-historisk-viktig/</ref>. Etter hvert kunne denne fergen ta med seg flere mindre kjøretøy. På vinteren ble elva islagt og man kunne dermed ferdes over isen. Den dag i dag er det en isvei i [[Polmak kommune|Polmak]] og en i [[Harrelv]] – [[Rustefjelbma]], begge i Tana kommune.  
Linje 38: Linje 38:
[[Fil:Fiskestang ved Tana Bru.jpg|miniatyr|Skulptur i form av fiskestang, lagd av rester fra brua som ble sprengt i 1944. Fiskestangen, med den nye brua i bakgrunnen.]]
[[Fil:Fiskestang ved Tana Bru.jpg|miniatyr|Skulptur i form av fiskestang, lagd av rester fra brua som ble sprengt i 1944. Fiskestangen, med den nye brua i bakgrunnen.]]


Den nye brua i Tana ligger like sør for der den gamle brua fra 1948 lå. Den gamle brua var smal og hadde restriksjoner på maksimal tillat aksellast.<ref>https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e6tanabru/nyhetsarkiv/tana- brukunst-av-ordforeren/</ref> Byggingen av den nye brua i Tana startet i 2016, og åpnet for trafikk i 2020. Den nye brua er en skråstagsbru, med sentrisk kabelplan og er 260 meter lang med et hovedspenn på 234 meter <ref>https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e6tanabru/ Statens vegvesen. (2021, 5.mai) ''E6 Tana bru''</ref>. Brua har asymmetriske tårn og høyden fra brufundamentet til det øverste tårnet er 95 meter<ref>https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e6tanabru/nyhetsarkiv/tana-brukunst-av-ordforeren/</ref>. Brua er lyssatt med 11.000 lys som kan styres digitalt<ref>https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e6tanabru/nyhetsarkiv/tana-brukunst-av-ordforeren/</ref>. Kostnadene for den nye brua ble beregnet til 578 millioner kroner. I lokalsamfunnet har det vært debatt om hvorvidt den gamle brua skulle bevares etter at den nye ble tatt i bruk. Det endte med at den gamle bru ble revet, men man skulle beholde kabelforankringen på østsiden<ref>https://www.vegvesen.no/om-oss/presse/aktuelt/lokalt/troms-og-finnmark/gamle-tana-bru-rives-ostre-kabelforankring-bevares/</ref>. I dag er det lagd en utsiktsplass på østsiden, der den tidligere brua startet. Under byggingen av denne rasteplassen ble stein fra den tidligere støttemuren brukt.
Den nye brua i Tana ligger like sør for der den gamle brua fra 1948 lå. Den gamle brua var smal og hadde restriksjoner på maksimal tillat aksellast.<ref>https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e6tanabru/nyhetsarkiv/tana- brukunst-av-ordforeren/</ref> Byggingen av den nye brua i Tana startet i 2016, og åpnet for trafikk i 2020. Den nye brua er en skråstagsbru, med sentrisk kabelplan og er 260 meter lang med et hovedspenn på 234 meter <ref>https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e6tanabru/ Statens vegvesen. (2021, 5.mai) ''E6 Tana bru''</ref>. Brua har asymmetriske tårn og høyden fra brufundamentet til det øverste tårnet er 95 meter<ref>https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e6tanabru/nyhetsarkiv/tana-brukunst-av-ordforeren/</ref>. Brua har 22 midtstilte kabler, og bredt fortau. Brua er lyssatt med 11.000 lys som kan styres digitalt<ref>https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e6tanabru/nyhetsarkiv/tana-brukunst-av-ordforeren/</ref>. Kostnadene for den nye brua ble beregnet til 578 millioner kroner. I lokalsamfunnet har det vært debatt om hvorvidt den gamle brua skulle bevares etter at den nye ble tatt i bruk. Det endte med at den gamle bru ble revet, men man skulle beholde kabelforankringen på østsiden<ref>https://www.vegvesen.no/om-oss/presse/aktuelt/lokalt/troms-og-finnmark/gamle-tana-bru-rives-ostre-kabelforankring-bevares/</ref>. I dag er det lagd en utsiktsplass på østsiden, der den tidligere brua startet. Under byggingen av denne rasteplassen ble stein fra den tidligere støttemuren brukt.
[[Fil:Begynnelsen av bruspennet til Tana bru 1966.jpg|miniatyr|Steinene fra denne støttemuren er blitt bevart og flyttet for å bli brukt som støttemur til utsiktsplass ved nye Tana bru.]]
[[Fil:Begynnelsen av bruspennet til Tana bru 1966.jpg|miniatyr|Steinene fra denne støttemuren er blitt bevart og flyttet for å bli brukt som støttemur til utsiktsplass ved nye Tana bru.]]
  [[Fil:Støttemur.jpg|miniatyr|De gamle steinene fra brua ble brukt på nytt som støttemur for rasteplass ved den nye Tana Bru]]
  [[Fil:Støttemur.jpg|miniatyr|De gamle steinene fra brua ble brukt på nytt som støttemur for rasteplass ved den nye Tana Bru]]