Tana bru
Tana bru ble åpnet i september 2020. Brua krysser Tanaelva som ligger i Tana kommune i Troms og Finnmark, og er en del av E6/E75. Rett ved brua ligger tettstedet Tanabru. Brua er en skråstagsbru, med sentrisk kabelplan og er 260 meter lang med et hovedspenn på 234 meter [1]
Historie
Tanaelva har vært en viktig livsåre for befolkningen i området gjennom tiden, men å krysse Tanaelva har vært en utfordring. Tanaelva strekker seg fra Tanamunningen helt til Karasjok, med kildeelven i Karasjok blir den totale lengden 361 kilometer[2].
Over Tana elva gikk det ferger på flere plasser før en bro kom på plass. I 1895 gikk det kabelferge for å krysse elva blant annet i Seida i Tana kommune [3]. Etter hvert kunne denne fergen ta med seg flere mindre kjøretøy. På vinteren ble elva islagt og man kunne dermed ferdes over isen, dette blir enda gjort den dag i dag, der det er en isvei i Polmak og en i Harrelv – Rustefjelbma, begge i Tana kommune.
- ↑ https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e6tanabru/ Statens vegvesen. (2021, 5.mai) E6 Tana bru
- ↑ https://snl.no/Tanaelva Askheim, Svein: Tanaelva i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 13. april 2023
- ↑ https://open-eye-open-mind.com/2020/08/07/tana-bru-historisk-viktig/
I 1939 ble det byd en bukkebru over Tana elva, denne lå i Seida og bestod av trebukker. På grunn av klima forholdene måtte brua tas ned på høsten og sette opp igjen på våren. Dette på grunn av flom og isgang i elva, som kunne være voldsom og kraftig.
I 1939 vedtok Stortinget at det skulle være en sammenhengende vei gjennom Norge. Dermed ble det bevilget penger til bygging av en bru over Tana elva, byggingen av denne ble startet i 1940. Brua ble bygd lenger oppstrøms for Seida, i nærheten av der dagens tettsted Tanabru ligger. Da andre verdenskrig kom til Tana var det tyskerne som stod for ferdiggjøring av brua mellom 1943-1944 [1]. Ved slutten av krigen og sommeren del av "brente jords taktikk" ble brua sprengt av tyskerne som et forsøk på å stoppe russernes fremrykk. Brua ble sprengt fra side til side slik at den kollapset og lå i elva.
Like etter krigens slutt begynte norske myndigheter gjenreisingen av infrastrukturen i Finnmark. Dermed ble det bevilget penger til bygging av en ny bru over Tana elva, som en del av gjenreisningen av Finnmark etter ned brenningen i 1944. Brua ble en kopi av den opprinnelige hengebrua fra 1939. Under byggingen av brua ble materialer av den forrige brua brukt. Senere på 1990-tallet ble rester av den sprengte brua hentet fra elva og ble brukt til å lage en skulptur i form av en stor fiskestang som stod ved siden av brua. Fiskestangen er ennå å finne ved den nyeste Tana bru.
Den nye brua i Tana ligger like sør for der den gamle brua fra 1948 lå. Den gamle brua var smal og hadde restriksjoner på maksimal tillat aksellast [2]. Byggingen av den nye brua i Tana startet i 2016, og åpnet for trafikk i 2020. Den nye brua er en skråstagsbru, med sentrisk kabelplan og er 260 meter lang med et hovedspenn på 234 meter [3]. Brua har asymmetriske tårn og høyden fra brufundamentet til det øverste tårnet er 95 meter[4]. Brua er lyssatt med 11.000 lys som kan styres digitalt[5]. Kostnadene for den nye brua ble beregnet til 578 millioner kroner.
- ↑ https://digitaltmuseum.no/0210111456700/tana-bru-etter-sprengningen-6-11-1944-tana-bru-ble-bygget-i-1941-1944-farbar
- ↑ https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e6tanabru/nyhetsarkiv/tana- brukunst-av-ordforeren/
- ↑ https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e6tanabru/ Statens vegvesen. (2021, 5.mai) E6 Tana bru
- ↑ https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e6tanabru/nyhetsarkiv/tana-brukunst-av-ordforeren/
- ↑ https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e6tanabru/nyhetsarkiv/tana-brukunst-av-ordforeren/