Tana historielag

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Tana historielag / Deanu historjásearvi i Tana kommune i Finnmark ble stiftet 20. november 1978 som Tana historie- og museumslag. Ved oppstarten var målsettingen for laget å få i stand et bygdetun i Tana. Laget ble liggende nede fra 1991 til 2006, da det ble reorganisert. Dagens navn ble vedtatt på årsmøtet 21. februar 2010. Laget utgir Tana-årboka.

Lagets formål er «å ivareta tidligere, nåværende og fremtidige kulturhistoriske verdier for nålevende og kommende slekter innenfor området som til enhver tid defineres som Tana kommune. Laget må dessuten ha et sideblikk mot våre områders tidligere politiske, administrative og geistlige tilhørighet.»

Medlemstallet var på det meste ca. 80. Etter reetableringa har det ligget jevnt på rundt 50.

Oppgaver

I samsvar med formålsparagrafen har laget til oppgave å informere og vekke interesse for historiske emner gjennom foredrag, ekskursjoner, møter, publiseringsarbeid og museumsvirksomhet. Historielaget vil styrke samarbeidet med museet ved aktivt å benytte museets samlinger og bidra til at disse blir lettere tilgjengelighet for publikum. Tana historielag arbeider for vern av minner om områdets kultur- og naturhistorie.

Hovedaktiviteten for laget har vært å utgi Tana-årboka/Deanu jahkegirji og Deanukáleanddar/Tanakalender. Laget markerer også spesielle historiske begivenheter, alene eller i samarbeid med andre. Tana historielag arrangerer åpne medlemsmøter med foredrag/kåserier om lokalhistoriske temaer.

Ledere

• Olav Johansen
• Steinar Pedersen
• Roy Olsen
• Interimstyrets leder 2006-2007 Gerd Åse Dervo
• 2007-2009: Hjørdis Pedersen
• 2010: Kjell Ballari
• 2011- 2015: Ingrid Smuk Rolstad
• 2016: Else Margrethe Utsi
• 2017: Arne Josvald Sabbasen
• 2018-2019: Hjørdis Pedersen

Andre viktige personer

Det er veldig mange som har bidratt, men det er noen personer som bør nevnes spesielt:

• Olav E. Johansen har vært med i redaksjonskomiteen for 13 av årbøkene som er utgitt, og har vært billedredaktør for de fleste.
• Gerd Åse Dervo har vært redaktør for 5 av årbøkene.
• Erna Fjelldahl har vært redaktør for 2 utgivelser.

Kjell Ballari, Andreas Njarga, Øystein Skille og Steinar Pedersen har også vært sentrale i historielaget. I arbeidet med Deanukaleanddar/ Tanakalender har Eli Rajala Lautz og Arne Josvald Sabbasen vært med i arbeidet med alle som er utgitt fra 2010 til 2020.

Publikasjoner

• 1979. Deatnu-Teno –Tana. Lokalhistorisk skrift.

Redaksjonskomite: Styret, som var leder Olav E. Johansen, nestleder og kass. Leif Johnsen, sekr.Steinar Pedersen, styremedl. Ragna Varsi og Liv Simonsen.

• 1981. Deatnu-Teno –Tana. Lokalhistorisk skrift. Redaktør: Olav E. Johansen.
• 1984. Deatnu-Teno –Tana. Lokalhistorisk skrift.

Redaksjonskomite: redaktør Olav E. Johansen, Kjell Ballari, Olaf Kollstrøm, Andreas Njarga, Liv Wenger, Gerd Sundelin, Iver Andreas Olsen, Inger Haldis Halvari og Børre Steinar Børresen.

• 1987 Deatnu-Teno –Tana. Lokalhistorisk skrift.

Redaksjonskomite: Redaktør Aage Solbakk, øvrige medlemmer, Steinar Pedersen, Johan Jernsletten.

• 1989 Deatnu-Teno –Tana. Lokalhistorisk skrift. Redaksjonskomite: Redaktør Øystein Skille, Kjell Ballari, Olav E. Johansen og Steinar

Pedersen.

• 1991 Deatnu-Teno –Tana. Lokalhistorisk skrift. Redaksjonskomite: Redaktør Øystein Skille, Kjell Ballari, Olav E. Johansen og Steinar

Pedersen.

• 2007. Tana-årboka/ Deanu jahkegirji. Redaksjonskomite: redaktør Gerd Åse Dervo, billedredaktør Olav E. Johansen, Kjell Ballari, Andreas Njarga, Wivian Johnsen og Reidun Aslaksen Måsø.
• 2008. Tana-årboka/ Deanu jahkegirji. Redaksjonskopmite: redaktør Gerd Åse Dervo, billedredaktør Olav E. Johansen, Kjell Ballari, Andreas Njarga og Elisabeth Arneng Varsi.
• 2009. Tana-årboka/ Deanu jahkegirji. Redaksjonskopmite: redaktør Gerd Åse Dervo, billedredaktør Olav E. Johansen, Kjell Ballari, Andreas Njarga og Elisabeth Arneng Varsi.

2010. Tana-årboka/ Deanu jahkegirji. Redaksjonskomite: redaktør Gerd Åse Dervo, billedredaktør Olav E. Johansen, Kjell Ballari og Andreas Njarga.

• 2011. Tana-årboka/ Deanu jahkegirji. Redaksjonskopmite: redaktør Gerd Åse Dervo, billedredaktør Olav E. Johansen, Inger

Haldis Ápmir, Terje Ellila og Wivian Johnsen.

• 2012. Tana-årboka/ Deanu jahkegirji. Redaksjonskomite: Wivian Johnsen, Øystein Hauge, Andreas Njarga, Arne Josvald

Sabbasen, Elin Sabbasen og Håvald Hansen.

• 2017. Tana-årboka/ Deanu jahkegirji. Redaksjonskomite: redaktør Erna Fjelldahl, billedredaktør Olav E. Johansen. Steinar Pedersen, Magnus Varsi, Jonny Wosniza og Elisabeth Erke.
• 2019. Tana-årboka/ Deanu jahkegirji. Redaksjonskomite: redaktør Erna Fjelldahl, billedredaktør Olav E. Johansen. Steinar

Pedersen, Magnus Varsi og Jonny Wosniza.

I 2015 ble boken TANA OG POLMAK 1944-1945 utgitt, ” Til minne om brenningen, raseringen, tvangsevakueringen ,rømmingen og frigjøringen høsten 1944”. Redaksjonskomite: Kjell Ballari, Steinar Pedersen, Dag Simonsen, Olav E. Johansen , Ole Einar Olsen og Elisabeth Erke.

Siden 2009 har også laget utgitt Deanukáleanddar/ Tanakalender. Redaksjonskomiteen for 2010 til 2016 kalenderen var Eli Rajala Lautz Arne JosvaldSabbasen, Øystein Hauge, Aage Solbakk og Hjørdis Pedersen. Redaksjonskomiteen for kalenderen 2017 til 2020 var Eli Rajala Lautz,leder, Arne Josvald Sabbasen,billedredaktør. Trine Samuelsen og Elisabeth Arneng Varsi. Eli Rajala Lautz har oversatt teksten på kalenderen til samisk.

Minnesmerke

Minnesmerket MUITO- ERINDRING laget av kunstneren Annelise Josefsen ble reist i Rustefjelbma «Til minne om brenningen, raseringen, tvangsevakueringen, rømmingen, og frigjøringen høsten 1944». Det ble avduket den 24. oktober 2014 i forbindelse med markeringen av at det var 70 år siden Tana og Polmak ble frigjort. Det ble en storstilt markering på kirkeplassen foran minnesmerket, med mange kunstneriske innslag. Markeringa ble avsluttet med festkonsert i Tana kirke.

I boka Tana og Polmak 1944-1945 har Kjell Ballari skrevet om hele prosessen med å få reist minnesmerket, mens Elisabeth Erke har skrevet om prosessen med avdukingsforestillingen.

De som var de mest sentrale personene for å få dette gjennomført, var:

• Ingrid Smuk Rolstad, leder for historielaget.
• Kjell Ballari, sekretær
• Dag finn Simonsen, konsulent for prosjektet.
• Frank Ingilæ, ordfører
• Elisabeth Erke , museumsleder og prosjektleder.
• Johny-Leo Jernsletten, direktør i Tana og Varanger museumssiida.
• Gisle Pettersen som har stått for grunnarbeidet og fundamenteringen, godt hjulpet

av Einar Hagalid.

Kilder og litteratur

• Opplysninger fra Tana historielag (Landslaget for lokalhistories kartlegging av historielagenes historie 2019).