291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
Årsakssammenhenger er helt sentralt i historiefaget. Vi forsøker ikke bare å forklare hva som har skjedd, men hvorfor det skjedde og hvilke konsekvenser det fikk. Det er derfor svært viktig å holde tunga rett i munnen når man beskriver årsakssammenhenger, slik at man unngår feilslutninger. En klassisker i historiefaget kommer fra en eksamensbesvarelse, der en student skrev at [[Menstadslaget]] førte til en radikalisering av norsk arbeiderklasse. Dette er i seg selv en logisk slutning: Det er ikke uvanlig at en dramatisk hendelse som dette fører til steilere fronter. Her det det to feil: For det første mangler man et sentral premiss: Norsk arbeiderklasse hadde i 1931 allerede blitt mer radikal, og dette er årsaken til at de var villige til å ty til vold på Menstad. For det andre er premisset om at det fant sted en radikalisering etter Menstadslaget ukorrekt; det generelle inntrykket er at Menstadslaget førte til moderasjon og besinnelse, noe vi kan lese ut fra det at vi i svært liten grad fikk liknende sammenstøt senere. Hadde det faktisk ført til radikalisering hadde vi hatt en rekke slike sammenstøt mellom streikende og myndigheter. | Årsakssammenhenger er helt sentralt i historiefaget. Vi forsøker ikke bare å forklare hva som har skjedd, men hvorfor det skjedde og hvilke konsekvenser det fikk. Det er derfor svært viktig å holde tunga rett i munnen når man beskriver årsakssammenhenger, slik at man unngår feilslutninger. En klassisker i historiefaget kommer fra en eksamensbesvarelse, der en student skrev at [[Menstadslaget]] førte til en radikalisering av norsk arbeiderklasse. Dette er i seg selv en logisk slutning: Det er ikke uvanlig at en dramatisk hendelse som dette fører til steilere fronter. Her det det to feil: For det første mangler man et sentral premiss: Norsk arbeiderklasse hadde i 1931 allerede blitt mer radikal, og dette er årsaken til at de var villige til å ty til vold på Menstad. For det andre er premisset om at det fant sted en radikalisering etter Menstadslaget ukorrekt; det generelle inntrykket er at Menstadslaget førte til moderasjon og besinnelse, noe vi kan lese ut fra det at vi i svært liten grad fikk liknende sammenstøt senere. Hadde det faktisk ført til radikalisering hadde vi hatt en rekke slike sammenstøt mellom streikende og myndigheter. | ||
En svært vanlig feil, som kanskje er mer vanlig blant politikere enn blant historikere, men som er noe man må være svært forsiktig med, er en sammenblanding av korrelasjon og kausasjon - på enklere norsk sammenfall og årsakssammenheng. Dette er kanskje en av de tankefeilene vi oftest gjør. Et underholdende eksempel på dette kan vi hente fra en spøkefull påstand som har gått mange runder på internett: Nedgangen i antall pirater er årsaken til økning i CO2-utslipp. Det beste beviset på dette er at det landet som i nyere tid har hatt flest pirater er Somalia, som er et av landene med lavest CO2-.utslipp i verden. Dette er selvsagt en bevisst feilslutning og et rent humorinnslag. Men i realiteten ser vi ofte dette. | En svært vanlig feil, som kanskje er mer vanlig blant politikere enn blant historikere, men som er noe man må være svært forsiktig med, er en sammenblanding av korrelasjon og kausasjon - på enklere norsk sammenfall og årsakssammenheng. Dette er kanskje en av de tankefeilene vi oftest gjør. Et underholdende eksempel på dette kan vi hente fra en spøkefull påstand som har gått mange runder på internett: Nedgangen i antall pirater er årsaken til økning i CO2-utslipp. Det beste beviset på dette er at det landet som i nyere tid har hatt flest pirater er Somalia, som er et av landene med lavest CO2-.utslipp i verden. Dette er selvsagt en bevisst feilslutning og et rent humorinnslag. Men i realiteten ser vi ofte dette, i noen tilfeller som bevisst manipulering, i andre som et resultat av ønsketenkning i forsvaret av en hypotese, og trolig oftest rett og slett som resultat av at man ikke har forstått sakens premisser godt nok. | ||