Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
'''[[Tanum (gård i Bærum)|Tanum]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune|Bærum]], med gårdnummer 45. Den er ut fra beliggenhet på toppen av [[Tanumåsen]], nær [[Middelalderkirker|middelalderkirken]] og navnet, en av sentrumsgårdene i Bærum. [[Ringi (gård i Bærum)|Ringi]], [[Haug (gård i Vestre Bærum)|Haug]] og [[Grini (gård i Vestre Bærum)|Grinigårdene]] kan være skilt ut fra Tanum. Navnet kommer av ''tun'' og ''heimr'', som kan tolkes til «inngjerdet jord». Tanum er altså den første gården i området som hadde fast bosetting med inngjerdet jord. Ved gården er det fra [[vikingtiden]] rundt 10 fredede [[gravhauger]], hvorav fire store. Da en av gravhaugene i 1907 ble utgravd til potetkjeller, ble det funnet et spinnehjul av kleberstein, en skafthulløks fra steinalderen, en ringspenne i bronse, leirkar og glassbeger av romersk opprinnelse fra 300-tallet m.m. Tanum kan ha vært et tidlig lokalpolitisk sentrum. Gården ble ikke avfolket ved [[Svartedauden]]. | '''[[Tanum (gård i Bærum)|Tanum]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune|Bærum]], med gårdnummer 45. Den er ut fra beliggenhet på toppen av [[Tanumåsen]], nær [[Middelalderkirker|middelalderkirken]] og navnet, en av sentrumsgårdene i Bærum. [[Ringi (gård i Bærum)|Ringi]], [[Haug (gård i Vestre Bærum)|Haug]] og [[Grini (gård i Vestre Bærum)|Grinigårdene]] kan være skilt ut fra Tanum. Navnet kommer av ''tun'' og ''heimr'', som kan tolkes til «inngjerdet jord». Tanum er altså den første gården i området som hadde fast bosetting med inngjerdet jord. Ved gården er det fra [[vikingtiden]] rundt 10 fredede [[gravhauger]], hvorav fire store. Da en av gravhaugene i 1907 ble utgravd til potetkjeller, ble det funnet et spinnehjul av kleberstein, en skafthulløks fra steinalderen, en ringspenne i bronse, leirkar og glassbeger av romersk opprinnelse fra 300-tallet m.m. Tanum kan ha vært et tidlig lokalpolitisk sentrum. Gården ble ikke avfolket ved [[Svartedauden]]. | ||
Tanum var en [[fullgård]]. Mesteparten av gården inngikk i [[Nesøygodset]]. En liten del av gården, kalt «Skismarka», ble eid av [[Asker prestegjeld|presteskapet i Asker]] og leid ut til [[Leilending|leilendinger]]. Den lå mellom Tanum og Ringi. Fra 1660 til 1670 lå Bærums tingstue på Tanum gård. Etter at Nesøygodset gikk over ende i 1663, ble Tanum i 1682 kjøpt opp av [[Bærums Verk]]. Brukeren Aksel Knudsen kjøpte hele Tanum gård i 1718. I 1730 solgte han den nordre halvparten av gården til Hans Håkonsen Jong, og fra da av har gården vært delt i Søndre og Nordre Tanum. | Tanum var en [[fullgård]]. Mesteparten av gården inngikk i [[Nesøygodset]]. En liten del av gården, kalt «Skismarka», ble eid av [[Asker prestegjeld|presteskapet i Asker]] og leid ut til [[Leilending|leilendinger]]. Den lå mellom Tanum og Ringi. Fra 1660 til 1670 lå Bærums tingstue på Tanum gård. Etter at Nesøygodset gikk over ende i 1663, ble Tanum i 1682 kjøpt opp av [[Bærums Verk]] ved [[Anna Felber (1634–1701)|Anna Krefting]]. Brukeren Aksel Knudsen kjøpte hele Tanum gård i 1718. I 1730 solgte han den nordre halvparten av gården til Hans Håkonsen Jong, og fra da av har gården vært delt i Søndre og Nordre Tanum. | ||
Tanumgårdene har skog i [[Vestmarka (Oslomarka)|Vestmarka]]. Begge Tanumgårdene [[Seter|setret]] først på Tanumsetervollen i Gupumarka, og senere til ca. 1905 på [[Grønland (Bærum)|Grønland seter]]. I 1826 hadde Tanumgårdene til sammen 480 dekar innmark, 6 hester, 24 kuer og 34 sauer. Nordre Tanums smie, badstu og ishus lå ca. 60 m nord for kirken, på østsiden av Tanumveien. Tanumgårdene [[Isdrift|skar is]] på [[Ståvivannet]] til ut i 1950-årene. Ishuset står ennå. Nord for kirkegården ligger «Kjerkesletta», hvor det på 1800-tallet var eksersering og paradeplass for rekrutter. Der har også vært stevneplass. På toppen av [[Tanumbakken]] står en stor fredet eik, kalt Krokeika. Den ble fredet som naturminne ved Kgl. res. 26. april 1962. | Tanumgårdene har skog i [[Vestmarka (Oslomarka)|Vestmarka]]. Begge Tanumgårdene [[Seter|setret]] først på Tanumsetervollen i Gupumarka, og senere til ca. 1905 på [[Grønland (Bærum)|Grønland seter]]. I 1826 hadde Tanumgårdene til sammen 480 dekar innmark, 6 hester, 24 kuer og 34 sauer. Nordre Tanums smie, badstu og ishus lå ca. 60 m nord for kirken, på østsiden av Tanumveien. Tanumgårdene [[Isdrift|skar is]] på [[Ståvivannet]] til ut i 1950-årene. Ishuset står ennå. Nord for kirkegården ligger «Kjerkesletta», hvor det på 1800-tallet var eksersering og paradeplass for rekrutter. Der har også vært stevneplass. På toppen av [[Tanumbakken]] står en stor fredet eik, kalt Krokeika. Den ble fredet som naturminne ved Kgl. res. 26. april 1962. | ||