Skribenter
87 027
redigeringer
(10 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Technische Hochschule Dresden.jpg|Høgskolens hovedbygning på Bismarckplatz. Bygningen var tegna av Rudolf Heyn.|Universitetsarkivet i Dresden.}} | {{thumb høyre|Technische Hochschule Dresden.jpg|Høgskolens hovedbygning på Bismarckplatz. Bygningen var tegna av Rudolf Heyn.|Universitetsarkivet i Dresden.}} | ||
{{thumb høyre|Trevare2.jpg|Strømmen Trævarefabrik i Skedsmo. Fabrikken ble grunnlagt i 1884 av Gabriel Kielland Hauge og Christen A. Segelcke, som begge hadde studert i Dresden.|Carl Normann (1910-åra)}} | {{thumb høyre|Trevare2.jpg|Strømmen Trævarefabrik i Skedsmo. Fabrikken ble grunnlagt i 1884 av Gabriel Kielland Hauge og Christen A. Segelcke, som begge hadde studert i Dresden.|Carl Normann (1910-åra)}} | ||
'''[[Technische Hochschule Dresden|Die Technische Hochschule Dresden]]''' (fra 1961: ''Technische Universität Dresden'') er en av de eldste tekniske høgskolene i Tyskland. Skolen i den [[Sachsen|sachsiske]] hovedstaden ble grunnlagt alt i 1828 som ''Technische Bildungsanstalt''. Fra 1870-åra fikk skolen mer karakter av en vitenskapelig høgskole, og det ble fra 1875 også mulig å studere arkitekturfag her. I likhet med de tekniske høgskolene i Wien, Graz og Stuttgart krevde skolen i Dresden at studentene skulle levere diplomarbeid. | '''[[Technische Hochschule Dresden|Die Technische Hochschule Dresden]]''' (fra 1961: ''Technische Universität Dresden'') er en av de eldste tekniske høgskolene i [[Tyskland]]. Skolen i den [[Sachsen|sachsiske]] hovedstaden ble grunnlagt alt i 1828 som ''Technische Bildungsanstalt''. Fra 1870-åra fikk skolen mer karakter av en vitenskapelig høgskole, og det ble fra 1875 også mulig å studere arkitekturfag her. I likhet med de tekniske høgskolene i Wien, Graz og Stuttgart krevde skolen i Dresden at studentene skulle levere diplomarbeid. | ||
I 1890 forandra skolen navn til ''Königlich Sächsische Technische Hochschule'', og studenttallet steig raskt. Mens det i 1890 var 308 personer som leste tekniske fag i Dresden, hadde tallet på studenter økt til 1007 i 1900. Av disse var det 232 utlendinger, deriblant flere nordmenn. Før Norge fikk sin egen tekniske høgskole (1910), var det en stor andel av ingeniør- og arkitekturstudentene som tok utdanning ved de anerkjente tyske skolene. I tillegg til Dresden var det mange nordmenn (i all hovedsak menn) som gikk på [[Technische Hochschule Berlin|den tekniske høgskolen i Berlin]]. Se også oversiktsartikkelen om [[Nordmenn med utdanning fra Tyskland|nordmenn med utdanning fra Tyskland]]. | I 1890 forandra skolen navn til ''Königlich Sächsische Technische Hochschule'', og studenttallet steig raskt. Mens det i 1890 var 308 personer som leste tekniske fag i Dresden, hadde tallet på studenter økt til 1007 i 1900. Av disse var det 232 utlendinger, deriblant flere nordmenn. Før Norge fikk sin egen tekniske høgskole (1910), var det en stor andel av ingeniør- og arkitekturstudentene som tok utdanning ved de anerkjente tyske skolene. I tillegg til Dresden var det mange nordmenn (i all hovedsak menn) som gikk på [[Technische Hochschule Berlin|den tekniske høgskolen i Berlin]]. Se også oversiktsartikkelen om [[Nordmenn med utdanning fra Tyskland|nordmenn med utdanning fra Tyskland]]. | ||
Linje 9: | Linje 9: | ||
{|class="sortable wikitable" | {|class="sortable wikitable" | ||
|- | |- | ||
! Navn | ! Navn | ||
! Tidsrom | ! Tidsrom | ||
! Studieretning | ! Studieretning | ||
Linje 22: | Linje 22: | ||
|–1915 | |–1915 | ||
|Elektroingeniør | |Elektroingeniør | ||
|Elektroingeniør ved | |Elektroingeniør ved Bjølvefossen, [[Carbidfabrikken i Odda]] og [[Arendal Smelteverk]]. | ||
|- | |- | ||
|[[Einar Engelstad]] (1876-1958) | |[[Einar Engelstad]] (1876-1958) | ||
Linje 28: | Linje 28: | ||
|Arkitektfag | |Arkitektfag | ||
|Arkitekt i Oslo, tegna bl.a. «Det engelske kvarter» i [[Pilestredet]] 88-98. | |Arkitekt i Oslo, tegna bl.a. «Det engelske kvarter» i [[Pilestredet]] 88-98. | ||
|- | |||
|[[Erling Finne (1891–1919)|Erling Finne]] | |||
|1915-1919 | |||
|Kjemi | |||
|Ble både diplomingeniør og dr. tech. ved Technische Hochschule Dresden. Døde ung. | |||
|- | |- | ||
|[[Kristian Golden (1872-1939)|Kristian Golden]] (1872-1939) | |[[Kristian Golden (1872-1939)|Kristian Golden]] (1872-1939) | ||
Linje 49: | Linje 54: | ||
|Industrileder, bl.a. direktør for A/S Norsk Aluminium Co. i Høyanger 1921-55. | |Industrileder, bl.a. direktør for A/S Norsk Aluminium Co. i Høyanger 1921-55. | ||
|- | |- | ||
|[[Hans Kristian Hygen ( | |[[Hans Kristian Hygen (1910–1987)|Hans Kristian Hygen]] (1910-1987) | ||
|1929-34/36 | |1929-34/36 | ||
|Ingeniørfag (kjemi), diplomeksamen, senere doktorgrad | |Ingeniørfag (kjemi), diplomeksamen, senere doktorgrad | ||
Linje 73: | Linje 78: | ||
|Kjemifag | |Kjemifag | ||
|Direktør for [[Bjølsen Valsemølle]], ordfører (H) i Kristiania 1920-22. | |Direktør for [[Bjølsen Valsemølle]], ordfører (H) i Kristiania 1920-22. | ||
|- | |||
|[[Oliver Møystad]] (1892–1956) | |||
|1920 | |||
|Ingeniør | |||
|Skogeier, [[Nasjonal Samling|NS]]-politiker, sjef for [[Statspolitiet]] og [[Hirden]] | |||
|- | |- | ||
|[[Jack Nielsen]] (1896-1981) | |[[Jack Nielsen]] (1896-1981) | ||
|1917 (eksamen) | |1917 (eksamen) | ||
|Ingeniørfag (kjemi) | |Ingeniørfag (kjemi) | ||
|Bryggerimester Christiania | |Bryggerimester [[Christiania Aktie-Ølbryggeri]] 1926-1931, driftsbestyrer ved Nora 1926-46, adm. dir. ved Aktiebryggeriet i Trondheim 1946-62. Norgesmester i tennis flere ganger. | ||
|- | |||
|[[Henrik Nissen (1888–1953)|Henrik Nissen]] (1888–1953) | |||
|1912–1914 | |||
|Arkitekt | |||
|Stor produksjon, særlig i Oslo/Aker | |||
|- | |- | ||
|[[Augustin Paus]] (1881-1945) | |[[Augustin Paus]] (1881-1945) | ||
Linje 93: | Linje 108: | ||
|Ingeniørfag | |Ingeniørfag | ||
|Grunnla i 1884 [[Strømmen Trævarefabrik]] sammen med Gabriel Kielland Hauge. | |Grunnla i 1884 [[Strømmen Trævarefabrik]] sammen med Gabriel Kielland Hauge. | ||
|- | |||
|[[Willy Simonsen]] (1913-2003) | |||
|1938 (eksamen) | |||
|Elektroingeniør | |||
|Industrigründer, en pioner innen norsk elektroindustri gjennom bedriften Simrad | |||
|- | |- | ||
|[[Thorvald Strøm]] (1858-1942) | |[[Thorvald Strøm]] (1858-1942) | ||
Linje 117: | Linje 137: | ||
[[Kategori:Utdanning i utlandet]] | [[Kategori:Utdanning i utlandet]] | ||
[[Kategori:Tyskland]] | [[Kategori:Tyskland]] | ||
[[Kategori:Sachsen]] | |||
{{bm}} |