291 440
redigeringer
m
Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «») |
||
| (8 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Teie hovedgård Tønsberg.jpg|Teie hovedgård|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}} | {{thumb|Teie hovedgård Tønsberg.jpg|Teie hovedgård|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}} | ||
{{thumb|Teie hovedgård, Tønsberg bryggeri, tyskerbrakker.jpg|Området rett etter [[Andre verdenskrig|krigen]], med Teie hovedgård og [[Tønsberg Bryggeri]] midt på bildet og [[tyskerbrakke]]ne til høyre. [[Kanalbrua (Tønsberg)|Kanalbrua]] til venstre.|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Vestfoldmuseene]]|1947}} | {{thumb|Teie hovedgård, Tønsberg bryggeri, tyskerbrakker.jpg|Området rett etter [[Andre verdenskrig|krigen]], med Teie hovedgård og [[Tønsberg Bryggeri]] midt på bildet og [[tyskerbrakke]]ne til høyre. [[Kanalbrua (Tønsberg)|Kanalbrua]] til venstre. [[Tønsberg Reperbane|Reperbanen]] rett utenfor høyre bildekant.|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Vestfoldmuseene]]|1947}} | ||
'''[[Teie hovedgård]]''', i dag adresse Banebakken 37, er en patrisiervilla som ligger på [[Nøtterøy]] ved kanalen i Tønsberg. Bygningen ble oppført i 1803 av skipper og reder [[Mathias Samuelsen Foyn (1756–1820)|Mathias Samuelsen Foyn]] (1756–1820) og er regnet som en av landets fineste bygninger i [[empirestil]] i murstein og er fredet. Den ble restaurert i 1955 av Tønsberg kommune til representasjons- og skolebygning og brukes i dag til kulturformål. | '''[[Teie hovedgård]]''', i dag adresse Banebakken 37, er en patrisiervilla som ligger på [[Nøtterøy]] ved kanalen i Tønsberg. Bygningen ble oppført i 1803 av skipper og reder [[Mathias Samuelsen Foyn (1756–1820)|Mathias Samuelsen Foyn]] (1756–1820) og er regnet som en av landets fineste bygninger i [[empirestil]] i murstein og er fredet. Den ble restaurert i 1955 av Tønsberg kommune til representasjons- og skolebygning og brukes i dag til kulturformål. | ||
I middelalderen var eiendommen [[kirkegods]] Oslo-biskopen hadde sommerresidens med kapell her. Det er funnet ruiner av et middelaldersk kapell | == Tidlig bruk == | ||
I middelalderen var eiendommen [[kirkegods]] Oslo-biskopen hadde sommerresidens med kapell her. Det er funnet ruiner av et middelaldersk kapell. | |||
Etter [[reformasjonen]] ble eiendommen eid av ulike handelsborgere, blant dem [[Anders Madsen (1609–1670)|Anders Madsen]] (1609–1670). | |||
== Foyn == | |||
I 1785 kjøpte Mathias Foyn gården sammen med faren Samuel Mathiasen Foyn (1727–1786) som imidlertid døde året etter. Mathias Foyn startet i 1795/1796 [[Tønsberg Reperbane|Teie Reperbane]] nede ved sjøen før han bygget hovedhuset, ferdigstilt i 1803. | |||
Ved [[folketellingen i 1865]] var hele 72 personer knyttet til gården, hvorav 36 på hovedbølet. Det er registert 54 kuer og 11 hester hjemmehørende på gården. | |||
== Tønsberg Bryggeri == | |||
Eiendommen ble i 1903 kjøpt av [[Tønsberg Bryggeri]] som selv ble skilt ut fra eiendommen da dette ble etablert i 1858. Dette kjøpet var første og fremst for å sikre nedbørsfeltet for vannforsyningen til bryggeriet og [[Teiedammene]] hvor bryggeriet [[Isskjæring|skar is]] til virksomheten. Men bryggeriets direktør [[Johan Gmeiner]] bodde på hovedgården med sin husholdning fra overtakelsen og til han sluttet i 1914. Da den såkalte Grorudledningen kom var ikke lenger bryggeriet avhengig av Teiedammene som vannforsyning, men fortsatte å skjære is der fram til etter [[Andre verdenskrig|krigen]]. | Eiendommen ble i 1903 kjøpt av [[Tønsberg Bryggeri]] som selv ble skilt ut fra eiendommen da dette ble etablert i 1858. Dette kjøpet var første og fremst for å sikre nedbørsfeltet for vannforsyningen til bryggeriet og [[Teiedammene]] hvor bryggeriet [[Isskjæring|skar is]] til virksomheten. Men bryggeriets direktør [[Johan Gmeiner]] bodde på hovedgården med sin husholdning fra overtakelsen og til han sluttet i 1914. Da den såkalte Grorudledningen kom var ikke lenger bryggeriet avhengig av Teiedammene som vannforsyning, men fortsatte å skjære is der fram til etter [[Andre verdenskrig|krigen]]. | ||
== Militært bruk == | |||
Eiedommen ble overtatt av staten som i 1917-1918 etablerte Teie ubåtstasjon på eiendommen. Hovedbygningen ble da brukt som kvarter for offiserene. Anlegget ble rekvirert av [[Wehrmacht|de tyske okkupasjonsstyrkene]] under [[andre verdenskrig]] som bygget ut det militære nærværet med en stor brakkeleir. | Eiedommen ble overtatt av staten som i 1917-1918 etablerte Teie ubåtstasjon på eiendommen. Hovedbygningen ble da brukt som kvarter for offiserene. Anlegget ble rekvirert av [[Wehrmacht|de tyske okkupasjonsstyrkene]] under [[andre verdenskrig]] som bygget ut det militære nærværet med en stor brakkeleir. | ||
== Kommunal bruk == | |||
Etter krigen overtok Tønsberg kommune eiendommen som hadde Tønsberg yrkesskole i brakkeleiren. | Etter krigen overtok Tønsberg kommune eiendommen som hadde Tønsberg yrkesskole i brakkeleiren. | ||
| Linje 16: | Linje 27: | ||
* [https://snl.no/Teie Teie] på ''[[Store norske leksikon]]'' | * [https://snl.no/Teie Teie] på ''[[Store norske leksikon]]'' | ||
* [https://digitaltmuseum.no/021229708975/teie-hovedgard Tete hovedgård] på ''[[Digitalt museum]]'' | * [https://digitaltmuseum.no/021229708975/teie-hovedgard Tete hovedgård] på ''[[Digitalt museum]]'' | ||
* [https://www.notteroyhistorielag.no/svend-foyn-og-notteroy/ Svend Foyn og Nøtterøy], [[Nøtterøy historielag]] | |||
* {{kulturminne|93917}} | * {{kulturminne|93917}} | ||
{{Artikkelkoord|59.25980|N|10.41289|Ø}} | {{Artikkelkoord|59.25980|N|10.41289|Ø}} | ||
[[Kategori:Bygninger fra 1800-åra]] | [[Kategori:Bygninger fra 1800-åra]] | ||
[[Kategori:Empirestil]] | [[Kategori:Empirestil]] | ||