Teie hovedgård: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»)
 
(7 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Teie hovedgård Tønsberg.jpg|Teie hovedgård|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}}
{{thumb|Teie hovedgård Tønsberg.jpg|Teie hovedgård|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}}
{{thumb|Teie hovedgård, Tønsberg bryggeri, tyskerbrakker.jpg|Området rett etter [[Andre verdenskrig|krigen]], med Teie hovedgård og [[Tønsberg Bryggeri]] midt på bildet og [[tyskerbrakke]]ne til høyre. [[Kanalbrua (Tønsberg)|Kanalbrua]] til venstre.|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Vestfoldmuseene]]|1947}}
{{thumb|Teie hovedgård, Tønsberg bryggeri, tyskerbrakker.jpg|Området rett etter [[Andre verdenskrig|krigen]], med Teie hovedgård og [[Tønsberg Bryggeri]] midt på bildet og [[tyskerbrakke]]ne til høyre. [[Kanalbrua (Tønsberg)|Kanalbrua]] til venstre. [[Tønsberg Reperbane|Reperbanen]] rett utenfor høyre bildekant.|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Vestfoldmuseene]]|1947}}
'''[[Teie hovedgård]]''', i dag adresse Banebakken 37, er en patrisiervilla som ligger på [[Nøtterøy]] ved kanalen i Tønsberg. Bygningen ble oppført i 1803 av skipper og reder [[Mathias Samuelsen Foyn (1756–1820)|Mathias Samuelsen Foyn]] (1756–1820) og er regnet som en av landets fineste bygninger i [[empirestil]] i murstein og er fredet. Den ble restaurert i 1955 av Tønsberg kommune til representasjons- og skolebygning og brukes i dag til kulturformål.
'''[[Teie hovedgård]]''', i dag adresse Banebakken 37, er en patrisiervilla som ligger på [[Nøtterøy]] ved kanalen i Tønsberg. Bygningen ble oppført i 1803 av skipper og reder [[Mathias Samuelsen Foyn (1756–1820)|Mathias Samuelsen Foyn]] (1756–1820) og er regnet som en av landets fineste bygninger i [[empirestil]] i murstein og er fredet. Den ble restaurert i 1955 av Tønsberg kommune til representasjons- og skolebygning og brukes i dag til kulturformål.


I middelalderen var eiendommen [[kirkegods]] Oslo-biskopen hadde sommerresidens med kapell her. Det er funnet ruiner av et middelaldersk kapell. Etter [[reformasjonen]] ble eiendommer eid av ulike handelsborgere, blant dem [[Anders Madsen (1609–1670)|Anders Madsen]] (1609–1670). Senere ble den kjøpt av familien Foyn (Føyn). Mathias Foyn hadde siden 1795/1796 drevet [[Tønsberg Reperbane|Teie Reperbane]] nede ved sjøen før han bygget hovedhuset.
== Tidlig bruk ==
I middelalderen var eiendommen [[kirkegods]] Oslo-biskopen hadde sommerresidens med kapell her. Det er funnet ruiner av et middelaldersk kapell.  


Etter [[reformasjonen]] ble eiendommen eid av ulike handelsborgere, blant dem [[Anders Madsen (1609–1670)|Anders Madsen]] (1609–1670).
== Foyn ==
I 1785 kjøpte Mathias Foyn gården sammen med faren Samuel Mathiasen Foyn (1727–1786) som imidlertid døde året etter. Mathias Foyn startet i 1795/1796 [[Tønsberg Reperbane|Teie Reperbane]] nede ved sjøen før han bygget hovedhuset, ferdigstilt i 1803.
Ved [[folketellingen i 1865]] var hele 72 personer knyttet til gården, hvorav 36 på hovedbølet. Det er registert 54 kuer og 11 hester hjemmehørende på gården.
== Tønsberg Bryggeri ==
Eiendommen ble i 1903 kjøpt av [[Tønsberg Bryggeri]] som selv ble skilt ut fra eiendommen da dette ble etablert i 1858. Dette kjøpet var første og fremst for å sikre nedbørsfeltet for vannforsyningen til bryggeriet og [[Teiedammene]] hvor bryggeriet [[Isskjæring|skar is]] til virksomheten. Men bryggeriets direktør [[Johan Gmeiner]] bodde på hovedgården med sin husholdning fra overtakelsen og til han sluttet i 1914. Da den såkalte Grorudledningen kom var ikke lenger bryggeriet avhengig av Teiedammene som vannforsyning, men fortsatte å skjære is der fram til etter [[Andre verdenskrig|krigen]].
Eiendommen ble i 1903 kjøpt av [[Tønsberg Bryggeri]] som selv ble skilt ut fra eiendommen da dette ble etablert i 1858. Dette kjøpet var første og fremst for å sikre nedbørsfeltet for vannforsyningen til bryggeriet og [[Teiedammene]] hvor bryggeriet [[Isskjæring|skar is]] til virksomheten. Men bryggeriets direktør [[Johan Gmeiner]] bodde på hovedgården med sin husholdning fra overtakelsen og til han sluttet i 1914. Da den såkalte Grorudledningen kom var ikke lenger bryggeriet avhengig av Teiedammene som vannforsyning, men fortsatte å skjære is der fram til etter [[Andre verdenskrig|krigen]].


== Militært bruk ==
Eiedommen ble overtatt av staten som i 1917-1918 etablerte Teie ubåtstasjon på eiendommen. Hovedbygningen ble da brukt som kvarter for offiserene. Anlegget ble rekvirert av [[Wehrmacht|de tyske okkupasjonsstyrkene]] under [[andre verdenskrig]] som bygget ut det militære nærværet med en stor brakkeleir.
Eiedommen ble overtatt av staten som i 1917-1918 etablerte Teie ubåtstasjon på eiendommen. Hovedbygningen ble da brukt som kvarter for offiserene. Anlegget ble rekvirert av [[Wehrmacht|de tyske okkupasjonsstyrkene]] under [[andre verdenskrig]] som bygget ut det militære nærværet med en stor brakkeleir.


== Kommunal bruk ==
Etter krigen overtok Tønsberg kommune eiendommen som hadde Tønsberg yrkesskole i brakkeleiren.
Etter krigen overtok Tønsberg kommune eiendommen som hadde Tønsberg yrkesskole i brakkeleiren.


Linje 16: Linje 27:
* [https://snl.no/Teie Teie] på ''[[Store norske leksikon]]''
* [https://snl.no/Teie Teie] på ''[[Store norske leksikon]]''
* [https://digitaltmuseum.no/021229708975/teie-hovedgard Tete hovedgård] på ''[[Digitalt museum]]''
* [https://digitaltmuseum.no/021229708975/teie-hovedgard Tete hovedgård] på ''[[Digitalt museum]]''
* [https://www.notteroyhistorielag.no/svend-foyn-og-notteroy/ Svend Foyn og Nøtterøy], [[Nøtterøy historielag]]
* {{kulturminne|93917}}
* {{kulturminne|93917}}


{{Artikkelkoord|59.25980|N|10.41289|Ø}}
{{Artikkelkoord|59.25980|N|10.41289|Ø}}
[[Kategori:Bygninger]]
 
[[Kategori:Bygninger fra 1800-åra]]
[[Kategori:Bygninger fra 1800-åra]]
[[Kategori:Empirestil]]
[[Kategori:Empirestil]]

Nåværende revisjon fra 1. jun. 2023 kl. 07:46

Teie hovedgård
Foto: Stig Rune Pedersen (2012).
Området rett etter krigen, med Teie hovedgård og Tønsberg Bryggeri midt på bildet og tyskerbrakkene til høyre. Kanalbrua til venstre. Reperbanen rett utenfor høyre bildekant.

Teie hovedgård, i dag adresse Banebakken 37, er en patrisiervilla som ligger på Nøtterøy ved kanalen i Tønsberg. Bygningen ble oppført i 1803 av skipper og reder Mathias Samuelsen Foyn (1756–1820) og er regnet som en av landets fineste bygninger i empirestil i murstein og er fredet. Den ble restaurert i 1955 av Tønsberg kommune til representasjons- og skolebygning og brukes i dag til kulturformål.

Tidlig bruk

I middelalderen var eiendommen kirkegods Oslo-biskopen hadde sommerresidens med kapell her. Det er funnet ruiner av et middelaldersk kapell.

Etter reformasjonen ble eiendommen eid av ulike handelsborgere, blant dem Anders Madsen (1609–1670).

Foyn

I 1785 kjøpte Mathias Foyn gården sammen med faren Samuel Mathiasen Foyn (1727–1786) som imidlertid døde året etter. Mathias Foyn startet i 1795/1796 Teie Reperbane nede ved sjøen før han bygget hovedhuset, ferdigstilt i 1803.

Ved folketellingen i 1865 var hele 72 personer knyttet til gården, hvorav 36 på hovedbølet. Det er registert 54 kuer og 11 hester hjemmehørende på gården.

Tønsberg Bryggeri

Eiendommen ble i 1903 kjøpt av Tønsberg Bryggeri som selv ble skilt ut fra eiendommen da dette ble etablert i 1858. Dette kjøpet var første og fremst for å sikre nedbørsfeltet for vannforsyningen til bryggeriet og Teiedammene hvor bryggeriet skar is til virksomheten. Men bryggeriets direktør Johan Gmeiner bodde på hovedgården med sin husholdning fra overtakelsen og til han sluttet i 1914. Da den såkalte Grorudledningen kom var ikke lenger bryggeriet avhengig av Teiedammene som vannforsyning, men fortsatte å skjære is der fram til etter krigen.

Militært bruk

Eiedommen ble overtatt av staten som i 1917-1918 etablerte Teie ubåtstasjon på eiendommen. Hovedbygningen ble da brukt som kvarter for offiserene. Anlegget ble rekvirert av de tyske okkupasjonsstyrkene under andre verdenskrig som bygget ut det militære nærværet med en stor brakkeleir.

Kommunal bruk

Etter krigen overtok Tønsberg kommune eiendommen som hadde Tønsberg yrkesskole i brakkeleiren.

I hovedhuset har det vært drevet undervisning, og den har rommet bystyresal. I dag brukes bygget til diverse kulturformål.

Kilder


Koordinater: 59.25980° N 10.41289° Ø