Teie hovedgård: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»
Ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»)
 
(4 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:
'''[[Teie hovedgård]]''', i dag adresse Banebakken 37, er en patrisiervilla som ligger på [[Nøtterøy]] ved kanalen i Tønsberg. Bygningen ble oppført i 1803 av skipper og reder [[Mathias Samuelsen Foyn (1756–1820)|Mathias Samuelsen Foyn]] (1756–1820) og er regnet som en av landets fineste bygninger i [[empirestil]] i murstein og er fredet. Den ble restaurert i 1955 av Tønsberg kommune til representasjons- og skolebygning og brukes i dag til kulturformål.
'''[[Teie hovedgård]]''', i dag adresse Banebakken 37, er en patrisiervilla som ligger på [[Nøtterøy]] ved kanalen i Tønsberg. Bygningen ble oppført i 1803 av skipper og reder [[Mathias Samuelsen Foyn (1756–1820)|Mathias Samuelsen Foyn]] (1756–1820) og er regnet som en av landets fineste bygninger i [[empirestil]] i murstein og er fredet. Den ble restaurert i 1955 av Tønsberg kommune til representasjons- og skolebygning og brukes i dag til kulturformål.


I middelalderen var eiendommen [[kirkegods]] Oslo-biskopen hadde sommerresidens med kapell her. Det er funnet ruiner av et middelaldersk kapell. Etter [[reformasjonen]] ble eiendommer eid av ulike handelsborgere, blant dem [[Anders Madsen (1609–1670)|Anders Madsen]] (1609–1670).  
== Tidlig bruk ==
I middelalderen var eiendommen [[kirkegods]] Oslo-biskopen hadde sommerresidens med kapell her. Det er funnet ruiner av et middelaldersk kapell.  


I 1785 kjøpte Mathias Foyn gården sammen med faren Samuel Mathiasen Foyn (1727–1786) som imidlertid døde året etter. Mathias Foyn startet i 1795/1796 [[Tønsberg Reperbane|Teie Reperbane]] nede ved sjøen før han bygget hovedhuset.
Etter [[reformasjonen]] ble eiendommen eid av ulike handelsborgere, blant dem [[Anders Madsen (1609–1670)|Anders Madsen]] (1609–1670).


== Foyn ==
I 1785 kjøpte Mathias Foyn gården sammen med faren Samuel Mathiasen Foyn (1727–1786) som imidlertid døde året etter. Mathias Foyn startet i 1795/1796 [[Tønsberg Reperbane|Teie Reperbane]] nede ved sjøen før han bygget hovedhuset, ferdigstilt i 1803.
Ved [[folketellingen i 1865]] var hele 72 personer knyttet til gården, hvorav 36 på hovedbølet. Det er registert 54 kuer og 11 hester hjemmehørende på gården.
== Tønsberg Bryggeri ==
Eiendommen ble i 1903 kjøpt av [[Tønsberg Bryggeri]] som selv ble skilt ut fra eiendommen da dette ble etablert i 1858. Dette kjøpet var første og fremst for å sikre nedbørsfeltet for vannforsyningen til bryggeriet og [[Teiedammene]] hvor bryggeriet [[Isskjæring|skar is]] til virksomheten. Men bryggeriets direktør [[Johan Gmeiner]] bodde på hovedgården med sin husholdning fra overtakelsen og til han sluttet i 1914. Da den såkalte Grorudledningen kom var ikke lenger bryggeriet avhengig av Teiedammene som vannforsyning, men fortsatte å skjære is der fram til etter [[Andre verdenskrig|krigen]].
Eiendommen ble i 1903 kjøpt av [[Tønsberg Bryggeri]] som selv ble skilt ut fra eiendommen da dette ble etablert i 1858. Dette kjøpet var første og fremst for å sikre nedbørsfeltet for vannforsyningen til bryggeriet og [[Teiedammene]] hvor bryggeriet [[Isskjæring|skar is]] til virksomheten. Men bryggeriets direktør [[Johan Gmeiner]] bodde på hovedgården med sin husholdning fra overtakelsen og til han sluttet i 1914. Da den såkalte Grorudledningen kom var ikke lenger bryggeriet avhengig av Teiedammene som vannforsyning, men fortsatte å skjære is der fram til etter [[Andre verdenskrig|krigen]].


== Militært bruk ==
Eiedommen ble overtatt av staten som i 1917-1918 etablerte Teie ubåtstasjon på eiendommen. Hovedbygningen ble da brukt som kvarter for offiserene. Anlegget ble rekvirert av [[Wehrmacht|de tyske okkupasjonsstyrkene]] under [[andre verdenskrig]] som bygget ut det militære nærværet med en stor brakkeleir.
Eiedommen ble overtatt av staten som i 1917-1918 etablerte Teie ubåtstasjon på eiendommen. Hovedbygningen ble da brukt som kvarter for offiserene. Anlegget ble rekvirert av [[Wehrmacht|de tyske okkupasjonsstyrkene]] under [[andre verdenskrig]] som bygget ut det militære nærværet med en stor brakkeleir.


== Kommunal bruk ==
Etter krigen overtok Tønsberg kommune eiendommen som hadde Tønsberg yrkesskole i brakkeleiren.
Etter krigen overtok Tønsberg kommune eiendommen som hadde Tønsberg yrkesskole i brakkeleiren.


Linje 22: Linje 31:


{{Artikkelkoord|59.25980|N|10.41289|Ø}}
{{Artikkelkoord|59.25980|N|10.41289|Ø}}
[[Kategori:Bygninger]]
 
[[Kategori:Bygninger fra 1800-åra]]
[[Kategori:Bygninger fra 1800-åra]]
[[Kategori:Empirestil]]
[[Kategori:Empirestil]]