Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
m
→Bakgrunn
mIngen redigeringsforklaring |
m (→Bakgrunn) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
I 1899 vedtok Stortinget at Staten skulle ha enerett til landets telegraf- og telefondrift, og det nye Telegrafverket overtok i årene etterpå private telebedrifter og -anlegg. Telegrafverket hadde etter hvert behov for et nytt hovedkontor, og etter en konkurranse ble oppdraget gitt til [[ | I 1899 vedtok Stortinget at Staten skulle ha enerett til landets telegraf- og telefondrift, og det nye Telegrafverket overtok i årene etterpå private telebedrifter og -anlegg. Telegrafverket hadde etter hvert behov for et nytt hovedkontor, og etter en konkurranse ble oppdraget gitt til [[Arnstein Arneberg]] og [[Magnus Poulsson]] i 1916. | ||
Pådriver for et nytt hovedkontor var telegrafdirektøren fra 1905, [[Thomas Thomassen Heftye]] (1860-1921), sønn av konsul og bankier [[Thomas Johannessen Heftye]]. Telegrafbygningen sto ferdig i 1924, men da hadde bygningen suksessivt blitt innflyttet og tatt i bruk fra 1922. Telegrafdirektør Heftye ble for øvrig drept i en togulykke ved åpningen av [[Dovrebanen]] i 1921, og fikk ikke oppleve ferdigstillelsen. | Pådriver for et nytt hovedkontor var telegrafdirektøren fra 1905, [[Thomas Thomassen Heftye]] (1860-1921), sønn av konsul og bankier [[Thomas Johannessen Heftye]]. Telegrafbygningen sto ferdig i 1924, men da hadde bygningen suksessivt blitt innflyttet og tatt i bruk fra 1922. Telegrafdirektør Heftye ble for øvrig drept i en togulykke ved åpningen av [[Dovrebanen]] i 1921, og fikk ikke oppleve ferdigstillelsen. | ||