Telegrafbygningen (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (pirk)
Linje 23: Linje 23:
Fil: Telegrafbygningen Oslo fasade 2012.jpg|Telegrafbygningens fasade mot Kongens gate. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: Telegrafbygningen Oslo fasade 2012.jpg|Telegrafbygningens fasade mot Kongens gate. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: Detalj Telegrafbygningen Oslo 2012 2.jpg|Riksvåpenet på fasaden til Telegrafbygningen. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: Detalj Telegrafbygningen Oslo 2012 2.jpg|Riksvåpenet på fasaden til Telegrafbygningen. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: Detalj Telegrafbygningen Oslo 2012.jpg|Oslos skytshelgen [[St. Hallvard]] på fasaden til telegrafbygningen. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: Detalj Telegrafbygningen Oslo 2012.jpg|Oslos skytshelgen [[St. Hallvard]] på fasaden til Telegrafbygningen. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
</gallery>
</gallery>



Sideversjonen fra 8. jan. 2013 kl. 07:40

Telegrafbygningen var ved ferdigstillelsen blant landets største bygninger.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Telegrafbygningen i Kvadraturen i Oslo, med adresse Kongens gate 21, er en monumentalbygning i nordisk nybarokk oppført for Telegrafverket. Den var blant landets største når den sto ferdig i 1924. Sammen med et tilbygg fra 1966 utgjør Telegrafbygningen et helt kvartal. Bygningen er tegnet av rådhusarkitektene Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson.

Bakgrunn

I 1899 vedtok Stortinget at Staten skulle ha enerett til landets telegraf- og telefondrift, og det nye Telegrafverket overtok i årene etterpå private telebedrifter og -anlegg. Telegrafverket hadde etter hvert behov for et nytt hovedkontor, og etter en konkurranse ble oppdraget gitt til Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson i 1916.

Pådriver for et nytt hovedkontor var telegrafdirektøren fra 1905, Thomas Thomassen Heftye (1860-1921), sønn av konsul og bankier Thomas Johannessen Heftye. Telegrafbygningen sto ferdig i 1924, men da hadde bygningen suksessivt blitt innflyttet og tatt i bruk fra 1922. Telegrafdirektør Heftye ble for øvrig drept i en togulykke ved åpningen av Dovrebanen i 1921, og fikk ikke oppleve ferdigstillelsen.

Bygningen og plassering i bybildet

Telegrafbygningens fasade mot Prinsens gate.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Telegrafbygningen fyller kvartalet Kongens gate – Prinsens gate – Nedre Slottsgate – Tollbugata. Den er i fire etasjer med tilbaketrukket overetasje, samt to etasjer under bakken. Fasaden er i tegl forblendet med prikkhamret labrador. Bygningen har smårutete vinduer, og har fasadedetaljer i sagastil. På fasaden finnes blant annet Riksvåpenet og Oslos skytshelgen St. Hallvard.

Den gamle ekspedisjonshallen for telefon og telegraf er monumental, med freskomalerier av Alf Rolfsen.

Telegrafbygningen fikk et tilbygg i 1966 (arkitekt Nils Holter). Dette er en hjørnebygning av armert betong med fasader av sorte betongelementer. Pr. 2013 brukes Telegrafbygningen av en rekke firmaer og etater, herunder Telenor, som videreførte det gamle Telegrafverkets virksomhet (men hovedkontoret ligger nå på Fornebu i Bærum).

Om valget av Arneberg og Poulssons utkast

I sin morgenutgave 15. oktober 1916 meldte Aftenposten følgende om valget av Arneberg og Poulsons utkast til ny Telegrafbygning, hvor det blant annet kom fram at telegrafdirektør Heftye i utgangspunktet ønsket et konkurrerende utkast:

Tomten til det nye telegraf- og telefonpalads paa hjørnet af Kongens og Prinsens gade (Prinsens gade 20 og Kongens gade 21) ryddiggjøres nu. Og reisningen af den nye bygning er nu forestaaende. Først igaar blev det imidlertid af Handelsdepartementet bestemt hvilket udkast det skal lægges til grund for opførelsen. De to afholdte arkitektkonkurrencer har stillet departementet valget mellem et udkast af arkitekterne Arneberg & Poulsson, anbefalet af juryens flertal, og et udkast af arkitekt Sverre anbefalet af juryens medlem, telegrafdirektør Heftye. I tilslutning til udtalelser fra flere instanser har departementet nu antaget førtsnævnte udkast. Det heder for øvrig, at planerene maa omarbeides og udvides, da det allerede nu – før byggverket er paabegynt – viser sig at det ved de tidligere konkurrencer er givet en for snever ramme. I løbet af den lange tid, forarbeiderne har taget, er udviklingen skudt forbi det maal, man fra først af satte sig.

Galleri

Kilder og referanser

  • Bruun, Ole Daniel: Arkitektur i Oslo. Kunnskapsforlaget 1999.
  • Mørch, Ole Morten: Arnstein Arneberg. Bastion forlag 2006.
  • Oslo byleksikon, 2000,