Skribenter
87 027
redigeringer
→Bakgrunn
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
I 1899 vedtok Stortinget at Staten skulle ha enerett til landets telegraf- og telefondrift, og det nye Telegrafverket overtok i årene etterpå private telebedrifter og -anlegg. Telegrafverket hadde etter hvert behov for et nytt hovedkontor, og etter en konkurranse ble oppdraget gitt til [[Arnstein Arneberg]] og [[Magnus Poulsson]] i 1916. | I 1899 vedtok Stortinget at Staten skulle ha enerett til landets telegraf- og telefondrift, og det nye Telegrafverket overtok i årene etterpå private telebedrifter og -anlegg. Telegrafverket hadde etter hvert behov for et nytt hovedkontor, og etter en konkurranse ble oppdraget gitt til [[Arnstein Arneberg]] og [[Magnus Poulsson]] i 1916. | ||
Pådriver for et nytt hovedkontor var telegrafdirektøren fra 1905, [[Thomas Thomassen Heftye]] (1860-1921), sønn av konsul og bankier [[Thomas Johannessen Heftye]]. Telegrafbygningen sto ferdig i 1924, men da hadde bygningen suksessivt blitt innflyttet og tatt i bruk fra 1922. Telegrafdirektør Heftye ble for øvrig drept i | Pådriver for et nytt hovedkontor var telegrafdirektøren fra 1905, [[Thomas Thomassen Heftye]] (1860-1921), sønn av konsul og bankier [[Thomas Johannessen Heftye]]. Telegrafbygningen sto ferdig i 1924, men da hadde bygningen suksessivt blitt innflyttet og tatt i bruk fra 1922. Telegrafdirektør Heftye ble for øvrig drept i [[Nidareidulykken|togulykke ved Nidareid]] ved åpningen av [[Dovrebanen]] i 1921, og fikk ikke oppleve ferdigstillelsen. | ||
== Bygningen og plassering i bybildet == | == Bygningen og plassering i bybildet == | ||