Telegrafbygningen (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

Ingen redigeringsforklaring
Linje 5: Linje 5:
I 1899 vedtok Stortinget at Staten skulle ha enerett til landets telegraf- og telefondrift, og det nye Telegrafverket overtok i årene etterpå private telebedrifter og -anlegg. Telegrafverket hadde etter hvert behov for et nytt hovedkontor, og etter en konkurranse ble oppdraget gitt til [[Arnstein Arneberg]] og [[Magnus Poulsson]] i 1916.
I 1899 vedtok Stortinget at Staten skulle ha enerett til landets telegraf- og telefondrift, og det nye Telegrafverket overtok i årene etterpå private telebedrifter og -anlegg. Telegrafverket hadde etter hvert behov for et nytt hovedkontor, og etter en konkurranse ble oppdraget gitt til [[Arnstein Arneberg]] og [[Magnus Poulsson]] i 1916.


Pådriver for et nytt hovedkontor var telegrafdirektøren fra 1905, [[Thomas Thomassen Heftye]] (1860-1921), sønn av konsul og bankier [[Thomas Johannessen Heftye]]. Telegrafbygningen sto ferdig i 1924, men da hadde bygningen suksessivt blitt innflyttet og tatt i bruk fra 1922. Telegrafdirektør Heftye ble for øvrig drept i en togulykke ved åpningen av [[Dovrebanen]] i 1921, og fikk ikke oppleve ferdigstillelsen.
Pådriver for et nytt hovedkontor var telegrafdirektøren fra 1905, [[Thomas Thomassen Heftye]] (1860-1921), sønn av konsul og bankier [[Thomas Johannessen Heftye]]. Telegrafbygningen sto ferdig i 1924, men da hadde bygningen suksessivt blitt innflyttet og tatt i bruk fra 1922. Telegrafdirektør Heftye ble for øvrig drept i [[Nidareidulykken|togulykke ved Nidareid]] ved åpningen av [[Dovrebanen]] i 1921, og fikk ikke oppleve ferdigstillelsen.


== Bygningen og plassering i bybildet ==
== Bygningen og plassering i bybildet ==
Skribenter
87 027

redigeringer