50 075
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (9 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
{{thumb|Kart Telemarkskanalen.jpg|Kart over kanalen med innsjøer og kanalanleggene avmerket.}} | {{thumb|Kart Telemarkskanalen.jpg|Kart over kanalen med innsjøer og kanalanleggene avmerket.}} | ||
<onlyinclude>{{thumb|Tokke, Bandak sydøstover mot Kviteseid fra Bandaksli brygge IMG 9852.JPG|[[Bandak]], den vestligste delen, sett fra [[Bandaksli]] mot [[Kviteseid]].|Siri Johannessen|2016}} | <onlyinclude>{{thumb|Tokke, Bandak sydøstover mot Kviteseid fra Bandaksli brygge IMG 9852.JPG|[[Bandak]], den vestligste delen, sett fra [[Bandaksli]] mot [[Kviteseid]].|Siri Johannessen|2016}} | ||
'''[[Telemarkskanalen]]''' er en vannvei mellom [[Skien]] og [[Dalen (Tokke)|Dalen]] i [[Telemark]]. Den ble anlagt i to etapper, først fra Skien til [[Norsjø]], og denne åpnet 1. mai 1861, mens strekningen fra Norsjø til [[Bandak]] ble anlagt mellom 1887 og 1892. Det er det største kanalanlegget i Norge, med en lengde på 105 km. Av dette er 22 km utbygd som kanal, mens resten er naturlige elver og innsjøer. Åtte sluser med tilsammen 18 kamre løfter båtene 72 meter i løpet av strekningen. Kanalanleggene eies av | '''[[Telemarkskanalen]]''' er en vannvei mellom [[Skien]] og [[Dalen (Tokke)|Dalen]] i [[Telemark]] (fra 1. januar 2020 i [[Vestfold og Telemark fylke]]). Den ble anlagt i to etapper, først fra Skien til [[Norsjø]], og denne åpnet 1. mai 1861, mens strekningen fra Norsjø til [[Bandak]] ble anlagt mellom 1887 og 1892. Det er det største kanalanlegget i Norge, med en lengde på 105 km. Av dette er 22 km utbygd som kanal, mens resten er naturlige elver og innsjøer. Åtte sluser med tilsammen 18 kamre løfter båtene 72 meter i løpet av strekningen. Kanalanleggene eies av fylkeskommunen. </onlyinclude> | ||
== Norsjø-Skienkanalen == | == Norsjø-Skienkanalen == | ||
Anleggsarbeidene med Norsjø-Skienkanalen ble påbegynt i [[1854]], mens arbeidene med slusene i [[Skien sluse|Skien]] og [[Løveid sluser|Løveid]] ble utført i 1860-1861 og var ferdig og klar til kanalen åpnet 1. mai [[1861]]. Det ene slusekammeret i Skien løfter rundt fem meter, | Anleggsarbeidene med Norsjø-Skienkanalen ble påbegynt i [[1854]], mens arbeidene med slusene i [[Skien sluse|Skien]] og [[Løveid sluser|Løveid]] ble utført i 1860-1861 og var ferdig og klar til kanalen åpnet 1. mai [[1861]]. Det ene slusekammeret i Skien løfter rundt fem meter opp til [[Hjellevannet]], og deretter gjennom [[Farelva]] hvor tre på Løveid løfter ytterligere 10,3 meter opp til [[Norsjø]] og forbinder denne med [[Bryggevannet]] og [[Skienselva]] i Skien, og dermed videre til [[Porsgrunn]] og [[Frierfjorden]] i [[Bamble kommune|Bamble]]. | ||
Over Norsjø er det også forbindelse til [[Heddalsvatnet]] og [[Notodden]]. Dette medfører at en kan seile med havgående fartøyer fra Frierfjorden til Notodden, og derfra videre med [[Tinnosbanen]] til [[Tinnsjø]] og [[Rjukanbanen]] til [[Rjukan]]. Tradisjonelt har man også omtalt denne vannveien over Norsjø som «Østkanalen». Dette er ikke kanal i betydningen av at løpet er kunstig menneskeskapt, da den er fri for sluser, men i betydningen av naturlige sund. | Over Norsjø er det også forbindelse til [[Heddalsvatnet]] og [[Notodden]]. Dette medfører at en kan seile med havgående fartøyer fra Frierfjorden til Notodden, og derfra videre med [[Tinnosbanen]] til [[Tinnsjø]] og [[Rjukanbanen]] til [[Rjukan]]. Tradisjonelt har man også omtalt denne vannveien over Norsjø som «Østkanalen». Dette er ikke kanal i betydningen av at løpet er kunstig menneskeskapt, da den er fri for sluser, men i betydningen av naturlige sund. | ||
== Bandak-Norsjøkanalen == | == Bandak-Norsjøkanalen == | ||
Bandak-Norsjøkanalen, eller Bandakkanalen ble anlagt mellom 1887 og 1892 og løfter 57 | Bandak-Norsjøkanalen, eller Bandakkanalen ble anlagt mellom 1887 og 1892 og løfter 57 meter opp fra [[Norsjø]] til [[Flåvatn]]. Den vakte stor internasjonal oppmerksomhet da den åpnet for sitt ingeniørarbeid, og kostet 3 millioner kroner (2018 tilsvarende rundt 230 millioner), dobbelt så mye som budsjettert da pengene ble bevilget i 1886. Leder for arbeidet var [[Gunnar Sætren]]. Året etter besøkte kong [[Oscar II]] og prins Eugen anlegget, og deres navnetrekk er inngravert i fjellet ved [[Vrangfoss sluser]], kanalens største anlegg. | ||
Kanalanlegget begynner i [[Norsjø]] ved [[Ulefoss]] med et [[Ulefoss sluser|sluseanlegg]] med tre kamre som løfter de rundt 11 meter opp Ulefossen. | Kanalanlegget begynner i [[Norsjø]] ved [[Ulefoss]] med et [[Ulefoss sluser|sluseanlegg]] med tre kamre som løfter de rundt 11 meter opp Ulefossen. | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
Kanalen ble viktig for industrien i Telemark, men fikk på sikt ikke fullt så stor betydning som man hadde tenkt seg. Transport på landjorda ble etterhvert billigere, først på grunn av jernbanen og senere ved hjelp av tungtransport på veinettet. | Kanalen ble viktig for industrien i Telemark, men fikk på sikt ikke fullt så stor betydning som man hadde tenkt seg. Transport på landjorda ble etterhvert billigere, først på grunn av jernbanen og senere ved hjelp av tungtransport på veinettet. | ||
{{thumb|MS Victoria.jpg|Den eldste turistbåten, [[M/S «Victoria»]] i [[Eidselva (Nome)|Eidselva]] ovenfor [[Vrangfoss sluser]].|Ulefoss Kulturarv}} | |||
[[Fløting|Tømmerfløtingen]] ble også mindre atraktiv da den krevde stort mannskap og lang transporttid, og før fløting måtte tømmeret barkes og tørkes. Stadig flere kjøpere ønsket etter hvert å motta ferskt, ubarket virke. I den nedre delen drev man imidlertid helt fram til 2006 med tømmerfløting, men etter nedleggelsen av [[Union Fabrikker]] i Skien opphørte dette. | [[Fløting|Tømmerfløtingen]] ble også mindre atraktiv da den krevde stort mannskap og lang transporttid, og før fløting måtte tømmeret barkes og tørkes. Stadig flere kjøpere ønsket etter hvert å motta ferskt, ubarket virke. I den nedre delen drev man imidlertid helt fram til 2006 med tømmerfløting, men etter nedleggelsen av [[Union Fabrikker]] i Skien opphørte dette. | ||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
== Dagens fartøyer == | == Dagens fartøyer == | ||
<onlyinclude>Trafikken på kanalen er nå knytta til turisme, enten med en av de tre turistbåtene [[M/S «Victoria»]] (1882), [[M/S «Henrik Ibsen»]] (1907) eller [[M/S «Telemarken»]], eller med småbåter.</onlyinclude> NRK sendte i 2012 programmet ''Telemarkskanalen - minutt for minutt'', der man fikk følge ei reise langs kanalen i sin helhet. | <onlyinclude>Trafikken på kanalen er nå knytta til turisme, enten med en av de tre turistbåtene [[M/S «Victoria»]] (1882), [[M/S «Henrik Ibsen»]] (1907) eller [[M/S «Telemarken»]] (1951), eller med småbåter.</onlyinclude> De tre turistbåtene eies og driftes av hvert sitt eierselskap, henholdsvis Skien Dalen Skipsselskap AS, Telemarkskanalen Skipsselskap A/S (tilknyttet [[Dalen hotell]]) og [[Norsjø hotell]], [[Akkerhaugen]]. | ||
NRK sendte i 2012 programmet ''Telemarkskanalen - minutt for minutt'', der man fikk følge ei reise langs kanalen i sin helhet. | |||
== Sluser == | == Sluser == | ||
Telemarkskanalen har tilsammen 18 sluser i åtte sluseanlegg. Slusene løfter totalt 72 | Telemarkskanalen har tilsammen 18 sluser i åtte sluseanlegg. Slusene løfter totalt 72 meter over havet. | ||
Alle slusekammerne har samme mål: lengde: 37,65 meter, bredde: 6,9 meter og dybde: 2,59 meter. | Alle slusekammerne har samme mål: lengde: 37,65 meter, bredde: 6,9 meter og dybde: 2,59 meter. | ||
| Linje 110: | Linje 112: | ||
[[Kategori:Tekniske og industrielle kulturminner]] | [[Kategori:Tekniske og industrielle kulturminner]] | ||
[[Kategori:Skiensvassdraget]] | [[Kategori:Skiensvassdraget]] | ||
[[Kategori:Telemark fylke]] | [[Kategori:Vestfold og Telemark fylke]] | ||
[[Kategori:Telemark]] | |||
[[Kategori:Kanaler]] | [[Kategori:Kanaler]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1854]] | [[Kategori:Etableringer i 1854]] | ||