Telemarkskanalen: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(62 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Telemarken 1995.jpg|M/S «Telemarken» er en av de tre båtene som frakter turister på Telemarkskanalen.|Anne Solfrid Nygård (1995)}}
{{thumb|Telemarken 1995.jpg|M/S «Telemarken» er en av de tre båtene som frakter turister på Telemarkskanalen.|Anne Solfrid Nygård (1995)}}
'''[[Telemarkskanalen]]''' er en vannvei mellom [[Skien]] og [[Dalen (Tokke)|Dalen]] i [[Telemark]]. Den ble påbegynt i 1854, og i 1861 sto Norsjø-Skienkanalen ferdig. Resten, kalt Bandak-Norsjøkanalen, ble anlagt mllom 1887 og 1892. Det er det største kanalanlegget i Norge, med en lengde på 105 km. Av dette er 22 km utbygd som kanal, mens resten er naturlige elver og innsjøer. Atten sluser løfter båtene 72 meter i løpet av strekningen. Kanalanleggene eies av [[Telemark|Telemark fylkeskommune]].
{{thumb|Kart Telemarkskanalen.jpg|Kart over kanalen med innsjøer og kanalanleggene avmerket.}}
<onlyinclude>{{thumb|Tokke, Bandak sydøstover mot Kviteseid fra Bandaksli brygge IMG 9852.JPG|[[Bandak]], den vestligste delen, sett fra [[Bandaksli]] mot [[Kviteseid]].|Siri Johannessen|2016}}
'''[[Telemarkskanalen]]''' er en vannvei mellom [[Skien]] og [[Dalen (Tokke)|Dalen]] i [[Telemark]] (fra 1. januar 2020 i [[Vestfold og Telemark fylke]]). Den ble anlagt i to etapper, først fra Skien til [[Norsjø]], og denne åpnet 1. mai 1861, mens strekningen fra Norsjø til [[Bandak]] ble anlagt mellom 1887 og 1892. Det er det største kanalanlegget i Norge, med en lengde på 105 km. Av dette er 22 km utbygd som kanal, mens resten er naturlige elver og innsjøer. Åtte sluser med tilsammen 18 kamre løfter båtene 72 meter i løpet av strekningen. Kanalanleggene eies av fylkeskommunen. </onlyinclude>


Kanalen var viktig for industrien i Telemark, men fikk på sikt ikke fullt så stor betydning som man hadde tenkt seg. Transport på landjorda ble etterhvert billigere, først på grunn av jernbanen og senere ved hjelp av tungtransport veinettet. I den nedre delen drev man helt fram til 2006 med tømmerfløting, men etter nedleggelsen av [[Union (Skien)|Union]] i Skien opphørte dette.
== Norsjø-Skienkanalen ==
Anleggsarbeidene med Norsjø-Skienkanalen ble påbegynt i [[1854]], mens arbeidene med slusene i [[Skien sluse|Skien]] og [[Løveid sluser|Løveid]] ble utført i 1860-1861 og var ferdig og klar til kanalen åpnet 1. mai [[1861]]. Det ene slusekammeret i Skien løfter rundt fem meter opp til [[Hjellevannet]], og deretter gjennom [[Farelva]] hvor tre Løveid løfter ytterligere 10,3 meter opp til [[Norsjø]] og forbinder denne med [[Bryggevannet]] og [[Skienselva]] i Skien, og dermed videre til [[Porsgrunn]] og [[Frierfjorden]] i [[Bamble kommune|Bamble]].  


Trafikken på kanalen er nå knytta til turisme, enten med en av de tre turistbåtene [[M/S «Victoria»]] (1882), [[M/S «Henrik Ibsen»]] (1907) eller [[M/S «Telemarken»]], eller med småbåter. NRK sendte i 2012 programmet ''Telemarkskanalen - minutt for minutt'', der man fikk følge ei reise langs kanalen i sin helhet.
Over Norsjø er det også forbindelse til [[Heddalsvatnet]] og [[Notodden]]. Dette medfører at en kan seile med havgående fartøyer fra Frierfjorden til Notodden, og derfra videre med [[Tinnosbanen]] til [[Tinnsjø]] og [[Rjukanbanen]] til [[Rjukan]]. Tradisjonelt har man også omtalt denne vannveien over Norsjø som «Østkanalen». Dette er ikke kanal i betydningen av at løpet er kunstig menneskeskapt, da den er fri for sluser, men i betydningen av naturlige sund.


'''Sluseoversikt:'''
== Bandak-Norsjøkanalen ==
Bandak-Norsjøkanalen, eller Bandakkanalen ble anlagt mellom 1887 og 1892 og løfter 57 meter opp fra [[Norsjø]] til [[Flåvatn]].  Den vakte stor internasjonal oppmerksomhet da den åpnet for sitt ingeniørarbeid, og kostet 3 millioner kroner (2018 tilsvarende rundt 230 millioner), dobbelt så mye som budsjettert da pengene ble bevilget i 1886. Leder for arbeidet var [[Gunnar Sætren]]. Året etter besøkte kong [[Oscar II]] og prins Eugen anlegget, og deres navnetrekk er inngravert i fjellet ved [[Vrangfoss sluser]], kanalens største anlegg.


Kanalanlegget begynner i [[Norsjø]] ved [[Ulefoss]] med et [[Ulefoss sluser|sluseanlegg]] med tre kamre som løfter de rundt 11 meter opp Ulefossen.
De naturlige, men regulerte innsjøene og elvestrekningene videre langs kanalen er [[Eidselva (Nome)|Eidselva]], [[Apalnesfjorden]], [[Straumen (Nome)|Straumen]], [[Flåvatn]], [[Fjågesundstraumen]], [[Kviteseidvatnet]], [[Sundkilen]], [[Strauman (Kviteseid)|Strauman]] og [[Bandak]].
De store innsjøene langs kanalen (Flåvatn, Kviteseidvatn og Bandak) kalles Vestvannene. Bandak-Nordsjøkanalen ble [[fredning|fredet]] 19. juni 2017.
== Betydning ==
Da kanalen ble bygget, var hensikten å transportere tømmer, folk og varer. I tillegg skulle kanalen fungere flomdempende, og skaffe vann til sagene i nedre del av vassdraget.
Kanalen ble viktig for industrien i Telemark, men fikk på sikt ikke fullt så stor betydning som man hadde tenkt seg. Transport på landjorda ble etterhvert billigere, først på grunn av jernbanen og senere ved hjelp av tungtransport på veinettet.
{{thumb|MS Victoria.jpg|Den eldste turistbåten, [[M/S «Victoria»]] i [[Eidselva (Nome)|Eidselva]] ovenfor [[Vrangfoss sluser]].|Ulefoss Kulturarv}}
[[Fløting|Tømmerfløtingen]] ble også mindre atraktiv da den krevde stort mannskap og lang transporttid, og før fløting måtte tømmeret barkes og tørkes. Stadig flere kjøpere ønsket etter hvert å motta ferskt, ubarket virke. I den nedre delen drev man imidlertid helt fram til 2006 med tømmerfløting, men etter nedleggelsen av [[Union Fabrikker]] i Skien opphørte dette.
Fire av slusedammene er bygget om til kraftverksdammer.
== Dagens fartøyer ==
<onlyinclude>Trafikken på kanalen er nå knytta til turisme, enten med en av de tre turistbåtene [[M/S «Victoria»]] (1882), [[M/S «Henrik Ibsen»]] (1907) eller [[M/S «Telemarken»]] (1951), eller med småbåter.</onlyinclude> De tre turistbåtene eies og driftes av hvert sitt eierselskap, henholdsvis Skien Dalen Skipsselskap AS, Telemarkskanalen Skipsselskap A/S (tilknyttet [[Dalen hotell]]) og [[Norsjø hotell]], [[Akkerhaugen]].
NRK sendte i 2012 programmet ''Telemarkskanalen - minutt for minutt'', der man fikk følge ei reise langs kanalen i sin helhet.
== Sluser ==
Telemarkskanalen har tilsammen 18 sluser i åtte sluseanlegg. Slusene løfter totalt 72 meter over havet.
Alle slusekammerne har samme mål: lengde: 37,65 meter, bredde: 6,9 meter og dybde: 2,59 meter.
{| class="wikitable" border="1" cellpadding="5" cellspacing="0"  
{| class="wikitable" border="1" cellpadding="5" cellspacing="0"  
!Sluse
!Sluse
Linje 13: Linje 41:
!Kammer
!Kammer
!Slusetid
!Slusetid
!Bilde
|-
|-
|[[Skien sluse]]
|[[Skien sluse]]
Linje 18: Linje 47:
|1 stk
|1 stk
|20 min
|20 min
|[[Fil:Skien sluse.jpg|80px]]
|-
|-
|[[Løveid sluse]]
|[[Løveid sluser]]
|10,3 m
|10,3 m
|3 stk
|3 stk
|35 min
|35 min
|[[Fil:8936 Parti fra Løveid kanal ved Skien - no-nb digifoto 20160405 00142 bldsa L KK0265.jpg|80px]]
|-
|-
|[[Ulefoss sluser]]
|[[Ulefoss sluser]]
Linje 28: Linje 59:
|3 stk
|3 stk
|40 min
|40 min
|[[Fil:9661 Parti ved Ulefos - no-nb digifoto 20160304 00076 bldsa L KK0155.jpg|80px]]
|-
|-
|[[Eidsfoss sluser]]
|[[Eidsfoss sluser]]
Linje 33: Linje 65:
|2 stk
|2 stk
|30 min
|30 min
|[[Fil:Eidsfos Lock, Telemarken (i.e, Telemark), Norway-LCCN2001700757.tif.jpg|80px]]
|-
|-
|[[Vrangfoss sluser]]
|[[Vrangfoss sluser]]
Linje 38: Linje 71:
|5 stk
|5 stk
|60 min
|60 min
|[[Fil:9657 Parti af Ulefos-Strengen, Kanal (Vrangfos) - no-nb digifoto 20160304 00084 bldsa L KK0163.jpg|80px]]
|-
|-
|[[Lunde sluse]]
|[[Lunde sluse]]
Linje 43: Linje 77:
|1 stk
|1 stk
|15 min
|15 min
|[[Fil:Lunde sluse.jpg|80px]]
|-
|-
|[[Kjeldal sluse]]
|[[Kjeldal sluse]]
Linje 48: Linje 83:
|1 stk
|1 stk
|15 min
|15 min
|[[Fil:Kjeldal sluse.jpg|80px]]
|-
|-
|[[Hogga sluser]]
|[[Hogga sluser]]
Linje 53: Linje 89:
|2 stk
|2 stk
|25 min
|25 min
|[[Fil:Hogga sluse.jpg|80px]]
|-
|-
|}
|}


== Arkivet etter Telemarkskanalene ==
== Arkivet etter Telemarkskanalene ==
{{thumb|No-nb digibok 2013111808064 0157 1.jpg|Kart over Telemarkskanalen|Sætherskar, Johs. (red.), ''Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon'', Bergen, 1949.}}
Arkivmaterialet etter de to anleggene Norsjø-Skienskanalen og Bandak-Norsjøkanalen er holdt samlet under navnet Telemarkskanalenes arkiv. De to anleggene hadde tidvis felles administrasjon og arkivdanning, og det er dels felles og dels separate arkivserier for de to virksomhetene. Arkivet dekker tidsrommet fra anleggsperiodens start i 1850-årene og frem til rundt 1980, og består av protokoller som møtebøker, journaler og kopibøker, dokumentpakker, kart, tegninger, profiler og foto. Kanaltrafikken er godt dokumentert og i arkivet er det detaljerte opplysninger om transport av passasjerer og ulike varesalg. Det er egne sluseprotokoller som har blitt ført fortløpende ved slusene, med opplysninger om skipene som passerte, eierne, skipperne og lastene. Arkivet er svært godt bevart og gir detaljert bilde av hvilken rolle kanalanleggene har spilt i nærings- og samfunnslivet.
Arkivmaterialet etter de to anleggene Norsjø-Skienskanalen og Bandak-Norsjøkanalen er holdt samlet under navnet Telemarkskanalenes arkiv. De to anleggene hadde tidvis felles administrasjon og arkivdanning, og det er dels felles og dels separate arkivserier for de to virksomhetene. Arkivet dekker tidsrommet fra anleggsperiodens start i 1850-årene og frem til rundt 1980, og består av protokoller som møtebøker, journaler og kopibøker, dokumentpakker, kart, tegninger, profiler og foto. Kanaltrafikken er godt dokumentert og i arkivet er det detaljerte opplysninger om transport av passasjerer og ulike varesalg. Det er egne sluseprotokoller som har blitt ført fortløpende ved slusene, med opplysninger om skipene som passerte, eierne, skipperne og lastene. Arkivet er svært godt bevart og gir detaljert bilde av hvilken rolle kanalanleggene har spilt i nærings- og samfunnslivet.


Arkivet er ved [[Statsarkivet i Kongsberg]], og er på lista over [[Norges dokumentarv]].  
Arkivet er ved [[Statsarkivet i Kongsberg]], og er på lista over [[Norges dokumentarv]].


==Kilder==
==Kilder==


* [http://snl.no/Telemarkskanalen Telemarkskanalen] i ''Store norske leksikon''
* [http://snl.no/Telemarkskanalen Telemarkskanalen] i ''[[Store norske leksikon]]''
* [https://www.nve.no/vann-vassdrag-og-miljo/nves-utvalgte-kulturminner/vassdragstekniske-anlegg/telemarkskanalen/ Telemarkskanalen], NVE
* [http://www.arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-04000000000344 Katalog over arkivmaterialet - Telemarkskanalenes arkiv]
* [http://www.arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-04000000000344 Katalog over arkivmaterialet - Telemarkskanalenes arkiv]
* [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Om-oss/Publikasjoner/Arkivmagasinet Arkivmagasinet 2/12 - Norges dokumentarv]
* [https://www.arkivverket.no/om-oss/vare-publikasjoner/arkivmagasinet Arkivmagasinet 2/12 - Norges dokumentarv]
* [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Kongsberg/Smakebiter-fra-arkivene/Norges-dokumentarv-Statsarkivet-i-Kongsberg/Telemarkskanalenes-arkiv Om Telemarkskanalenes arkiv på Statsarkivet i Kongsbergs hjemmesider]
* [https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/arkivverkets-julekalender-2018-24-arkiver-pa-24-dager/telemarkskanalenes-arkiv Om Telemarkskanalenes arkiv på Arkivverkets hjemmesider]
*[https://www.nrk.no/telemark/riksantikvaren-freder-bandakkanalen-1.13559451 Freder kanalen i jubileumsåret], nrk.no 15. juni 2017
* {{Kilde bok | forfatter=Thor Inge Rødseth og Tor Kjetil Gardåsen | utgivelsesår=1984 | tittel=Med gamle kart gjennom Skiens historie |side=129-130 |utgivelsessted=Skien | forlag=Selskapet for Skien Bys vel}} {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008090300001|side=132}}


[[Kategori:Telemarkskanalen|  ]]
[[Kategori:Telemarkskanalen|  ]]
[[Kategori:Telemark fylke]]
[[Kategori:Tekniske og industrielle kulturminner]]
[[Kategori:Skiensvassdraget]]
[[Kategori:Vestfold og Telemark fylke]]
[[Kategori:Telemark]]
[[Kategori:Kanaler]]
[[Kategori:Kanaler]]
[[Kategori:Etableringer i 1854]]
[[Kategori:Etableringer i 1854]]
[[Kategori:Tusenårssteder]]
[[Kategori:Tusenårssteder]]
[[Kategori:Telemarksarkivet]]
{{F2}}
{{bm}}