Terrorangrepet mot Regjeringskvartalet 22. juli 2011: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb høyre|Regjeringskvartalet Høyblokka 2003-01 flagg.JPG|Høyblokka sto i januar 2013 fortsatt tildekka etter den voldsomme bombeeksplosjonen. Åtte mennesker mistet livet i terroraksjonen mot Regjeringskvartalet.|Chris Nyborg (2013)}}

'''[[Terrorangrepet mot Regjeringskvartalet 22. juli 2011|Terrorangrepet mot Regjeringskvartalet]]''' den [[22. juli]] [[2011]] var et anslag mot [[Regjeringskvartalet]] i [[Oslo]]. En bombe ble sprengt på [[Einar Gerhardsens plass]] rett utenfor [[Høyblokka (Regjeringskvartalet)|Høyblokka]], som huset [[Statsministerens kontor]] og [[Justis- og beredskapsdepartementet|Justis- og politidepartementet]]. Også andre bygninger i området ble rammet av eksplosjonen. Åtte mennesker mistet livet i angrepet, og omkring 30 måtte ha umiddelbart medisinsk hjelp. Av disse var ni hardt skadet. Mer enn 200 ble skadet totalt sett, inkludert de som ble registrert i ettertid, men som ikke trengte medisinsk hjelp på stedt. Angrepet inngikk i en større plan, unnfanget og gjennomført av én enkelt person. I denne artikkelen drøftes angrepet på Regjeringskvartalet ut fra et lokalhistorisk perspektiv, hvilket vil si at den først og fremst handler om bygningene som ble skadet, og om hvordan angrepet påvirket områdets utseende og framtid. Andre sider ved terrorangrepene omtales i artikkelen [[terrorangrepene 22. juli 2011]] og i andre artikler som den lenker til.

Allerede lenge før angrepet hadde det vært snakk om bedre fysisk sikring av Regjeringskvartalet, i og med at dette var et mulig terrormål<ref>Jf. [http://www.plan-og-bygningsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/plan-%20og%20bygningsetaten%20(PBE)/Internett%20(PBE)/Dokumenter/Filer%20utlagte%20saker/Grubbegata_trafikkanalyse.pdf Kommunal rapport fra 2006 om stengningen av Grubbegata]</ref>. Dette hadde ikke blitt gjort, og området hadde derfor minimalt med sperringer og andre tiltak som kunne forhindre et terrorangrep.  

Mannen som senere tilsto og ble dømt for handlingene, Anders Behring Breivik, begrunnet angrepet med motstand mot multikulturalisme og islamisering. [[Arbeiderpartiet]] ble identifisert som hovedfienden, hvilket forklarer valget av regjeringsbygningene og [[AUF]]s sommerleir på [[Utøya]], som ble [[terrorangrepet på Utøya|angrepet]] senere samme dag. Det skjedde der et massedrap som savner sidestykke i norsk historie i fredstid.

Flere regjeringskontorer ble satt ut av spill. Lokalene til Statsministerens kontor, Justis- og politidepartementet, [[Nærings- og handelsdepartementet]], [[Olje- og Energidepartementet]], [[Helse- og omsorgsdepartementet]], [[Arbeids- og sosialdepartementet|Arbeidsdepartementet]], [[Finansdepartementet]] og [[Kunnskapsdepartementet]] kunne ikke benyttes før store opprydningsarbeider var gjort. Høyblokkas framtid er uviss, og det kan ende med at bygningen blir revet. [[R4]] ble også svært ødelagt, fordi sprengkraften traff denne bygningen direkte. Det brøt ut brann i begge disse bygningene. [[R5]] ble også skadet, men bygningen var delvis skjermet av Høyblokka, og den kunne derfor tas i bruk igjen etter opprydning og utskriftning av vinduer. Finansdepartementets bygning, [[Den gamle regjeringsbygningen]] fra [[1904]], fikk bare mindre skader selv om den ligger nær stedet hvor bomben gikk av.

Også bygninger utenfor Regjeringskvartalet ble skadet, deriblant [[VG-huset]], [[Høyesteretts hus]], [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]] og [[Deichmanske bibliotek]].  

Oslo Handelsstands Forening registrerte som nevnt over skader på rundt tusen butikker, og fryktet at enkelte risikerte konkurs fordi de ikke kunne drive butikken en periode.