Thamshavnbanen: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Thamshavnbanen lokomotiv 5 paa Loekken.jpg|Materiell ved [[Løkken stasjon]]|[[:commons:User:Arsenikk|Alasdair McLellan]]|2008}}
{{thumb|Thamshavnbanen lokomotiv 5 paa Loekken.jpg|Materiell ved [[Løkken stasjon]]|[[:commons:User:Arsenikk|Alasdair McLellan]]|2008}}
'''[[Thamshavnbanen]]''' er en [[jernbane]]strekning for gods- og persontrafikk mellom [[Løkken Verk]] i [[Meldal]] og [[Thamshavn]] i [[Orkdal]] kommune. Linjen ble opprettet som en gruvebane for å frakte svovelkis fra [[Løkken kobberverk|gruvene]] på [[Løkken Verk]] til utskipingshavnen i [[Thamshavn]]. Den var i drift fra [[1908]] til [[1974]], og ble drevet av Chr. Salvesen & Chr. Thams's Communications Aktieselskab.
'''[[Thamshavnbanen]]''' er en [[jernbane]]strekning for gods- og persontrafikk mellom [[Løkken Verk]] i [[Meldal]] og [[Thamshavn]] i [[Orkdal]] kommune. Linjen ble opprettet som en gruvebane for å frakte svovelkis fra [[Løkken kobberverk|gruvene]] på [[Løkken Verk]] til utskipingshavnen i [[Thamshavn]]. Den var i drift fra [[1908]] til [[1974]], og ble drevet av Chr. Salvesen & Chr. Thams's Communications Aktieselskab, på grunn det lange navnet blir det ofte omtalt som Salvesen & Thams.


Thamshavnbanen var Norges første elektriske jernbane i Norge med både gods-, post- og persontrafikk. Den 25,3 kilometer lange privateide banen var en av verdens første vekselstrømsjernbaner da den åpnet i 1908, og i dag drives banen som [[museum]]sbane og er verdens eldste vekselstrømsbane som fremdeles er i drift.  
Thamshavnbanen var Norges første elektriske jernbane i Norge med både gods-, post- og persontrafikk. Den 25,3 kilometer lange privateide banen var en av verdens første vekselstrømsjernbaner da den åpnet i 1908, og i dag drives banen som [[museum]]sbane og er verdens eldste vekselstrømsbane som fremdeles er i drift.  
Linje 10: Linje 10:
== Bakgrunn og etablering ==
== Bakgrunn og etablering ==
{{thumb|Bårdshaug.jpg|Hageselskap hos [[Christian Thams]] på [[Bårdshaug]] i forbindelse med åpningen av Thamshavnbanen 10. juli 1908.|[[Trøndelag Folkemuseum|Sverresborg Trøndelag Folkemuseum]]}}
{{thumb|Bårdshaug.jpg|Hageselskap hos [[Christian Thams]] på [[Bårdshaug]] i forbindelse med åpningen av Thamshavnbanen 10. juli 1908.|[[Trøndelag Folkemuseum|Sverresborg Trøndelag Folkemuseum]]}}
Da [[Christian Thams]] i [[1890-årene]] kom tilbake fra utlandet for å bli partner i farens virksomhet, slo han fast at det ikke var mulig å drive gruvene med manuelle lensepumper og besluttet å gå over til elektrisk drift av pumpene. Han fastslo også at tilgang til elektrisitet ville gjøre det mulig å drive banen elektrisk. Dette ble grunnlaget for industriell drift i gruvene på Løkken Verk og Thamshavnbanen ble grunnlagt for å frakte kobberkis fra Løkken til utskipningshavnen [[Thamshavn]] ved [[Orkdalsfjorden]].
I de opprinnelige planene, datert 4. februar 1904 lå det inne en elektrifisert bane med 750 mm sporvidde mellom Thamshavn og Svorkmo, med taubaner videre derfra til Løkken Verk og Dragset. Det ble forutsatt at jernbaneselskaper måtte være norskeide for å få konsesjon, men siden den ene halvparten av Salvesen & Thams var eid av Christian Salvesen i Leith i [[Skottland]], lå det i planene å opprette et nytt selskap for togdriften under navnet ''Orkla Jernbane Aktieselskab'', som konsesjonen skulle overføres til når banen stod ferdig. Likevel ble konsesjonen gikk til Salvesen & Thams den 1. mars 1904, men selskapet ble norskeid i desember samme år, da det ble datterselskap i det nyetablerte Orkla Grube-Aktiebolag (OGAB). Konsesjonen tillot elektrisk jernbane med sporvidde på 750 mm eller bredere.
Fra starten ble det også person- og godstransport på banen. Da banen ble åpnet av kong [[Haakon VII]] 1. juli 1908 var banen mellom Thamshavn og Svorkmo, men byggingen av banen mellom Svorkmo og Løkken Verk var allerede godt i gang og denne strekningen ble åpnet i 1910.


== Andre verdenskrig ==
== Andre verdenskrig ==
Skribenter
87 027

redigeringer