Skribenter
87 027
redigeringer
→Sabotasjeaksjoner
| Linje 42: | Linje 42: | ||
=== Sabotasjeaksjoner === | === Sabotasjeaksjoner === | ||
For å stoppe transporten ble banen ble utsatt for flere sabotasjeanslag under [[andre verdenskrig]]. | For å stoppe transporten ble banen ble utsatt for flere sabotasjeanslag under [[andre verdenskrig]]. De fleste av aksjonene ble ledet av løytnant [[Peter Deinboll]] i [[Kompani Linge]]. Han var oppvokst i Orkanger og var lokalkjent. I tillegg var faren Peter Blessing Deinboll sjef for de elektriske anleggene ved Orkla gruver, men måtte sammen med resten av familien flykte til Sverige i januar 1943. Faren fikk imidlertid ikke igjen stillingen ved Orkla gruver og familien ble klandret for sønnens ødeleggelser under krigen. Huset av overtatt av andre og innboet solgt. Først i 2003 fikk familien en beklagelse fra Orkla. | ||
==== Bårdshaug ==== | ==== Bårdshaug ==== | ||
Det første anslaget var mot omformer og koblingsstasjonen på Bårdshaug kl | Det første anslaget var mot omformer- og koblingsstasjonen på Bårdshaug kl 05:00 om morgenen 4. mai 1942. Aksjonen ble gjennoomført av Peter Deinboll, Torleif Grong og Per Getz. Omformervakten ble overfalt, bedøvet og brakt i sikkerhet for eksplosjonen hvor de to største omformeraggregatene ble ødelagte, selve hallen ble jevnet med jorden og koblingsstasjonen sterrkt sladet. Bare et lite omformeraggregat overlevde, men dette var for lite til å elevere strøm til kislokomotivene, og kun person- og vartrafikken ble opprettholdt. 26. mai ble deler av listransporten gjenopprettet, først fra slutten av juli var kistransporten tilbake til normal kjøreplan, men helt fram til november var det med redusert vekt. | ||
En årsak til at kjøringen kom såpass raskt igang igjen, var at man hadde en omformer på lager, og en tidligere omformer som ble solgt på 1920-tallet ble kjøpt tilbake, samt at transformatorer ble lånt fra gruven. Men det måtte bygges en ny bygning, og i mellomtifden var det vanskelig å drifte anlegget. Først 2. februar 1943, ni | En årsak til at kjøringen kom såpass raskt igang igjen, var at man hadde en omformer på lager, og en tidligere omformer som ble solgt på 1920-tallet ble kjøpt tilbake, samt at transformatorer ble lånt fra gruven. Men det måtte bygges en ny bygning, og i mellomtifden var det vanskelig å drifte anlegget. Først 2. februar 1943, ni måneder etter anlaget, var banen tilbake til full, normalt drift. | ||
==== Lokomotivene ==== | ==== Lokomotivene ==== | ||
{{thumb|Sprengt lokomotiv på Skabo.jpg| ASEA lokomotiv nr. 8 tilhørende Thamshavnbanen sprengt i sabotasjeaksjon på [[Skabo Jernbanevognfabrik]] 13. september 1944.|Orkla Industrimuseum}} | {{thumb|Sprengt lokomotiv på Skabo.jpg| ASEA lokomotiv nr. 8 tilhørende Thamshavnbanen sprengt i sabotasjeaksjon på [[Skabo Jernbanevognfabrik]] 13. september 1944.|Orkla Industrimuseum}} | ||
Angrepet mot Bårdhaug synliggjorde banens sårbarhet og at denne var et krigsmål. Lokomotivene var utsatt, og selskapet leide inn damplokomotiver fra Tyskland for å ha flere driftsalternativer. De første månedene sto de kun som reservemateriell. Det neste anslaget var imdlertid mot et fraktefartøy på [[Thamshavn]] 25. februar 1943, dette ble imidlertid flyttet før detoningen og gjorde slik ikke alvorlig skade. | Angrepet mot Bårdhaug synliggjorde banens sårbarhet og at denne var et krigsmål. Lokomotivene var utsatt, og selskapet leide inn damplokomotiver fra Tyskland for å ha flere driftsalternativer. De første månedene sto de kun som reservemateriell. Det neste anslaget var imdlertid mot et fraktefartøy på [[Thamshavn]] 25. februar 1943, dette ble imidlertid flyttet før detoningen og gjorde slik ikke alvorlig skade. Denne aksjonen ble gjennomført av Peter Deinboll, Bjørn Pedersen og Olav Sættem. | ||
Kl 03:00 31. oktober 1943 ble lokomotiver sprengt på [[Thamshavn stasjon]], [[Orkanger stasjon]] og [[Løkken stasjon]]. I tillegg ble vogner og vognremisser skadet. Disse aksjonene ble gjennomført av Peter Deinboll, Torfinn Bjørnås, Arne Hægstad, Paal Skjærpe, Odd Nilsen, Aasmund Wisløff og Leif Brønn. Lokomotivet på Orkanger, ASEA lokomotiv nr. 8 måtte sendes til [[Skabo Jernbanevognfabrik]] på [[Skøyen (strøk)|Skøyen]] i [[Aker herred|Aker]] utenfor [[Oslo]] for reparasjon. | |||
Dette reduserte banens kapasitet betydelig, og medførte at det var bare et elektrisk kislokomotiv og et elektrisk skiftelokommotiv til disposisjon. De innleide tyske reservelokomotivene ble da satt i drift, men var imidlertid ikke tilstrekkelig sterke og det ble hentet inn ytterligere to damplokomotiv fra Tyskland, som ankom i mai og juni 1944. | Dette reduserte banens kapasitet betydelig, og medførte at det var bare et elektrisk kislokomotiv og et elektrisk skiftelokommotiv til disposisjon. De innleide tyske reservelokomotivene ble da satt i drift, men var imidlertid ikke tilstrekkelig sterke og det ble hentet inn ytterligere to damplokomotiv fra Tyskland, som ankom i mai og juni 1944. | ||
Allerede tre uker senere, 20. november var det et nytt anslag mot Løkken stasjon, da transformatoren på en | Allerede tre uker senere, 20. november var det et nytt anslag mot Løkken stasjon, da transformatoren på en motorpasasjervogn ble ødelagt. Aksjonen ble gjennomført av Peter Deinboll, Torfinn Bjørnås, Arne Hægstad, Paal Skjærpe, Odd Nilsen (drept, ladning gikk av for tidlig) , Aasmund Wisløff og Leif Brønn. Transformatoren ble imidlertid raskt reparert. Mens det 9. mai 1944 var det en sprengning mot det siste kislokomotivet mellom Svorkmo og Øyum. Det lot seg reparere, men allerede 1. juni ble den siste motorpassasjervognen totalskadd. Da satt banen igjen med bare et elektrisk skifterlokomotiv og de tyske damplokomotivene. Begge disse siste aksjonene ble gjennomført av Torfinn Bjørnås, Arne Hægstad og Aasmund Wisløff. | ||
13. september 1944 skulle ASEA lokomotiv nr. 8 sendes tilbake fra Skabo etter nesten et års fravær, men ble sprengt på Skabo natten før forsendelsen, og videre reparasjoner ble oppgitt. | |||
=== Tyske mottiltak === | === Tyske mottiltak === | ||