Thamshavnbanen: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>'''[[Thamshavnbanen]]''' er en [[jernbane]]strekning for gods- og persontrafikk mellom [[Løkken Verk]] i [[Meldal]] og [[Thamshavn]] i [[Orkdal]] kommune. Linjen ble opprettet som en gruvebane for å frakte svovelkis fra [[Løkken kobberverk|gruvene]] på [[Løkken Verk]] til utskipingshavnen i [[Thamshavn]]. Den var i drift fra [[1908]] til [[1974]], og ble drevet av Chr. Salvesen & Chr. Thams's Communications Aktieselskab, på grunn det lange navnet blir det ofte omtalt som Salvesen & Thams.

Det første anslaget var mot omformer- og koblingsstasjonen på Bårdshaug kl 05:00 om morgenen 4. mai 1942. Denne aksjonen var en medvirkende årsak til at [[Unntakstilstanden i Midt-Norge 1942|unntakstilstanden i Midt-Norge samme høst]] ble innført. Aksjonen ble gjennomført av Peter Deinboll, Torleif Grong og Per Getz. Omformervakten ble overfalt, bedøvet og brakt i sikkerhet for eksplosjonen hvor de to største omformeraggregatene ble ødelagte, selve hallen ble jevnet med jorden og koblingsstasjonen sterkt sladet. Bare et lite omformeraggregat overlevde, men dette var for lite til å elevere strøm til kislokomotivene, og kun person- og varetrafikken ble opprettholdt. 26. mai ble deler av kistransporten gjenopprettet, først fra slutten av juli var kistransporten tilbake til normal kjøreplan, men helt fram til november var det med redusert vekt.

Som følge av sabotasjeaksjonene mot banen bygget [[Wehrmacht|den tyske okkupasjonsmakten]] også [[Klinghåmmårtunnelen]] som er banens eneste tunnel i de bratte og skogkledte Klingliene ned mot Svorkmo. Den går gjennom et bratt fjellparti i Klingliene, Klinghåmmår’n og er 151 meter lang, slik at banen unngikk det eksponerte delen av den opprinnelige traseen og de krappe kurvene rundt Klinghåmmår’n. Disse kurvene var også for krappe til normalspor. De driftsansvarlige ved banen klaget imidelrtid på at det tyske anleggsarbeidet satte banens sikkerhet i fare, både på grunn av ising etter mye tråkk i sporet under arbeidene og oppstabling av utskutt stein for nærme sporet.

Arbeidet ble utført av ordinære tyske arbeidere, såkalte pionerer, samt polske og jugoslaviske krigsfanger, samt norske politiske fanger. De tilsammen rundt 800 arbeiderne utførte utbedringsrabeider over hele linjen og var innlosjert i leire på [[Bårdshaug holdeplass|Bårdshaug]] og [[Fannrem]] og ble kjørt med tog til de ulike arbeidsstedene.

Den tyske opprusting av banen med et tredje spor ble avsluttet samtidig med at krigen var over. Personell fra [[Norges Statsbaner|NSB]] fjernet det tredje sporet da disse skinnene var tatt fra diverse NSB-lagre og var svært påtrengt til reparasjoner og utbedring av NSBs eget banenett etter at dette var nedslitt etter krigen. Paralelt med  oppryddingen av sporene, var også reparasjon av kjøremateriellet. Fra 17. juni 1945 hadde banen igjen to elektriske lokomotiver i drift og persontrafikken kunne gjenopptas som tidligere. Kistogene ble den første perioden kjørt med damplokomotiv, det første elektriske kislokomotivet ble satt tilbake i drift 4. mars 1946, og det andre 13. september samme år, og da hadde banen fått tilbake sin tidligere kapasitet. I periooden fram til 1950 var det imidlertid en utskifting av det gamle materiellet med nybygde lokomotiver fra [[Norsk Elektrisk & Brown Boveri|NEBB]] med mekaniske deler fra Skabo, disse to virksomhetene fusjonerte i 1948. I første halvdel av 1950-årene ble også alle svillene skuftet ut med kreosotimpregnerte sviller.

Allerede da selskapets konsesjon skulle fornyes i 1938, ba de om at det skulle bli fritatt for persontrafikken, da dfenne hadde vist en fallende tendens siden 120-årene. Dette ble avslått da veien hadde for dårlig standard, og bensinmangelen under krigen gjorde at persontrafikken ble femdoblet fram til kapasiteten ble redusert på grunn av sabotasjehandlingene. Men etter krigen falt persontrafikken jevnt og 22. februar 1958 søkte selskapet om å bli fritatt for den offentlige person- og godstransporten, for å kun bli en gruvebane, og henviste blant annet til utvidelsen av det offentlige [[Rutebiltrafikk|rutebiltilbudet]]. Etter politiske runder i de to berørte kommunene og i fylket, imøtekom [[Samferdselsdepartementet]] søknaden, i første omgang som en prøveperiode for perioden 1. mai 1963 til 31. desember 1964. Det siste persontoget gikk fra Thamshavn stasjon kl 20:15 30. april 1963. Først 24. februar 1966, over et år på overtid, ble saken behandlet i [[Stortinget]] hvor ordningen ble opprettholdt.

| '''[[Bårdshaug holdeplass]]''' || 3,140 || 11,58 || 15. juli 1908 || 30. april 1963 ||Opprinnelig stasjon, ubetjent og holdeplass fra 1. mars 1930, opprinnelig stasjonsbygning flyttet til [[Bårdshaug]]. Lagt ned da persontrafikken opphørte. Gjenåpnet i 2001 som endestasjon for museumsjernbanen. Kopi av stasjonsbygningen oppført i 2008. || [[Fil:Bårdshaug stoppested.jpg|120px]]

| '''[[Fannrem stasjon]]''' || 6,830 || 15,70 || 15. juli 1908 || 30. april 1963 ||Het fram til 1925 ''Fandrem stasjon''. Lagt ned da persontrafikken opphørte. Gjenåpnet for museumsjernbane i 1990. || [[Fil:Fannrem.jpg|120px]]

| [[Solbusøy stasjon]] || 12,760 || 21,02 || 15. juli 1908 || 30. april 1963 ||Ubetjent fra 1. januar 1931. Lagt ned da persontrafikken opphørte. Gjenåpnet som stoppested for museumsjernbane i 1986. Stasjonsbygning flyttet til [[Bårdshaug]]. || [[Fil:Solbusøy stasjon.jpg|120px]]

| '''[[Svorkmo stasjon]]''' || 19,350 || 54,96 || 15. juli 1908 || 30. april 1963 ||Lagt ned da persontrafikken opphørte. Gjenåpnet for museumsjernbane i 1983.|| [[Fil:21507 Svorkmo stasjon.jpg|120px]]

| '''[[Løkken stasjon]]''' || 25,150 || 163,96 || 15. august 1910 || 30. april 1963 ||Lagt ned da persontrafikken opphørte. Gjenåpnet i 1983 som endestasjon for museumsjernbanen. || [[Fil:21669 Lokken stasjon.jpg|120px]]

* [https://oi.no/besok/thamshavnbanen Thamshavnbanen] på Orkla industrimuseum

[[Kategori:Orkdal kommune]]

[[Kategori:Meldal kommune]]