942
redigeringer
As-arne [] (samtale | bidrag) mIngen redigeringsforklaring |
As-arne [] (samtale | bidrag) mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 43: | Linje 43: | ||
===Utdanning og tidlige kunstverk=== | ===Utdanning og tidlige kunstverk=== | ||
I 1874, 17 år gammel, begynte han ved [[Wilhelm von Hanno]]s tegneskole i [[Oslo|Christiania]]; samtidig fulgte han også kveldsundervisning ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole|Tegneskolen]] der han hadde [[Julius Middelthun]] som lærer. I 1876 reiste han til München, og begynte å studere ved [[Akademie der Bildenden Künste München|det kongelige kunstakademiet]] der, med [[Wilhelm von Lindenschmit den yngre]] og [[Ludwig von Löfftz]] som lærere. I München møtte han kolleger som [[Erik Werenskiold]], [[Eilif Peterssen]], [[Gerhard Munthe]], [[Wilhelm Peters]], [[Christian | I 1874, 17 år gammel, begynte han ved [[Wilhelm von Hanno]]s tegneskole i [[Oslo|Christiania]]; samtidig fulgte han også kveldsundervisning ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole|Tegneskolen]] der han hadde [[Julius Middelthun]] som lærer. I 1876 reiste han til München, og begynte å studere ved [[Akademie der Bildenden Künste München|det kongelige kunstakademiet]] der, med [[Wilhelm von Lindenschmit den yngre]] og [[Ludwig von Löfftz]] som lærere. I München møtte han kolleger som [[Erik Werenskiold]], [[Eilif Peterssen]], [[Gerhard Munthe]], [[Wilhelm Peters]], [[Christian Skredsvig]], [[Harriet Backer]] og [[Kitty Kielland]]. Han ble i München i fire år. De tre første årene ble oppholdet bekostet av Aall. I 1880 fikk han ''Schäffers legat''. Blant kollegene i München knyttet han seg særlig til Werenskiold, som senere skulle føre ham inn i arbeidet med å illustrere eventyrene, og til Skredsvig, som i likhet med ham selv, kom fra små kår. | ||
Under oppholdet i München studerte han særlig ''genremaleri'', og malte sitt første større oljemaleri ''Streik'' inspirert av [[Per Sivle]]s roman av samme navn. Maleriet vakte positiv oppmerksomhet under en utstilling i ''Kristiania kunstforening'' i 1879. Bildet ble solgt for 1 000 kr, men ble også senere stilt ut, i Bergen i 1881, i Göteborg samme år og i Wien 1882. | Under oppholdet i München studerte han særlig ''genremaleri'', og malte sitt første større oljemaleri ''Streik'' inspirert av [[Per Sivle]]s roman av samme navn. Maleriet vakte positiv oppmerksomhet under en utstilling i ''Kristiania kunstforening'' i 1879. Bildet ble solgt for 1 000 kr, men ble også senere stilt ut, i Bergen i 1881, i Göteborg samme år og i Wien 1882. | ||
Linje 61: | Linje 61: | ||
===Inga, kunstnerkone. Produktive år=== | ===Inga, kunstnerkone. Produktive år=== | ||
I [[1889]] besøkte han først [[Christian | I [[1889]] besøkte han først [[Christian Skredsvig]] på [[Fleskumsommeren|Fleskum]], før han bosatte seg ved [[Farris]]vannet i [[Larvik]]. Her møtte han samme år skuespillerinnen og skipperdatteren Inga Kristine Dahl fra [[Drøbak]]. Hun var delvis oppvokst på [[Lille Ekeberg gård]] i det som den gangen var [[Østre Aker]]. De ble stormende forelsket og giftet seg etter bare få ukers bekjentskap. De fikk til sammen ni barn. Inga forsto seg på kunst og hadde praktisk sans. Kittelsen visste å sette pris på hennes uvurderlige støtte, også i økonomiske og huslige spørsmål. Hun drev skole med barna og organiserte hans utstillinger. | ||
Som nygifte bodde de en periode på [[Skåtøy]] utenfor Kragerø, og fra 1891 på [[Hvitsten]]. Dette var gode og produktive år for Kittelsen. Han grunnfestet sin posisjon som illustratør, og utforsket flere sjangre. Fra 1889 hadde han regelmessig samarbeid med tidsskriftredaktørene [[Nordahl Rolfsen]] og [[Jacob Breda Bull|Jacob B. Bull]] om oppdrag. I oktober 1893 hadde han sin første separatutstilling, i ''Florasalonen'' i Tivoli, i Kristiania. Utstillingen omfattet 231 bilder, og ble også vist i Bergen samme høst. | Som nygifte bodde de en periode på [[Skåtøy]] utenfor Kragerø, og fra 1891 på [[Hvitsten]]. Dette var gode og produktive år for Kittelsen. Han grunnfestet sin posisjon som illustratør, og utforsket flere sjangre. Fra 1889 hadde han regelmessig samarbeid med tidsskriftredaktørene [[Nordahl Rolfsen]] og [[Jacob Breda Bull|Jacob B. Bull]] om oppdrag. I oktober 1893 hadde han sin første separatutstilling, i ''Florasalonen'' i Tivoli, i Kristiania. Utstillingen omfattet 231 bilder, og ble også vist i Bergen samme høst. | ||
===Til kunstnerdalen=== | ===Til kunstnerdalen=== | ||
I [[1896]] flyttet familien til lensmannsgården ''Sole'' i [[Eggedal]] for å komme nærmere vennen [[ | I [[1896]] flyttet familien til lensmannsgården ''Sole'' i [[Eggedal]] for å komme nærmere vennen [[Christian Skredsvig]]. Tre år senere, i 1899, bygde familien Lauvlia i [[Sigdal kommune|Sigdal]]. Tomta var omhyggelig valgt, med utsikt til den karakteristiske [[Andersnatten]] som speilet seg i [[Soneren]]. Familien elsket hjemmet og naturen, og i de ti årene de klarte å beholde Lauvlia, skapte Kittelsen flere av de mest populære bildene sine. Tiden i Lauvlia var Kittelsens mest produktive periode. Både ute og inne finnes fortsatt Th. Kittelsens egne utskjæringer og malte motiver, og hjemmet er i dag det mest personpregede minnesmerke etter vår folkekjære kunstner. Seriene ''Soria Moria Slot'' og ''Tirilil Tove'' ble til her. Sigdalsnaturen inspirerte både til stemningsmettede naturskildringer og til burleske trollbilder. ''[[Andersnatten]]'' ble malt om og om igjen på ulike måter. | ||
=== Natt over "Soria Moria slott" === | === Natt over "Soria Moria slott" === | ||
Linje 199: | Linje 199: | ||
Fødestedet i Kragerø er bevart; ''Kittelsenhuset'' er en del av [[Berg-Kragerø museum|Berg-Kragerø Museum]] og viser utstillinger om Kittelsens liv og virke. I hjembyen finnes også [[Per Palle Storm]]s byste av kunstneren og på Skåtøy finnes Per Elsdorfs Pesta-skulptur. | Fødestedet i Kragerø er bevart; ''Kittelsenhuset'' er en del av [[Berg-Kragerø museum|Berg-Kragerø Museum]] og viser utstillinger om Kittelsens liv og virke. I hjembyen finnes også [[Per Palle Storm]]s byste av kunstneren og på Skåtøy finnes Per Elsdorfs Pesta-skulptur. | ||
Hjemmet | Hjemmet Lauvlia i Sigdal ble [[museum]] i [[1995]]. Lauvlia hadde vært i privat eie som feriested siden Kittelsens flyttet i 1910. Stedet eies av kommunen siden 2005. | ||
Nasjonalgalleriet har den største samlingen av Kittelsens verk. På [[Blaafarveværket]] ligger det nasjonale Theodor Kittelsen-museet. Museet ble åpnet i 1993, etter at Kittelsens familie i 1987 hadde spurt om Blaafarveværket kunne åpne et museum for Kittelsen, som hadde sterk tilknytning og hentet mye inspirasjon fra Sigdal. | Nasjonalgalleriet har den største samlingen av Kittelsens verk. På [[Blaafarveværket]] ligger det nasjonale Theodor Kittelsen-museet. Museet ble åpnet i 1993, etter at Kittelsens familie i 1987 hadde spurt om Blaafarveværket kunne åpne et museum for Kittelsen, som hadde sterk tilknytning og hentet mye inspirasjon fra Sigdal. |
redigeringer