Theodor Kittelsen: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 83: Linje 83:
Kittelsens eventyrillustrasjoner til Asbjørnsen og Moe kan deles inn i tre perioder<ref>Tre perioder; resonnement og sitat er hentet fra Bodil Sørensen og Sidsel Helliesens artikkel om Kittelsen i ''Norsk kunstnerleksikon'', bd 2, 1983</ref>. Til den første perioden regnes arbeidene i ''Eventyrbog for Børn'' (1883-87), som han samarbeidet med Werenskiold om. Dette er pennetegninger, stort sett utført i samme format som de xylografiske gjengivelsene i bøkene. Stilen ligger nær Werenskiolds.  
Kittelsens eventyrillustrasjoner til Asbjørnsen og Moe kan deles inn i tre perioder<ref>Tre perioder; resonnement og sitat er hentet fra Bodil Sørensen og Sidsel Helliesens artikkel om Kittelsen i ''Norsk kunstnerleksikon'', bd 2, 1983</ref>. Til den første perioden regnes arbeidene i ''Eventyrbog for Børn'' (1883-87), som han samarbeidet med Werenskiold om. Dette er pennetegninger, stort sett utført i samme format som de xylografiske gjengivelsene i bøkene. Stilen ligger nær Werenskiolds.  


Andre periode omfatter hans tegninger iil ''Illustrerede eventyr, udvalgte folkeventyr'' (1907) og ''Eventyrbog for børn'' (1908), begge redigert av Moltke Moe. Her er «figurframstillingen grovere, og det folkelig komiske er et fremtredende trekk». 1907-boken har 55 tegninger av Kittelsen, 1908-boken har 18 tegninger. I 1908-boken nytegner han eventyr som tidligere, i 1884-utgaven, var illustrert av [[Otto Sinding]].  
Andre periode omfatter hans tegninger iil ''Illustrerede eventyr, udvalgte folkeventyr'' (1907) og ''Eventyrbog for børn'' (1908), begge redigert av Moltke Moe. Her er «figurframstillingen grovere, og det folkelig komiske er et fremtredende trekk». 1907-boken har 55 tegninger av Kittelsen, 1908-boken har 18 tegninger. I 1908-boken nytegner han eventyr som tidligere, i 1884-utgaven, var illustrert av [[Otto Ludvig Sinding (1842–1909)|Otto Sinding]] .  


Tredje fase er ''Barne-Eventyr'' (1909) og ''Nye Barne-Eventyr'' (1910), begge redigert av Moltke Moe. I hver av disse bøkene har Kittelsen 30 tegninger. Strekstilen i disse tegningene karakteriseres som «kraftig, men upresis og uten sjarm».
Tredje fase er ''Barne-Eventyr'' (1909) og ''Nye Barne-Eventyr'' (1910), begge redigert av Moltke Moe. I hver av disse bøkene har Kittelsen 30 tegninger. Strekstilen i disse tegningene karakteriseres som «kraftig, men upresis og uten sjarm».
Skribenter
87 027

redigeringer