Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
(kategorien Oppegård kommune) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Theodora Ramløff]]''' (født [[9. september]] [[1884]] i [[Arendal]], død [[1970]]) var [[apoteker]]. Hennes foreldre var skipsfører Theodor Schmidt Ramløff og Ragna Evensen. Ramløff disiplinerte ved Svaneapoteket i Kristiansand fra 1902 til 1905, og var medhjelper ved samme apotek til [[1907]], etter fullført medhjelpereksamen i 1905. Hun var også medhjelper ved [[Kviteseid apotek]] fra februar [[1907]] til august [[1908]]. Ramløff fullførte apotekereksamen i 1910 og tjenestegjorde videre ved Kviteseid apotek fra februar til august [[1911]]. Hun tjenestegjorde også ved [[Lillehammer apotek]], [[Mysen apotek]], [[Ørneapoteket i Larvik]] og ved [[Løveapoteket i Hamar]] fra [[1914]] til [[1919]]. | '''[[Theodora Ramløff]]''' (født [[9. september]] [[1884]] i [[Arendal]], død [[1970]]) var [[apoteker]]. Hennes foreldre var skipsfører Theodor Schmidt Ramløff og Ragna Evensen. Ramløff disiplinerte ved Svaneapoteket i Kristiansand fra 1902 til 1905, og var medhjelper ved samme apotek til [[1907]], etter fullført medhjelpereksamen i 1905. Hun var også medhjelper ved [[Kviteseid apotek]] fra februar [[1907]] til august [[1908]]. Ramløff fullførte apotekereksamen i 1910 og tjenestegjorde videre ved Kviteseid apotek fra februar til august [[1911]]. Hun tjenestegjorde også ved [[Lillehammer apotek]], [[Mysen apotek]], [[Ørneapoteket i Larvik]] og ved [[Løveapoteket i Hamar]] fra [[1914]] til [[1919]]. | ||
Ramløff var ansatt ved [[Apoteket Kronen]] i [[Oslo]] fra [[1. mai]] | Ramløff var ansatt ved [[Apoteket Kronen]] i [[Oslo]] fra [[1. mai]] [[1919]] frem til et studieopphold i [[Stockholm]] i [[1932]]. Hun var styremedlem i [[Norges farmasøytiske forening]]s hovedstyre i 10 år, fra [[1923]] til [[1933]]. Hun ble første kvinnelige leder av [[Kolbotn apotek]] med bevilling til å drive dette apoteket fra [[8. september]], [[1933]]. Apoteket ble flyttet til grosserer Nyborgs da nyoppførte forreningsbygg, [[Apotekergården (Oppegård)|Apotekergården]] like ved villaen Kringsjå, vis-a-vis [[Kolbotn stasjon]] i [[1934]] da Ramløff forlangte nye lokaler. Selv bodde hun i 2. etasje. | ||
Driften av Kolbotn apotek ble utfordret av handelslekkasje til Oslo hvor mange av Kolbotns innbyggere arbeidet. Offentlig støtte ble redningen for apoteket i flere år. Hun mente at kommunen burde betale husleien og skrev ''«De fleste landsapotekere sliter mer enn noen annen apoteker of tjener mindre og den eneste utvei synes å være statsmonopol»''. | Driften av Kolbotn apotek ble utfordret av handelslekkasje til Oslo hvor mange av Kolbotns innbyggere arbeidet. Offentlig støtte ble redningen for apoteket i flere år. Hun mente at kommunen burde betale husleien og skrev ''«De fleste landsapotekere sliter mer enn noen annen apoteker of tjener mindre og den eneste utvei synes å være statsmonopol»''. | ||