Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Medarbeiderne i gruppen ble varsomt plukket ut, medisinerstudenten Leif Utne og broren, filologistudenten Rolf Utne, den nyutdannede skredderen Hagbarth Schjøtt jr., gymnasist ved [[Sydneshaugen skole]] Bjarne Thorsen og filologistudenten Kristian Ottosen. Blant medelevene ved Bergen tekniske skole, fikk han med Sigurd Gran Blytt og Jacob Landsvik, sistnevnte var også utdannet telegrafisk fra byens sjømannsskole. Sommeren 1941 kom Wenche Stenersen fra Oslo med i gruppa etter at hun hadde tatt [[examen artium]] i hjembyen dette året. Det følgende årsskiftet kom Jans fetter Markus Wiig og en venn av ham, jernbanetelegrafisk Otto Nilsen med i gruppa. | Medarbeiderne i gruppen ble varsomt plukket ut, medisinerstudenten Leif Utne og broren, filologistudenten Rolf Utne, den nyutdannede skredderen Hagbarth Schjøtt jr., gymnasist ved [[Sydneshaugen skole]] Bjarne Thorsen og filologistudenten Kristian Ottosen. Blant medelevene ved Bergen tekniske skole, fikk han med Sigurd Gran Blytt og Jacob Landsvik, sistnevnte var også utdannet telegrafisk fra byens sjømannsskole. Sommeren 1941 kom Wenche Stenersen fra Oslo med i gruppa etter at hun hadde tatt [[examen artium]] i hjembyen dette året. Det følgende årsskiftet kom Jans fetter Markus Wiig og en venn av ham, jernbanetelegrafisk Otto Nilsen med i gruppa. | ||
To store oppgaver måtte løses, etablering av kontakt med London og finne et sted for radiosenteren. Det siste fant de i Enhjørningsgården på [[Bryggen]], som moren til Jahn Dahm eide 50 % av og driftet her en ingeniørvirksomhet. Dette forutsatte imidlertid rekruttering av gårdens vaktmester Frank Olsen som umiddelbart sa ja og innredningsarbeidene kunne begynne. | To store oppgaver måtte løses, etablering av kontakt med London og finne et sted for radiosenteren. Det siste fant de i Enhjørningsgården på [[Bryggen]], som moren til Jahn Dahm eide 50 % av og driftet her en ingeniørvirksomhet. Dette forutsatte imidlertid rekruttering av gårdens vaktmester Frank Olsen som umiddelbart sa ja og innredningsarbeidene kunne begynne. SEnde sendingene ble gjort fra flere steder i byen, for å vanskeliggjøre peilingen. | ||
Etablering av kontakt med London var vanskeligere. Men utpå høsten måtte Leif Utne flykte til Sverige og forsøkte å komme seg videre til London. Dette ble vanskelig, og høsten 1941 klarte Bjarne Winter Thorsen å ta seg over [[Nordsjøen]] og hadde med melding og dokumentasjon på hvem han var og hans opppdrag. Etter landkjenning i [[Shetland]] og de sedvanlige klaringsrunder ble kontakten med britisk etterettning opprettet, med grunnopplæring, kodebøker, våpen, penger og ekte rasjoneringskort som norske flyktninger hadde tatt med. | Etablering av kontakt med London var vanskeligere. Men utpå høsten måtte Leif Utne flykte til Sverige og forsøkte å komme seg videre til London. Dette ble vanskelig, og høsten 1941 klarte Bjarne Winter Thorsen å ta seg over [[Nordsjøen]] og hadde med melding og dokumentasjon på hvem han var og hans opppdrag. Etter landkjenning i [[Shetland]] og de sedvanlige klaringsrunder ble kontakten med britisk etterettning opprettet, med grunnopplæring, kodebøker, våpen, penger og ekte rasjoneringskort som norske flyktninger hadde tatt med. | ||