Skribenter
87 027
redigeringer
→Liv og virke
| Linje 23: | Linje 23: | ||
Testamentet var klart, men da Angell døde høsten 1767 ble det allikevel nødvendig med et omfattende [[skifte]]oppgjør. Først den 25. juli 1776 ble det avslutta, altså nær ni år senere. At det tok så lang tid skyldtes det enorme antallet eiendommer. I Trøndelag var det 74 gårder, de fleste av dem i Selbu, [[Tydal]] og [[Klæbu kommune|Klæbu]], og seks sagbruk med egen skog i Strinda og Selbu. Irgensgodset besto av 164 gårder og halve kongetienden av Helgeland. I tillegg hadde han blant annet kongetienden av [[Vesterålen fogderi|Vesterålen]], [[Lofoten fogderi|Lofoten]] og [[Andenes fogderi|Andenes]] fogderier, en fjerdedel av kirkene i Strinda, sju tomter i Trondheim, 18 av de 180 partene i Røros kobberverk og 1 av 56 parter i [[Løkken kobberverk]]. Det var også aksjer i handelskompanier i [[København]], obligasjoner, gjeldsbrev og en rekke utestående fordringer. En kontantbeholdning var det også, fordelt på fem kister med til sammen 11 845 riksdaler. Totalt var dette verdier for omkring 300 000 riksdaler, og det var uten tvil en av de største formuene i landet. | Testamentet var klart, men da Angell døde høsten 1767 ble det allikevel nødvendig med et omfattende [[skifte]]oppgjør. Først den 25. juli 1776 ble det avslutta, altså nær ni år senere. At det tok så lang tid skyldtes det enorme antallet eiendommer. I Trøndelag var det 74 gårder, de fleste av dem i Selbu, [[Tydal]] og [[Klæbu kommune|Klæbu]], og seks sagbruk med egen skog i Strinda og Selbu. Irgensgodset besto av 164 gårder og halve kongetienden av Helgeland. I tillegg hadde han blant annet kongetienden av [[Vesterålen fogderi|Vesterålen]], [[Lofoten fogderi|Lofoten]] og [[Andenes fogderi|Andenes]] fogderier, en fjerdedel av kirkene i Strinda, sju tomter i Trondheim, 18 av de 180 partene i Røros kobberverk og 1 av 56 parter i [[Løkken kobberverk]]. Det var også aksjer i handelskompanier i [[København]], obligasjoner, gjeldsbrev og en rekke utestående fordringer. En kontantbeholdning var det også, fordelt på fem kister med til sammen 11 845 riksdaler. Totalt var dette verdier for omkring 300 000 riksdaler, og det var uten tvil en av de største formuene i landet. | ||
{{thumb|Thomas Angells hus Trondheim.jpg|Thomas Angells Hus|Jensens|2007}} | |||
Angells tjener [[Morten Simonsen Hoff]] ble plassert som forstander for stiftelsen, med en inspeksjon leda av stiftamtmannen og [[Nidaros bispedømme|biskopen av Nidaros]]. [[Thomas Angells Stuer]] ble bygd for fattighusets midler, og ble tatt i bruk i 1770. På en tomt han etterlot seg ved [[Domkirkegården (Trondheim)|Domkirkegården]] ble [[Thomas Angells Hus]] bygd for enkene og sto klart i 1772, og et nytt Waisenhus ble reist ved Nidarosdomen 1771–1775. Etter kongelig tillatelse ble det gitt adgang til å bruke noe av de to sjettedeler som skulle tilføres kapitalen årlig til andre formål. I 1772 ble midler fra denne andelen brukt til å sette i stand tukthuset for nesten 24 000 riksdaler, og i 1778 sto Katedralskolens nye bygning klar, også den finansiert fra stiftelsen. I 1777 ble det et nytt vannverk, og [[Trondhjems borgerlige Realskole]] fikk årlige bidrag helt fram til 1809. Totalt ble det brukt nesten 300 000 riksdaler til formål utafor testamentet fram til 1816. | Angells tjener [[Morten Simonsen Hoff]] ble plassert som forstander for stiftelsen, med en inspeksjon leda av stiftamtmannen og [[Nidaros bispedømme|biskopen av Nidaros]]. [[Thomas Angells Stuer]] ble bygd for fattighusets midler, og ble tatt i bruk i 1770. På en tomt han etterlot seg ved [[Domkirkegården (Trondheim)|Domkirkegården]] ble [[Thomas Angells Hus]] bygd for enkene og sto klart i 1772, og et nytt Waisenhus ble reist ved Nidarosdomen 1771–1775. Etter kongelig tillatelse ble det gitt adgang til å bruke noe av de to sjettedeler som skulle tilføres kapitalen årlig til andre formål. I 1772 ble midler fra denne andelen brukt til å sette i stand tukthuset for nesten 24 000 riksdaler, og i 1778 sto Katedralskolens nye bygning klar, også den finansiert fra stiftelsen. I 1777 ble det et nytt vannverk, og [[Trondhjems borgerlige Realskole]] fikk årlige bidrag helt fram til 1809. Totalt ble det brukt nesten 300 000 riksdaler til formål utafor testamentet fram til 1816. | ||