Thomas Bryn (1782–1827): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(thumb-mal på bilde)
Ingen redigeringsforklaring
 
(13 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Colin Archers gate 8 (Larvik).jpg|Thomas Bryns hjem 1815-1827.|Morten Bakkeli}}
{{thumb|Colin Archers gate 8 (Larvik).jpg|Thomas Bryns hjem 1815-1827.|Morten Bakkeli}}
'''[[Thomas Bryn]]''' (født [[29. mars]] [[1782]] på [[Kongsberg]], død [[16. september]] [[1827]] i [[Larvik]]) var embetsmann, eidsvollsmann og stortingsrepesentant. Han var sønn av overstiger og bergmuskus Thomas Thomassen Bryn og Anne Marie Jørgensdatter Røste.
'''[[Thomas Bryn (1782–1827)|Thomas Bryn]]''' (født [[29. mars]] [[1782]] på [[Kongsberg]], død [[16. september]] [[1827]] i [[Larvik]]) var embetsmann, eidsvollsmann og stortingsrepesentant.  


== Liv ==
==Slekt==
Allerede i 12, 13 års alderen fikk han jobb som dreng ved [[Buskerud]]s amtskontor, hvor han avanserte til «skriverkarl». Bryn tok juridisk eksamen ved universitett i [[København]] i [[1805]] og arbeidet som fullmektig ved amtskontoret i tre år.


I [[1810]] ble han utnevnt til [[sorenskriver]] i Østre Råbyggelaget og bodde på [[Herefoss]] i [[Birkenes]].
Bryn var sønn av [[Leksikon:Overstiger|overstiger]] og bergmusikus Thomas Thomassen Bryn og Anne Marie Jørgensdatter Røste.


I [[1814]] ble Bryn valgt til representant for Råbyggelagets amt på [[Riksforsamlingen]] på [[Eidsvoll]], hvor han sluttet seg til den unionsvennlige fløyen. Der foreslo Bryn at kun barn av norske foreldre kunne ha statlige embeter.
Han giftet seg i 1808 med Susanna Lind fra [[Strømsø]]. De fikk åtte barn, og har stor etterslekt.


Likeledes representerte Bryn Råbyggelagets Amt på det første overordentlige Storting i [[1814]] og på Stortinget [[1815]]-[[1816]]. Han var suppleant i [[1821]] og [[1824]]. I [[1827]] ble Bryn valgt som representant for valgkretsen Larvik og Sandefjord på [[Stortinget]] og ble dets sekretær.
==Embetsmannskarriere==


I [[1816]] ble han utnevnt til [[Byfogder i Larvik|byfogd i Larvik]] og til sorenbirkeskriver i [[Larvik grevskap]].


En bauta av Thomas Bryn er reist som gravminne i [[Larvik]].
Allerede i 12-13 års alderen fikk han jobb som dreng ved [[Buskerud]]s amtskontor, hvor han avanserte til «skriverkarl». Dette yrket hadde han også ved [[folketellinga 1801]], da han var ugift skriverkarl bosatt på [[Frydenlund under Husabyer]] i [[Lier prestegjeld|Lier]]. Bryn tok juridisk eksamen ved universitett i [[København]] i [[1805]] og arbeidet som fullmektig ved amtskontoret i tre år. [[Herman Wedel Jarlsberg]] fikk Bryn inn i Provideringskommisjonen, og ga ham også en innbringende bijobb som fullmektig for [[det Ankerske fideikomiss]].


Bryn bodde i den senere ''[[Klubbgaarden]]'' (Colin Archers gate 8) [[1815]]-[[1827]].
I [[1810]] ble han utnevnt til [[sorenskriver]] i Østre Råbyggelaget og bosatte seg i 1811 på [[Herefoss]] i [[Birkenes]]. Han omtalte området som «besværlige og uvelbefindende».


[[Byfogd Bryns vei]] på [[Byskogen (Larvik)|Byskogen]] har sitt navn etter ham.
I [[1814]] ble Bryn valgt til [[Val til Riksforsamlinga 1814 i Råbyggelaget|representant for Råbyggelagets amt]] på [[Riksforsamlingen]] på [[Eidsvoll]], hvor han sluttet seg til den unionsvennlige fløyen. Der foreslo Bryn at kun barn av norske foreldre kunne ha statlige embeter. Han fikk støtte for dette blant annet fra [[Nicolai Wergeland]], men forslaget gikk ikke gjennom.
 
Bryn representerte også Råbyggelagets Amt på det første overordentlige Storting i [[1814]] og på Stortinget [[1815]]-[[1816]]. Han var suppleant i [[1821]] og [[1824]]. I [[1827]] ble Bryn valgt som representant for valgkretsen Larvik og Sandefjord på [[Stortinget]] og ble dets sekretær.
 
Bryn bodde i den senere ''[[Klubbgaarden]]'' (Colin Archers gate 8) [[1815]]-[[1827]].I [[1816]] ble han utnevnt til [[Byfogder i Larvik|byfogd i Larvik]] og til sorenbirkeskriver i [[Larvik grevskap]].
 
Den 5. juli 1827 mista han sin kone, som døde av sykdom under et besøk i [[Oslo|Christiania]]. Han slet også selv med helsa, og reiste etter hvert hjem fra Stortinget. Han døde den 16. september 1827, få dager etter hjemkomsten til Larvik.
 
==Ettermæle==
 
En bauta av Thomas Bryn er reist som gravminne i [[Larvik]]. [[Byfogd Bryns vei]] på [[Byskogen (Larvik)|Byskogen]] har sitt navn etter ham.
 
Thomas Bryns dagbok fra tida på Eidsvoll er en sentral skildring av hendelsene under forhandlingene. I 1845 brukte Nicolai Wergeland den under en strid om forståelsen av Grunnlovens § 17. Bryn hadde notert svært mye og hadde vært nøyaktig, så Wergeland vant fram. I [[Carl Fredrik Motzfeldt]] bok om denne striden ble Bryns dagbok trykt i sin helhet.


== Kilder==
== Kilder==
*[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Thomas_Bryn/utdypning Biografi på Norsk biografisk leksikon]
* Bryn, Knut: [http://www.snl.no/.nbl_biografi/Thomas_Bryn/utdypning Thomas Bryn] i ''Norsk biografisk leksikon''
* {{WP-lenke|Thomas Bryn|nn}}
* [http://data.eidsvollsmenn.no/tng/getperson.php?personID=I39911&tree=Eidsvollsmenn Thomas Bryn] på Eidsvollsmennenes etterkommere
* {{folketelling|pf01058276001903|Thomas Bryn|1801|Lier prestegjeld}}.


==Eksterne lenker==


{{Wikipedia|nn|Thomas Bryn}}
* {{hbr1-1|pf01058276001903|Thomas Bryn}}.


{{DEFAULTSORT:Bryn, Thomas}}
{{DEFAULTSORT:Bryn, Thomas}}