Skribenter
87 027
redigeringer
→Liv og virke
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
Da krigen var over kunne Heyerdahl ta opp studiene igjen. En av hans teorier var at Polynesia var befolka fra Amerika. Et hovedargument mot dette var at de ikke hadde teknologien til å seile så langt. Heyerdahl bestemte seg dermed for å bevise at man kunne krysse havet med en enkel farkost. Sammen med [[Knut Haugland (1917–2009)|Knut Haugland]], [[Erik Hesselberg (1914–1972)|Erik Hesselberg]], [[Torstein Raaby (1918–1964)|Torstein Raaby]], [[Herman Watzninger (1916–1986)|Herman Watzninger]] og [[Bengt Danielsson (1921–1997)|Bengt Danielsson]] tilbakela ha omkring 8000 kilometer i løpet av 101 dager. Flåten var bygd av balsetre, med teknikker som Heyerdahl mente at inkaene beherska. Boka om eksepedisjonen har blitt oversatt til mer enn 70 språk og har solgt i mer enn 20 millioner eksemplarer. I 1951 fikk filmen om ekspedisjonen en Oscar for beste dokumentarfilm. Flåten ble etter en turné i Europa plassert som hovedattraksjon i [[Kon-Tiki Museet]] på [[Bygdøy]], som åpna i 1949. | Da krigen var over kunne Heyerdahl ta opp studiene igjen. En av hans teorier var at Polynesia var befolka fra Amerika. Et hovedargument mot dette var at de ikke hadde teknologien til å seile så langt. Heyerdahl bestemte seg dermed for å bevise at man kunne krysse havet med en enkel farkost. Sammen med [[Knut Haugland (1917–2009)|Knut Haugland]], [[Erik Hesselberg (1914–1972)|Erik Hesselberg]], [[Torstein Raaby (1918–1964)|Torstein Raaby]], [[Herman Watzninger (1916–1986)|Herman Watzninger]] og [[Bengt Danielsson (1921–1997)|Bengt Danielsson]] tilbakela ha omkring 8000 kilometer i løpet av 101 dager. Flåten var bygd av balsetre, med teknikker som Heyerdahl mente at inkaene beherska. Boka om eksepedisjonen har blitt oversatt til mer enn 70 språk og har solgt i mer enn 20 millioner eksemplarer. I 1951 fikk filmen om ekspedisjonen en Oscar for beste dokumentarfilm. Flåten ble etter en turné i Europa plassert som hovedattraksjon i [[Kon-Tiki Museet]] på [[Bygdøy]], som åpna i 1949. | ||
I 1969 og 1970 gjennomførte Heyerdahl ekspedisjoner med sivbåtene «Ra I» og «Ra II». Her viste han at man kan seile over Atlanterhavet, en strekning på over 6000 km, i sivbåter etter egyptisk modell. Den første ekspedisjonen ente med forlis, men den andre lyktes. «Ra II» er utstilt på Kon-Tiki Museet. Den neste store ekspedisjonen kom i 1977, da Heyerdahl reiste fra Irak gjennom den persiske bukt og derfra over det arabiske hav med sivbåten «Tigris». Målet var Massawa i Eritrea, men da det var krig i området måtte de i stedet gå til Djibouti. Der valgte Heyerdahl å brenne båten som protest mot krigen. | I 1969 og 1970 gjennomførte Heyerdahl ekspedisjoner med sivbåtene «Ra I» og «Ra II». Her viste han at man kan seile over [[Atlanterhavet]], en strekning på over 6000 km, i sivbåter etter egyptisk modell. Den første ekspedisjonen ente med forlis, men den andre lyktes. «Ra II» er utstilt på Kon-Tiki Museet. Den neste store ekspedisjonen kom i 1977, da Heyerdahl reiste fra Irak gjennom den persiske bukt og derfra over det arabiske hav med sivbåten «Tigris». Målet var Massawa i Eritrea, men da det var krig i området måtte de i stedet gå til Djibouti. Der valgte Heyerdahl å brenne båten som protest mot krigen. | ||
Heyerdahl gjennomførte også flere arkeologiske utgravninger. Den første større ekspedisjonen gikk i 1953 til Galápagosøyene, der han sammen med [[Arne Skjølsvold]] og [[Erik K. Reed]] fant flere gjenstander som ble tolka som prekolumbianske. I 1956–1957 var han på Påskeøya og andre steder i Polynesia, og hans utgravninger i dette området har vært svært viktige for forståelsen av Påskeøyas utvikling. Andre viktige utgravninger han leda var på Marquesas-øyene (1963–1964), Maldivene (1982–1983) og Tucume i Peru (1988–1994). Heyerdahl så også på kulturhistorisk materiale, som myter og tradisjoner som kunne underbygge hans teorier om kulturspredning. | Heyerdahl gjennomførte også flere arkeologiske utgravninger. Den første større ekspedisjonen gikk i 1953 til Galápagosøyene, der han sammen med [[Arne Skjølsvold]] og [[Erik K. Reed]] fant flere gjenstander som ble tolka som prekolumbianske. I 1956–1957 var han på Påskeøya og andre steder i Polynesia, og hans utgravninger i dette området har vært svært viktige for forståelsen av Påskeøyas utvikling. Andre viktige utgravninger han leda var på Marquesas-øyene (1963–1964), Maldivene (1982–1983) og Tucume i Peru (1988–1994). Heyerdahl så også på kulturhistorisk materiale, som myter og tradisjoner som kunne underbygge hans teorier om kulturspredning. | ||