Thor Heyerdahl (1914–2002): Forskjell mellom sideversjoner

Da krigen var over kunne Heyerdahl ta opp studiene igjen. En av hans teorier var at Polynesia var befolka fra Amerika. Et hovedargument mot dette var at de ikke hadde teknologien til å seile så langt. Heyerdahl bestemte seg dermed for å bevise at man kunne krysse havet med en enkel farkost. Sammen med [[Knut Haugland (1917–2009)|Knut Haugland]], [[Erik Hesselberg (1914–1972)|Erik Hesselberg]], [[Torstein Raaby (1918–1964)|Torstein Raaby]], [[Herman Watzninger (1916–1986)|Herman Watzninger]] og [[Bengt Danielsson (1921–1997)|Bengt Danielsson]] tilbakela ha omkring 8000 kilometer i løpet av 101 dager. Flåten var bygd av balsetre, med teknikker som Heyerdahl mente at inkaene beherska. Boka om eksepedisjonen har blitt oversatt til mer enn 70 språk og har solgt i mer enn 20 millioner eksemplarer. I 1951 fikk filmen om ekspedisjonen en Oscar for beste dokumentarfilm. Flåten ble etter en turné i Europa plassert som hovedattraksjon i [[Kon-Tiki Museet]] på [[Bygdøy]], som åpna i 1949.

I 1969 og 1970 gjennomførte Heyerdahl ekspedisjoner med sivbåtene «Ra I» og «Ra II». Her viste han at man kan seile over [[Atlanterhavet]], en strekning på over 6000 km, i sivbåter etter egyptisk modell. Den første ekspedisjonen ente med forlis, men den andre lyktes. «Ra II» er utstilt på Kon-Tiki Museet. Den neste store ekspedisjonen kom i 1977, da Heyerdahl reiste fra Irak gjennom den persiske bukt og derfra over det arabiske hav med sivbåten «Tigris». Målet var Massawa i Eritrea, men da det var krig i området måtte de i stedet gå til Djibouti. Der valgte Heyerdahl å brenne båten som protest mot krigen.