Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Kon-Tiki museet Heyerdahl 100 år 2014.jpg|Kon-Tiki Museet ved hundreårjubileet for Heyerdahls fødsel.|Stig Rune Pedersen|2014}} | {{thumb|Kon-Tiki museet Heyerdahl 100 år 2014.jpg|Kon-Tiki Museet ved hundreårjubileet for Heyerdahls fødsel.|Stig Rune Pedersen|2014}} | ||
{{thumb|Steingata 7.jpg|Thor Heyerdahl vokste opp i Steingata 7 i Larvik|Arnstein Rønning|2008}} | {{thumb|Steingata 7.jpg|Thor Heyerdahl vokste opp i Steingata 7 i Larvik|Arnstein Rønning|2008}} | ||
'''[[Thor Heyerdahl (1914–2002)|Thor Heyerdahl]]''' (født [[6. oktober]] [[1914]] i [[Larvik]], død [[18. april]] [[2002]] i Colla Micheri) var etnograf, zoolog, oppdager og eventyrer. Han gjennomførte flere farefulle ekspedisjoner for å underbygge sine teorier om kulturspredning, og ble en av de mest kjente nordmenn internasjonalt. Hans mest kjente ekspedisjon var med [[«Kon-Tiki»]]. Filmen som ble laget underveis sikra Norges første Oscarpris, og gjorde Heyerdahl kjent i store deler av verden. En del av hans teorier var kontroversielle, men han fikk også stor anerkjennelse for sitt arbeid. | '''[[Thor Heyerdahl (1914–2002)|Thor Heyerdahl]]''' (født [[6. oktober]] [[1914]] i [[Larvik]], død [[18. april]] [[2002]] i Colla Micheri) var etnograf, zoolog, oppdager og eventyrer. Han gjennomførte flere farefulle ekspedisjoner for å underbygge sine teorier om kulturspredning, og ble en av de mest kjente nordmenn internasjonalt. Hans mest kjente ekspedisjon var med [[«Kon-Tiki»]]. Filmen som ble laget underveis sikra Norges første Oscarpris, og gjorde Heyerdahl kjent i store deler av verden. En del av hans teorier var kontroversielle, men han fikk også stor anerkjennelse for sitt arbeid. | ||
| Linje 21: | Linje 20: | ||
Under [[andre verdenskrig]] gjorde han tjeneste i det norske flyvåpenet i [[Canada]], og senere i en spesialavdeling i Storbritannia og ved forskjellig radio- og fallskjermavdelinger i [[Finnmark]]. | Under [[andre verdenskrig]] gjorde han tjeneste i det norske flyvåpenet i [[Canada]], og senere i en spesialavdeling i Storbritannia og ved forskjellig radio- og fallskjermavdelinger i [[Finnmark]]. | ||
{{thumb|Kon-Tiki-flåten - no-nb digifoto 20141211 00049 NB MIT FNR 17479.jpg|Kon-Tiki, flåten Heyerdahl reiste med i 1947, er bevart på Kon-Tiki Museet på Bygdøy.|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}} | |||
Da krigen var over kunne Heyerdahl ta opp studiene igjen. En av hans teorier var at Polynesia var befolka fra Amerika. Et hovedargument mot dette var at de ikke hadde teknologien til å seile så langt. Heyerdahl bestemte seg dermed for å bevise at man kunne krysse havet med en enkel farkost. Sammen med [[Knut Haugland (1917–2009)|Knut Haugland]], [[Erik Hesselberg (1914–1972)|Erik Hesselberg]], [[Torstein Raaby (1918–1964)|Torstein Raaby]], [[Herman Watzninger (1916–1986)|Herman Watzninger]] og [[Bengt Danielsson (1921–1997)|Bengt Danielsson]] tilbakela ha omkring 8000 kilometer i løpet av 101 dager. Flåten var bygd av balsetre, med teknikker som Heyerdahl mente at inkaene beherska. Boka om eksepedisjonen har blitt oversatt til mer enn 70 språk og har solgt i mer enn 20 millioner eksemplarer. I 1951 fikk filmen om ekspedisjonen en Oscar for beste dokumentarfilm. Flåten ble etter en turné i Europa plassert som hovedattraksjon i [[Kon-Tiki Museet]] på [[Bygdøy]], som åpna i 1949. | Da krigen var over kunne Heyerdahl ta opp studiene igjen. En av hans teorier var at Polynesia var befolka fra Amerika. Et hovedargument mot dette var at de ikke hadde teknologien til å seile så langt. Heyerdahl bestemte seg dermed for å bevise at man kunne krysse havet med en enkel farkost. Sammen med [[Knut Haugland (1917–2009)|Knut Haugland]], [[Erik Hesselberg (1914–1972)|Erik Hesselberg]], [[Torstein Raaby (1918–1964)|Torstein Raaby]], [[Herman Watzninger (1916–1986)|Herman Watzninger]] og [[Bengt Danielsson (1921–1997)|Bengt Danielsson]] tilbakela ha omkring 8000 kilometer i løpet av 101 dager. Flåten var bygd av balsetre, med teknikker som Heyerdahl mente at inkaene beherska. Boka om eksepedisjonen har blitt oversatt til mer enn 70 språk og har solgt i mer enn 20 millioner eksemplarer. I 1951 fikk filmen om ekspedisjonen en Oscar for beste dokumentarfilm. Flåten ble etter en turné i Europa plassert som hovedattraksjon i [[Kon-Tiki Museet]] på [[Bygdøy]], som åpna i 1949. | ||