Thor Heyerdahl (1914–2002): Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
Vi kab vel kalle Heyerdahl oppdager?
Ingen redigeringsforklaring
(Vi kab vel kalle Heyerdahl oppdager?)
 
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 21: Linje 21:
Under [[andre verdenskrig]] gjorde han tjeneste i det norske flyvåpenet i [[Canada]], og senere i en spesialavdeling i Storbritannia og ved forskjellig radio- og fallskjermavdelinger i [[Finnmark]].
Under [[andre verdenskrig]] gjorde han tjeneste i det norske flyvåpenet i [[Canada]], og senere i en spesialavdeling i Storbritannia og ved forskjellig radio- og fallskjermavdelinger i [[Finnmark]].
{{thumb|Kon-Tiki-flåten - no-nb digifoto 20141211 00049 NB MIT FNR 17479.jpg|Kon-Tiki, flåten Heyerdahl reiste med i 1947, er bevart på Kon-Tiki Museet på Bygdøy.|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
{{thumb|Kon-Tiki-flåten - no-nb digifoto 20141211 00049 NB MIT FNR 17479.jpg|Kon-Tiki, flåten Heyerdahl reiste med i 1947, er bevart på Kon-Tiki Museet på Bygdøy.|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
Da krigen var over kunne Heyerdahl ta opp studiene igjen. En av hans teorier var at Polynesia var befolka fra Amerika. Et hovedargument mot dette var at de ikke hadde teknologien til å seile så langt. Heyerdahl bestemte seg dermed for å bevise at man kunne krysse havet med en enkel farkost. Sammen med [[Knut Haugland (1917–2009)|Knut Haugland]], [[Erik Hesselberg (1914–1972)|Erik Hesselberg]], [[Torstein Raaby (1918–1964)|Torstein Raaby]], [[Herman Watzninger (1916–1986)|Herman Watzninger]] og [[Bengt Danielsson (1921–1997)|Bengt Danielsson]] tilbakela ha omkring 8000 kilometer i løpet av 101 dager. Flåten var bygd av balsatre, med teknikker som Heyerdahl mente at inkaene beherska. Boka om eksepedisjonen har blitt oversatt til mer enn 70 språk og har solgt i mer enn 20 millioner eksemplarer. I 1951 fikk filmen om ekspedisjonen en Oscar for beste dokumentarfilm. Flåten ble etter en turné i Europa plassert som hovedattraksjon i [[Kon-Tiki Museet]] på [[Bygdøy]], som åpna i 1949.
Da krigen var over kunne Heyerdahl ta opp studiene igjen. En av hans teorier var at Polynesia var befolka fra Amerika. Et hovedargument mot dette var at de ikke hadde teknologien til å seile så langt. Heyerdahl bestemte seg dermed for å bevise at man kunne krysse havet med en enkel farkost. Sammen med [[Knut Haugland (1917–2009)|Knut Haugland]], [[Erik Hesselberg (1914–1972)|Erik Hesselberg]], [[Torstein Raaby (1918–1964)|Torstein Raaby]], [[Herman Watzninger (1916–1986)|Herman Watzninger]] og [[Bengt Danielsson (1921–1997)|Bengt Danielsson]] tilbakela han omkring 8000 kilometer i løpet av 101 dager. Flåten var bygd av balsatre, med teknikker som Heyerdahl mente at inkaene beherska. Boka om eksepedisjonen har blitt oversatt til mer enn 70 språk og har solgt i mer enn 20 millioner eksemplarer. I 1951 fikk filmen om ekspedisjonen en Oscar for beste dokumentarfilm. Flåten ble etter en turné i Europa plassert som hovedattraksjon i [[Kon-Tiki Museet]] på [[Bygdøy]], som åpna i 1949.


I 1954 kjøpte han [[Bernerløkken]], [[Majorstuveien]] 8 av [[Amaldus Nielsen]]s arvinger og eide denne fram til [[Oslo kommune]] overtok eiendommen 10 år senere.
I 1954 kjøpte han [[Bernerløkken]], [[Majorstuveien]] 8 av [[Amaldus Nielsen]]s arvinger og eide denne fram til [[Oslo kommune]] overtok eiendommen 10 år senere.
Linje 45: Linje 45:
[[Kategori:Kulturhistorikere]]
[[Kategori:Kulturhistorikere]]
[[Kategori:Zoologer]]
[[Kategori:Zoologer]]
[[Kategori:Oppdagere]]
[[Kategori:Larvik kommune]]
[[Kategori:Larvik kommune]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002

redigeringer

Navigasjonsmeny