Thorleif Boman: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
m
hbr
m (hbr)
 
(5 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 8: Linje 8:
Thorleif Boman startet sine teologistudier ved [[Universitetet i Oslo|universtetet i Kristiania]] i 1915. Under studietiden var han en kort periode, i 1918, KFUM-sekretær blant krigsfanger i Tyskland. Han ble cand.theol. i 1923, og senere samme år tok han praktikum og ble ordinert til prest.  
Thorleif Boman startet sine teologistudier ved [[Universitetet i Oslo|universtetet i Kristiania]] i 1915. Under studietiden var han en kort periode, i 1918, KFUM-sekretær blant krigsfanger i Tyskland. Han ble cand.theol. i 1923, og senere samme år tok han praktikum og ble ordinert til prest.  


Fra 1924 til 1930 var Boman sjømannsprest i Storbritannia og Tyskland. I 1930 ble han residerende kapellan i [[Biri]], hvor han var til 1934. Parallelt med prestetjenesten fortsatte han sine teologiske studier, og i 1933 kom han med avhandlingen Symbol ''og psykologisk grunnlag i religiøs opplevelse'', som ga ham  Kongens gullmedalje.  
Fra 1924 til 1930 var Boman sjømannsprest i Storbritannia og Tyskland. I 1930 ble han residerende kapellan i [[Biri]], hvor han var til 1934. Parallelt med prestetjenesten fortsatte han sine teologiske studier, og i 1933 kom han med avhandlingen ''Symbol og psykologisk grunnlag i religiøs opplevelse'', som ga ham  Kongens gullmedalje.  


Fra 1934 til 1937 var Boman forstander ved Misjonsskolen i Stavanger, men vendte deretter tilbake til prestetjenesten. Han  var residerende kapellan i [[Strømsø]] i [[Drammen]] 1937-1947, og var han deretter residerende kapellan (1947-1954) og sogneprest (1954-1961) i Paulus menighet i Oslo.  
Fra 1934 til 1937 var Boman forstander ved Misjonsskolen i Stavanger, men vendte deretter tilbake til prestetjenesten. Han  var residerende kapellan i [[Strømsø]] i [[Drammen]] 1937-1947, og var deretter residerende kapellan (1947-1954) og sogneprest (1954-1961) i Paulus menighet i Oslo.  


I 1952 forsvarte Boman avhandlingen ''Das hebräische Denken im Vergleich mit dem griechischen'' for den teologiske doktorgrad, som vakte interesse og debatt både i Norge og i utlandet. Den ble oversatt til engelsk og japansk, og utgitt i flere opplag. I årene som fulgte holdt han forelesninger og var sensor ved Det teologiske fakultet.  
I 1952 forsvarte Boman avhandlingen ''Das hebräische Denken im Vergleich mit dem griechischen'' for den teologiske doktorgrad, som vakte interesse og debatt både i Norge og i utlandet. Den ble oversatt til engelsk og japansk, og utgitt i flere opplag. I årene som fulgte holdt han forelesninger og var sensor ved Det teologiske fakultet.  


Yrkeskarrieren ble avsluttet som forskningsstipendidat i Norges allmenvitenskapelige forskningsråd (NAVF) 1961-1964.  Som pensjonist ga han i 1967 ut den store avhandlingen ''Die Jesus-Überlieferung im Lichte der neueren Volkskunde'', hvor han skiller mellom to typer formidlere av det nytestamentlige materiale: forkynneren og fortelleren, og tok et oppgjør med  samtidens såkalte formhistoriske forskning.  
Yrkeskarrieren ble avsluttet som forskningsstipendidat (Norges allmenvitenskapelige forskningsråd) 1961-1964.  Som pensjonist ga han i 1967 ut den store avhandlingen ''Die Jesus-Überlieferung im Lichte der neueren Volkskunde'', hvor han skiller mellom to typer formidlere av det nytestamentlige materiale: forkynneren og fortelleren, og tok et oppgjør med  samtidens såkalte formhistoriske forskning.  


I tillegg til de store forskningsutgivelsene hadde Boman  også et stort populærvitenskapelige forfatterskap, og drev omfattende skribentvirksomhet. Slik var han en aktiv og særegen samfunnsdebattant.
I tillegg til de store forskningsutgivelsene hadde Boman  også et stort populærvitenskapelige forfatterskap, og drev omfattende skribentvirksomhet. Slik var han en aktiv og særegen samfunnsdebattant.


== Enkelte bosteder ==
== Enkelte bosteder ==
Ved folketellingen for Kristiania for 1900 er Thorleif Boman oppført sammen med foreldrene og sju søsken på adressen [[Ebbels gate]] 3. Ved folketellingen samme sted for 1910 er han oppført sammen med moren, som da var enke, og tre søsken, på adressen [[Waldemar Thranes gate (Oslo)|Waldemar Thranes gate]] 19.  
Ved folketellingen for Kristiania for 1900 er Thorleif Boman oppført sammen med foreldrene og sju søsken på adressen [[Ebbells gate (Oslo)|Ebbells gate]] 3. Ved folketellingen samme sted for 1910 er han oppført sammen med moren, som da var enke, og tre søsken, på adressen [[Waldemar Thranes gate (Oslo)|Waldemar Thranes gate]] 19.  


I adresseboka for Oslo for 1948 er Boman oppført i [[Apalveien (Oslo)|Apalveien]] 53, og den samme adressen hadde han i adresseboka for 1960/61. I adresseboka for Oslo for 1975/76 er han oppført i [[Eckersbergs gate (Oslo)|Eckersbergs gate]] 21.
I adresseboka for Oslo for 1948 er Boman oppført i [[Apalveien (Oslo)|Apalveien]] 53, og den samme adressen hadde han i adresseboka for 1960/61. I adresseboka for Oslo for 1975/76 er han oppført i [[Eckersbergs gate (Oslo)|Eckersbergs gate]] 21.
Linje 39: Linje 39:
*{{folketelling|pf01037045052259|Thorleif Gustav Boman|1900|Kristiania kjøpstad}}  
*{{folketelling|pf01037045052259|Thorleif Gustav Boman|1900|Kristiania kjøpstad}}  
*{{folketelling|pf01036392137786|Thorleif Boman|1910|Kristiania kjøpstad}}  
*{{folketelling|pf01036392137786|Thorleif Boman|1910|Kristiania kjøpstad}}  
* {{hbr1-1|pf01036392137786|Thorleif Boman}}.


{{DEFAULTSORT:Boman,Thorleif}}
{{DEFAULTSORT:Boman,Thorleif}}
Linje 48: Linje 49:
[[Kategori:Teologer]]
[[Kategori:Teologer]]
[[Kategori:Fødsler i 1894]]
[[Kategori:Fødsler i 1894]]
[[Kategori:Dødsfall i 1978]
[[Kategori:Dødsfall i 1978]]

Navigasjonsmeny