Thorleif Boman

Thorleif Gustav Boman.
Foto: Ukjent, hentet fra Studentene fra 1915. Biografiske opplysninger samlet til 25-årsjubileet 1940.

Thorleif Gustav Boman (født 29. juni 1894 i Kristiania, død 15. oktober 1978 i Oslo) var prest, teologisk forsker og samfunnsdebattant. Han tok teologisk embetseksamen i 1923 og doktorgraden i 1952, og var utøvende prest i Biri, Drammen og Oslo, samt sjømannsprest og misjonsskoleforstander. Delvis parallelt med presteutøvelsen var han sensor, foreleser og forsker.

Familie

Thorleif Boman var sønn av den svenskfødte fabrikkbestyreren Victor Julius Boman (1844-1909) og Bertha Hakkerud (1856-1916), og ble gift i 1927 med Ester Linnea Sophronia Sjöholm (1903-1980).

Liv og virke

Thorleif Boman startet sine teologistudier ved universtetet i Kristiania i 1915. Under studietiden var han en kort periode, i 1918, KFUM-sekretær blant krigsfanger i Tyskland. Han ble cand.theol. i 1923, og senere samme år tok han praktikum og ble ordinert til prest.

Fra 1924 til 1930 var Boman sjømannsprest i Storbritannia og Tyskland. I 1930 ble han residerende kapellan i Biri, hvor han var til 1934. Parallelt med prestetjenesten fortsatte han sine teologiske studier, og i 1933 kom han med avhandlingen Symbol og psykologisk grunnlag i religiøs opplevelse, som ga ham Kongens gullmedalje.

Fra 1934 til 1937 var Boman forstander ved Misjonsskolen i Stavanger, men vendte deretter tilbake til prestetjenesten. Han var residerende kapellan i Strømsø i Drammen 1937-1947, og var deretter residerende kapellan (1947-1954) og sogneprest (1954-1961) i Paulus menighet i Oslo.

I 1952 forsvarte Boman avhandlingen Das hebräische Denken im Vergleich mit dem griechischen for den teologiske doktorgrad, som vakte interesse og debatt både i Norge og i utlandet. Den ble oversatt til engelsk og japansk, og utgitt i flere opplag. I årene som fulgte holdt han forelesninger og var sensor ved Det teologiske fakultet.

Yrkeskarrieren ble avsluttet som forskningsstipendidat (Norges allmenvitenskapelige forskningsråd) 1961-1964. Som pensjonist ga han i 1967 ut den store avhandlingen Die Jesus-Überlieferung im Lichte der neueren Volkskunde, hvor han skiller mellom to typer formidlere av det nytestamentlige materiale: forkynneren og fortelleren, og tok et oppgjør med samtidens såkalte formhistoriske forskning.

I tillegg til de store forskningsutgivelsene hadde Boman også et stort populærvitenskapelige forfatterskap, og drev omfattende skribentvirksomhet. Slik var han en aktiv og særegen samfunnsdebattant.

Enkelte bosteder

Ved folketellingen for Kristiania for 1900 er Thorleif Boman oppført sammen med foreldrene og sju søsken på adressen Ebbells gate 3. Ved folketellingen samme sted for 1910 er han oppført sammen med moren, som da var enke, og tre søsken, på adressen Waldemar Thranes gate 19.

I adresseboka for Oslo for 1948 er Boman oppført i Apalveien 53, og den samme adressen hadde han i adresseboka for 1960/61. I adresseboka for Oslo for 1975/76 er han oppført i Eckersbergs gate 21.

Ettermæle

 
Thorleif Boman er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015).

I en nekrolog over Thorleif Boman i Aftenposten 19. oktober 1978 beskrev Per Lønning ham slik (utdrag):

Det var ikke enkelt å plassere Boman i norsk kirke- og kulturgeografi. De vanlige merkelappene ville ikke bite på ham. Allerede den ruvende skikkelsen, det profilerte ansiktet, det gjennomtrengende blikket vidnet om en mann med sjeldne åndelige ressurser. Han visste hva han tenkte og visste hva han mente uten å spørre andre om lov til det. Men av natur var han ikke polemiker, og engasjerte han seg i en strid, var det aldri på parti med eller på parti mot. Innen norsk teologisk miljø var han seg selv, og bare seg selv, som ingen annen. Han kunne like lite leve i bås som han kunne tenke i bås.

Thorleif Boman er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Tittelen Dr. theol. er benyttet på gravminnet, som også henviser til bibelstedet Lukas 17:10 (Slik skal også dere, når dere har gjort alt det som er pålagt dere, si: Vi er unyttige tjenere! Vi har bare gjort det vi var skyldige å gjøre - Norsk Bibel 1988).

Kilder