Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Thorvald Klaveness.jpg|Thorvald Klaveness med kommandørkorset til [[St. Olavs Orden]], maleri av Wilhelm Holter etter fotografi fra 1910.|[[Oslo Museum]]|1916}} | |||
{{thumb|Sogneprest Klaveness Bauta - no-nb digifoto 20160405 00110 NB NS NM 09915.jpg|Klaveness' gravminne på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]].|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1915-1930}} | {{thumb|Sogneprest Klaveness Bauta - no-nb digifoto 20160405 00110 NB NS NM 09915.jpg|Klaveness' gravminne på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]].|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1915-1930}} | ||
'''[[Thorvald Klaveness (1844–1915)|Thorvald Klaveness]]''' (født [[22. september]] [[1844]] i [[Sandar]], død [[17. februar]] [[1915]] i [[Kristiania]]) var en sentral teolog og prest ved innledningen av 1900-tallet. | '''[[Thorvald Klaveness (1844–1915)|Thorvald Klaveness]]''' (født [[22. september]] [[1844]] i [[Sandar]], død [[17. februar]] [[1915]] i [[Kristiania]]) var en sentral teolog og prest ved innledningen av 1900-tallet. | ||
| Linje 4: | Linje 5: | ||
Han var sønn av skipsreder Aake Torsson Klaveness (1801–1853) og Antonette Hagemann (1801–1883), og ble gift 4. januar 1871 med [[Barbra Henriette Landmark Hvoslef (1843–1935)|Barbra Henriette Landmark Hvoslef]] (1843–1935) og var blant annet onkel til skipsreder [[Anton Fredrik Klaveness (1874–1958)|Anton Fredrik Klaveness]] (1874–1958). | Han var sønn av skipsreder Aake Torsson Klaveness (1801–1853) og Antonette Hagemann (1801–1883), og ble gift 4. januar 1871 med [[Barbra Henriette Landmark Hvoslef (1843–1935)|Barbra Henriette Landmark Hvoslef]] (1843–1935) og var blant annet onkel til skipsreder [[Anton Fredrik Klaveness (1874–1958)|Anton Fredrik Klaveness]] (1874–1958). | ||
Han tok teologisk embetseksamen i 1867, og ble fra 1868 redaktør av ''Fædrelandet''. I 1874 ble han residerende kapellan i Eidsberg, og var i årene 1877–1883 medredaktør av ''Luthersk Kirketidende'', fra 1882 residerende kapellan i Halden, fra 1892 sogneprest i Gamlebyen og fra 1898 til sin død var han | Han tok teologisk embetseksamen i 1867, og ble fra 1868 redaktør av ''Fædrelandet''. I 1874 ble han residerende kapellan i Eidsberg, og var i årene 1877–1883 medredaktør av ''Luthersk Kirketidende'', fra 1882 residerende kapellan i Halden, fra 1892 sogneprest i [[Gamlebyen menighet|Gamlebyen]], da Oslo menighet og fra 1898, ni år før sognekirken ble innviet, og fram til sin død var han den første sognepresten i Frogner menighet i Kristiania. | ||
Han var aktiv i kirkepolitikk og kulturdebatt og var en ettersøkt predikanter. Som en rekke andre sentrale teologer på denne tiden, gikk han gjennom en utvikling fra ortodoksi og pietisme til et moderne liberalt standpunkt. | Han var aktiv i kirkepolitikk og kulturdebatt og var en ettersøkt predikanter. Som en rekke andre sentrale teologer på denne tiden, gikk han gjennom en utvikling fra ortodoksi og pietisme til et moderne liberalt standpunkt. | ||