Thunes mekaniske verksted

Thunes mekaniske verksted var en stor industribedrift som blant annet produserte landbruksmaskiner, turbiner og lokomotiver.

De første årene

Gården i Rosenkrantz' gate 9 som Halvor Thune fikk oppført for bedriften, ved siden av Håndverker'n i nr.7. Her fotografert mens M.Thiis Kristiania Mineralvandfabrik holdt til i lokalene.

Foto: Johannes Markus Holmsen/Oslo Museum (ca 1910).

Bedriften ble startet i 1852 av Halvor Thune etter å ha gått i lære hos sin far Anders Paulsen Thune, opprinnelig fra Luster, og som hadde vært smedmester i Drammen siden 1815. Thunes mek. verksted regnet senere dette som sin opprinnelse, og feiret 150 års jubileum i 1965. Bedriftens symbol var tre smedhammere, som viste til Anders Paulsen Thune, Halvor Thune og Anders Lauritz Thune, som skapte selve industribedriften.

Etter en litt omflakkende tilværelse i hovedstaden bygde Halvor Thune smie og bolig for familien i Rosenkrantz' gate 9 hvor hans verksted lå de første årene fra 1852 til 1871, da lokalene var blitt for små og trengte moderniserig og naboene kjøpte ut den bråkete industribedriften.

Bedriften ble etablert under en stor industrialisering i en sterkt voksende by. Blant de største kundene var særlig de nye bryggeriene og blant bedriftens spesialitetet var kjeler og panner til disse og til brenneriene og fargeriene. Dette var store og kompliserte arbeider i kobber som ble naglet sammen ute hos kundene. Under den første leveransen til Frydenlunds bryggeri (etablert i 1859) måtte bedriften doble arbeidsstyrken til over 50 mann.

Munkedamsveien

Thune mek. verksteds tidligere lokaler i Munkedamsveien, med Victoria terrasse i bakgrunnen.

Foto: Anders Beer Wilse/Oslo Museum (februar 1932).

I 1870 døde Halvor Thune, og sønnen Anders Lauritz Thune hadde gått i lære i bedriften og hadde i realiten drevet bedriften en tid på grunn av farens sykdom. Han var klar for videre ekspansjon og modernisering.

Anders Thune etablerte nye lokaler i Munkedamsveien i Pipervika hvor bedriften etablerte seg i nr. 3b i 1871 og utvidet virksomheten slik at de snart hadde den delen av kvartalet som lå mellom Ruseløkkveien, Bakkegaten og Munkedamsveien i løpet av 1870- og 80-årene, hvor Kommunenes hus ble oppført i 1956/1957.

Moderniseringen som fulgte i de nye lokalene gjorde at bedriften utviklet seg fra håndverksvirksomhet til industri. Ivesteringer i dampmaskin fra 1874 og koksfyrt kupolovn for metallsmelting gjorde at Thunes også ble et jernstøperi. Bedriften skiftet da navn til Thunes Verksted og Jernstøperi

Skøyen

Verkstedveien på Skøyen har navn etter Thunes mekaniske verksted. Tidligere verkstedbygninger til venstre.

Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Fra 1901 holdt bedriften til på Skøyen og det gamle bedriftsområdet og området omkring har navn etter den.

Kilder

• Thunes Mek. Værksted A/S hos industrimuseum
• Thunes mekaniske verksted på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
• Thunes Verksted og Jernstøperi på Kulturnav