Skribenter
87 027
redigeringer
→Skøyen
(→Skøyen) |
(→Skøyen) |
||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
{{thumb|Thunes mek verksted - Jens Wang.png|Teatermaler [[Jens Wang]]s maleri av anlegget til Maskinhallen på [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914]]. Vogn fra [[Lilleakerbanen]] i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] i forkant av anlegget. Veien langs bygningen til høyre er idag [[Verkstedveien (Oslo)|Verkstedveien]].|[[Norsk Teknisk Museum]]}} | {{thumb|Thunes mek verksted - Jens Wang.png|Teatermaler [[Jens Wang]]s maleri av anlegget til Maskinhallen på [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914]]. Vogn fra [[Lilleakerbanen]] i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] i forkant av anlegget. Veien langs bygningen til høyre er idag [[Verkstedveien (Oslo)|Verkstedveien]].|[[Norsk Teknisk Museum]]}} | ||
{{thumb|Verkstedveien Oslo 2013.jpg|[[Verkstedveien (Oslo)|Verkstedveien]] på Skøyen har navn etter Thunes mekaniske verksted. Tidligere verkstedbygninger til venstre.|Stig Rune Pedersen (2013)}} | {{thumb|Verkstedveien Oslo 2013.jpg|[[Verkstedveien (Oslo)|Verkstedveien]] på Skøyen har navn etter Thunes mekaniske verksted. Tidligere verkstedbygninger til venstre.|Stig Rune Pedersen (2013)}} | ||
Utover på 1890-tallet vokste bedriften ut av lokalene i Pipervika, og startet byggingen av nye bedriftslokaler i 1898 på [[Skøyen (strøk)|Skøyen]] og fikk adressen [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 130. Året etter kom [[Kristianiakrakket]], og dette var heldig for framdriften da det ble mye ledig byggekapasitet, både med hensyn til arbeidskraft og byggematerialer. | |||
Langs toglinjen og med gavlsvegg mot det som i 1955 ble [[Verkstedveien (Oslo)|Verkstedveien]], ble verkstedshallen oppført i 1900, arkitekt for denne var [[Harald Olsen (1851–1910)|Harald Olsen]] (1851–1910) som tegnet en [[Basilika|basilikalignende]] bygning med et hovedskip og to sideskip. På hjørnet av den senere Verkstedveien og Drammensveien ble administrasjonbygningen oppført i 1902, arkitekter for denne var [[Jens Kristian Thune (1865–1925)|Jens Kristian Thune]] (Andreas Lauritz' bror) og [[Edwien Thürmer]]. Dette var en lang, vinkelsformet bygning i to etasjer. Denne fikk innredet butikklokaler i første etasje i 1935. Thune & Thürmer tegnet også plateverksted og smie fra samme år. Plateverkstedet ble møbelgalleri i 1988/1990. Maskinhallen ble oppført i 1908, og utvedet i 1912, arkiitekter for begge disse arbeidene var Thune & Thürmer, som også tegnet de to portstuene, oppført i 1918. Den vestre har vært butikklokale siden 1991, den østre ble samme år revet og gjenoppført med endret plasserong samme år. Fabrikklokalene ble i hovedsak kommunalt listeført for bevaring 1. september 2016. | Langs toglinjen og med gavlsvegg mot det som i 1955 ble [[Verkstedveien (Oslo)|Verkstedveien]], ble verkstedshallen oppført i 1900, arkitekt for denne var [[Harald Olsen (1851–1910)|Harald Olsen]] (1851–1910) som tegnet en [[Basilika|basilikalignende]] bygning med et hovedskip og to sideskip. På hjørnet av den senere Verkstedveien og Drammensveien ble administrasjonbygningen oppført i 1902, arkitekter for denne var [[Jens Kristian Thune (1865–1925)|Jens Kristian Thune]] (Andreas Lauritz' bror) og [[Edwien Thürmer]]. Dette var en lang, vinkelsformet bygning i to etasjer. Denne fikk innredet butikklokaler i første etasje i 1935. Thune & Thürmer tegnet også plateverksted og smie fra samme år. Plateverkstedet ble møbelgalleri i 1988/1990. Maskinhallen ble oppført i 1908, og utvedet i 1912, arkiitekter for begge disse arbeidene var Thune & Thürmer, som også tegnet de to portstuene, oppført i 1918. Den vestre har vært butikklokale siden 1991, den østre ble samme år revet og gjenoppført med endret plasserong samme år. Fabrikklokalene ble i hovedsak kommunalt listeført for bevaring 1. september 2016. | ||
| Linje 33: | Linje 33: | ||
Selv om dette lå noen kilometer fra byens sentrum, var dette et attraktivt område for bedriften med utvidelsesmuligheter og med [[Lilleakerbanen]] var under utbygging og åpnet til Skøyen i 1903. Viktig var også nærheten til jernbanen og [[Skøyen stasjon]] og naboskapet til [[Skabo Jernbanevognfabrik]] og [[NEBB|Norsk Elektrisk A/S]], som begge hadde vært der siden 1874 og som Thunes etter hvert skulle samarbeide med. Dette var i tråd med Andreas K. Thunes tanker om samarbeid innen industrien. Han tok i tråd med dette også initiativ til dannelsen av Mekaniske Bedrifters Landsforbund (MVL). | Selv om dette lå noen kilometer fra byens sentrum, var dette et attraktivt område for bedriften med utvidelsesmuligheter og med [[Lilleakerbanen]] var under utbygging og åpnet til Skøyen i 1903. Viktig var også nærheten til jernbanen og [[Skøyen stasjon]] og naboskapet til [[Skabo Jernbanevognfabrik]] og [[NEBB|Norsk Elektrisk A/S]], som begge hadde vært der siden 1874 og som Thunes etter hvert skulle samarbeide med. Dette var i tråd med Andreas K. Thunes tanker om samarbeid innen industrien. Han tok i tråd med dette også initiativ til dannelsen av Mekaniske Bedrifters Landsforbund (MVL). | ||
Produksjonen kom i gang på Skøyen i 1901 og anlegget var ferdig året etter. Her produserte bedriften lokomotiver, dampkjeler, dampmaskiner, og maskiner til balnt annet papir- og celluloseindustrien. | |||
== Fusjoner == | == Fusjoner == | ||