Skribenter
87 027
redigeringer
Linje 46: | Linje 46: | ||
Produksjonen kom i gang på Skøyen i 1901 og anlegget var ferdig året etter. Her produserte bedriften lokomotiver, dampkjeler, dampmaskiner, og maskiner til blant annet papir- og celluloseindustrien. Særlig nærheten til jernbanen gjorde det hensiktsmessig å satse på jernbanemateriell, og den første bestillingen på lokomotiv fra [[NSB]] kom allerede før flyttingen. Tol sammen produserte Thunes over 300 lokomotiver, delvis i samarbeid med andre bedrifter, som [[Hamar Jernstøperi]] og naboene på Skøyen, NEBB og Skabo. Også produksjonen av kjeleanlegg ble videreført og ga en trygg økonomisk basis, fortsatt kom lisensen fra Babcock & Wilcox (B&W) godt med. | Produksjonen kom i gang på Skøyen i 1901 og anlegget var ferdig året etter. Her produserte bedriften lokomotiver, dampkjeler, dampmaskiner, og maskiner til blant annet papir- og celluloseindustrien. Særlig nærheten til jernbanen gjorde det hensiktsmessig å satse på jernbanemateriell, og den første bestillingen på lokomotiv fra [[NSB]] kom allerede før flyttingen. Tol sammen produserte Thunes over 300 lokomotiver, delvis i samarbeid med andre bedrifter, som [[Hamar Jernstøperi]] og naboene på Skøyen, NEBB og Skabo. Også produksjonen av kjeleanlegg ble videreført og ga en trygg økonomisk basis, fortsatt kom lisensen fra Babcock & Wilcox (B&W) godt med. | ||
Også utviklingen av stadig mer avanserte løsninger for jernbane, kraftutbygging og industri sto sentralt i bedrften. De gikk også inn i konkurransen med de andre Kristiania-bedriftene [[Kværner Brug]] og [[Myrens verksted]] i levering av papirmaskiner, treforedlingsutstyr, turbiner og rørgater til kraftutbyggingen, og kom godt ut av denne konkurransen. Thunes leverte til sammen 167 turbiner med alt tilhørende utstyr av rørgater og tilslutninger i de hektiske kraftubyggingsårene frem til 1916, da denne delen av virksomheten ble overført til Kværner, et samarbeid som stadig ble utviklet videre. | Også utviklingen av stadig mer avanserte løsninger for jernbane, kraftutbygging og industri sto sentralt i bedrften. De gikk også inn i konkurransen med de andre Kristiania-bedriftene [[Kværner Brug]] og [[Myrens verksted]] i levering av papirmaskiner, treforedlingsutstyr, turbiner og rørgater til kraftutbyggingen, og kom godt ut av denne konkurransen. Thunes leverte til sammen 167 turbiner med alt tilhørende utstyr av rørgater og tilslutninger i de hektiske kraftubyggingsårene frem til 1916, da denne delen av virksomheten ble overført til Kværner, et samarbeid som stadig ble utviklet videre, særlig etter at Kværner overtok Myrens i 1928. | ||
Den første leveransen av maskineri for cellulose- og papirfabrikker gikk til [[Hurum fabrikker]] i 1905, og senere ble det også levert store fabrikkanlegg til blant annet [[Finland]] og [[Russland]]. | Den første leveransen av maskineri for cellulose- og papirfabrikker gikk til [[Hurum fabrikker]] i 1905, og senere ble det også levert store fabrikkanlegg til blant annet [[Finland]] og [[Russland]]. |