Thunes mekaniske verksted: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 26: Linje 26:
== Skøyen ==
== Skøyen ==
{{thumb|Thunes mek verksted - Jens Wang.png|Teatermaler [[Jens Wang]]s maleri av anlegget til Maskinhallen på [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914]]. Vogn fra [[Lilleakerbanen]] i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] i forkant av anlegget. Veien langs bygningen til høyre er idag [[Verkstedveien (Oslo)|Verkstedveien]]. Den [[Basilika|basilikalignende]] verkstedhallen helt til høyre.|[[Norsk Teknisk Museum]]}}
{{thumb|Thunes mek verksted - Jens Wang.png|Teatermaler [[Jens Wang]]s maleri av anlegget til Maskinhallen på [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914]]. Vogn fra [[Lilleakerbanen]] i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] i forkant av anlegget. Veien langs bygningen til høyre er idag [[Verkstedveien (Oslo)|Verkstedveien]]. Den [[Basilika|basilikalignende]] verkstedhallen helt til høyre.|[[Norsk Teknisk Museum]]}}
{{thumb|Verkstedveien Oslo 2013.jpg|[[Verkstedveien (Oslo)|Verkstedveien]] på Skøyen har navn etter Thunes mekaniske verksted. Tidligere verkstedbygninger til venstre.|Stig Rune Pedersen (2013)}}
Utover på 1890-tallet vokste bedriften ut av lokalene i Pipervika, og startet byggingen av nye bedriftslokaler i 1898 på [[Skøyen (strøk)|Skøyen]] og fikk adressen [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 130. Året etter kom [[Kristianiakrakket]], og dette var heldig for framdriften da det ble mye ledig byggekapasitet, både med hensyn til arbeidskraft og byggematerialer.
Utover på 1890-tallet vokste bedriften ut av lokalene i Pipervika, og startet byggingen av nye bedriftslokaler i 1898 på [[Skøyen (strøk)|Skøyen]] og fikk adressen [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 130. Året etter kom [[Kristianiakrakket]], og dette var heldig for framdriften da det ble mye ledig byggekapasitet, både med hensyn til arbeidskraft og byggematerialer.


Linje 32: Linje 31:


=== Bygningene ===
=== Bygningene ===
{{thumb|Verkstedveien Oslo 2013.jpg|[[Verkstedveien (Oslo)|Verkstedveien]] på Skøyen har navn etter Thunes mekaniske verksted. Tidligere verkstedbygninger til venstre.|Stig Rune Pedersen (2013)}}
Langs toglinjen og med gavlsvegg mot det som i 1955 ble [[Verkstedveien (Oslo)|Verkstedveien]], ble verkstedshallen oppført i 1900, arkitekt for denne var [[Harald Olsen (1851–1910)|Harald Olsen]] (1851–1910) som tegnet en [[Basilika|basilikalignende]] bygning med et hovedskip og to sideskip. Denne var hovedsakelig for bygging og reparasjoner av lokomotiver.
Langs toglinjen og med gavlsvegg mot det som i 1955 ble [[Verkstedveien (Oslo)|Verkstedveien]], ble verkstedshallen oppført i 1900, arkitekt for denne var [[Harald Olsen (1851–1910)|Harald Olsen]] (1851–1910) som tegnet en [[Basilika|basilikalignende]] bygning med et hovedskip og to sideskip. Denne var hovedsakelig for bygging og reparasjoner av lokomotiver.


Linje 55: Linje 55:
Andreas L. Thune trakk seg etter nesten femti år som leder, og sønnen Sverre Thune overtok som fjerde generasjon i ledelsen. Han gikk offensivt til verks for å møte en forventet økt etterspørsel så snart krigen var slutt. Satsingen kom gjennom en konsernsatsing fra 1917 med navnet Norsk Maskinindustri sammen med andre aktører, blant dem Hamar Jernstøperi, [[Rosenberg verft]] i Stavanger, Kværners datterselskap Kværner Ovnstøberi (senere [[Jøtul]]), ferdighus- og trelastindustri og konsernet kjøpte opp aksjer i [[Fjeldhammer Brug]] og [[Fredrikstad Mekaniske Verksted|Fredrikstad Mek. Verksted]], hvor også Myrens var eier. I stedet for at det var alles kamp mot alle, skulle konsernet sikre effektiv styring, slagkraftig markedsføring og ordreinnhenting og rasjonell produksjon og felles innkjøp.  
Andreas L. Thune trakk seg etter nesten femti år som leder, og sønnen Sverre Thune overtok som fjerde generasjon i ledelsen. Han gikk offensivt til verks for å møte en forventet økt etterspørsel så snart krigen var slutt. Satsingen kom gjennom en konsernsatsing fra 1917 med navnet Norsk Maskinindustri sammen med andre aktører, blant dem Hamar Jernstøperi, [[Rosenberg verft]] i Stavanger, Kværners datterselskap Kværner Ovnstøberi (senere [[Jøtul]]), ferdighus- og trelastindustri og konsernet kjøpte opp aksjer i [[Fjeldhammer Brug]] og [[Fredrikstad Mekaniske Verksted|Fredrikstad Mek. Verksted]], hvor også Myrens var eier. I stedet for at det var alles kamp mot alle, skulle konsernet sikre effektiv styring, slagkraftig markedsføring og ordreinnhenting og rasjonell produksjon og felles innkjøp.  


Den avgåtte lederen Andreas L. Thune var meget skeptisk til denne satsingen og fikk rett, noe han rakk å oppleve før han døde i 1920. I stedet for økt etterspørsel etter krigen kom det en krafig internasjonal økonomisk nedgangsperiode. Konsernet mislyktes og gikk i oppløsning og stasingen medførte til slutt at gjelden til bankene var så stor at fra 1922 var det i realiteten bankene som styrte Thunes.  
Den avgåtte lederen Andreas L. Thune var meget skeptisk til denne satsingen og mente at det var feil timing. Han fikk rett, noe han rakk å oppleve før han døde i 1920. I stedet for økt etterspørsel etter krigen kom det en krafig internasjonal økonomisk nedgangsperiode. Konsernet mislyktes og gikk i oppløsning og stasingen medførte til slutt at gjelden til bankene var så stor at fra 1922 var det i realiteten bankene som styrte Thunes.  


Fra 1926 var banken bedriftens hovedaksjonær. Innstramninger i statsbudsjettet medførte at bestillinger på nye lokomotiver også stoppet opp. Antall ansatte hadde sunket fra rundt 500 til rundt 150.
Fra 1926 var banken bedriftens hovedaksjonær. Innstramninger i statsbudsjettet medførte at bestillinger på nye lokomotiver også stoppet opp. Antall ansatte hadde sunket fra rundt 500 til rundt 150.


=== Arbeidskonflikter ===
=== Arbeidskonflikter ===
=== Nye satsninger ===
{{thumb|Anton Fredrik Klaveness ca 1930.jpg|[[Anton Fredrik Klaveness (1874–1958)|Anton Fredrik Klaveness]] kom inn som en visjonær hovedaksjonær på 1930-tallet.|Ukjent/[[Oslo Museum]]|ca 1930}}
Bedriften skulle ikke oppleve oppgang før den internasjonale økonomiske oppgangsperioden som kom utover på 1930-tallet, og da særlig i siste halvdel.
Bedriften hadde utviklet nye produkter som sildoljemaskineri, vaskerimaskiner og elektromagnetisk utstyr til gruveindustrien.
På dette tidspunktet hadde Sverre Thune trukket seg som leder av firmaet, og ny hovedaksjonær var skipsreder [[Anton Fredrik Klaveness (1874–1958)|Anton Fredrik Klaveness]] (1874–1958). Han fant også at dette var en bedre tid for organisert samarbeid med andre aktører i bransjen.


== Fusjoner ==
== Fusjoner ==
Skribenter
87 027

redigeringer