Skribenter
87 027
redigeringer
(→Skøyen) |
|||
Linje 26: | Linje 26: | ||
== Skøyen == | == Skøyen == | ||
{{thumb|Thunes mek verksted - Jens Wang.png|Teatermaler [[Jens Wang]]s maleri av anlegget til Maskinhallen på [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914]]. Vogn fra [[Lilleakerbanen]] i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] i forkant av anlegget. Veien langs bygningen til høyre er idag [[Verkstedveien (Oslo)|Verkstedveien]]. Den [[Basilika|basilikalignende]] verkstedhallen helt til høyre.|[[Norsk Teknisk Museum]]}} | {{thumb|Thunes mek verksted - Jens Wang.png|Teatermaler [[Jens Wang]]s maleri av anlegget til Maskinhallen på [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914]]. Vogn fra [[Lilleakerbanen]] i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] i forkant av anlegget. Veien langs bygningen til høyre er idag [[Verkstedveien (Oslo)|Verkstedveien]]. Den [[Basilika|basilikalignende]] verkstedhallen helt til høyre.|[[Norsk Teknisk Museum]]}} | ||
Utover på 1890-tallet vokste bedriften ut av lokalene i Pipervika, og startet byggingen av nye bedriftslokaler i 1898 på [[Skøyen (strøk)|Skøyen]] og fikk adressen [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 130. Året etter kom [[Kristianiakrakket]], og dette var heldig for framdriften da det ble mye ledig byggekapasitet, både med hensyn til arbeidskraft og byggematerialer. | Utover på 1890-tallet vokste bedriften ut av lokalene i Pipervika, og startet byggingen av nye bedriftslokaler i 1898 på [[Skøyen (strøk)|Skøyen]] og fikk adressen [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 130. Året etter kom [[Kristianiakrakket]], og dette var heldig for framdriften da det ble mye ledig byggekapasitet, både med hensyn til arbeidskraft og byggematerialer. | ||
Linje 32: | Linje 31: | ||
=== Bygningene === | === Bygningene === | ||
{{thumb|Verkstedveien Oslo 2013.jpg|[[Verkstedveien (Oslo)|Verkstedveien]] på Skøyen har navn etter Thunes mekaniske verksted. Tidligere verkstedbygninger til venstre.|Stig Rune Pedersen (2013)}} | |||
Langs toglinjen og med gavlsvegg mot det som i 1955 ble [[Verkstedveien (Oslo)|Verkstedveien]], ble verkstedshallen oppført i 1900, arkitekt for denne var [[Harald Olsen (1851–1910)|Harald Olsen]] (1851–1910) som tegnet en [[Basilika|basilikalignende]] bygning med et hovedskip og to sideskip. Denne var hovedsakelig for bygging og reparasjoner av lokomotiver. | Langs toglinjen og med gavlsvegg mot det som i 1955 ble [[Verkstedveien (Oslo)|Verkstedveien]], ble verkstedshallen oppført i 1900, arkitekt for denne var [[Harald Olsen (1851–1910)|Harald Olsen]] (1851–1910) som tegnet en [[Basilika|basilikalignende]] bygning med et hovedskip og to sideskip. Denne var hovedsakelig for bygging og reparasjoner av lokomotiver. | ||
Linje 55: | Linje 55: | ||
Andreas L. Thune trakk seg etter nesten femti år som leder, og sønnen Sverre Thune overtok som fjerde generasjon i ledelsen. Han gikk offensivt til verks for å møte en forventet økt etterspørsel så snart krigen var slutt. Satsingen kom gjennom en konsernsatsing fra 1917 med navnet Norsk Maskinindustri sammen med andre aktører, blant dem Hamar Jernstøperi, [[Rosenberg verft]] i Stavanger, Kværners datterselskap Kværner Ovnstøberi (senere [[Jøtul]]), ferdighus- og trelastindustri og konsernet kjøpte opp aksjer i [[Fjeldhammer Brug]] og [[Fredrikstad Mekaniske Verksted|Fredrikstad Mek. Verksted]], hvor også Myrens var eier. I stedet for at det var alles kamp mot alle, skulle konsernet sikre effektiv styring, slagkraftig markedsføring og ordreinnhenting og rasjonell produksjon og felles innkjøp. | Andreas L. Thune trakk seg etter nesten femti år som leder, og sønnen Sverre Thune overtok som fjerde generasjon i ledelsen. Han gikk offensivt til verks for å møte en forventet økt etterspørsel så snart krigen var slutt. Satsingen kom gjennom en konsernsatsing fra 1917 med navnet Norsk Maskinindustri sammen med andre aktører, blant dem Hamar Jernstøperi, [[Rosenberg verft]] i Stavanger, Kværners datterselskap Kværner Ovnstøberi (senere [[Jøtul]]), ferdighus- og trelastindustri og konsernet kjøpte opp aksjer i [[Fjeldhammer Brug]] og [[Fredrikstad Mekaniske Verksted|Fredrikstad Mek. Verksted]], hvor også Myrens var eier. I stedet for at det var alles kamp mot alle, skulle konsernet sikre effektiv styring, slagkraftig markedsføring og ordreinnhenting og rasjonell produksjon og felles innkjøp. | ||
Den avgåtte lederen Andreas L. Thune var meget skeptisk til denne satsingen og fikk rett, noe han rakk å oppleve før han døde i 1920. I stedet for økt etterspørsel etter krigen kom det en krafig internasjonal økonomisk nedgangsperiode. Konsernet mislyktes og gikk i oppløsning og stasingen medførte til slutt at gjelden til bankene var så stor at fra 1922 var det i realiteten bankene som styrte Thunes. | Den avgåtte lederen Andreas L. Thune var meget skeptisk til denne satsingen og mente at det var feil timing. Han fikk rett, noe han rakk å oppleve før han døde i 1920. I stedet for økt etterspørsel etter krigen kom det en krafig internasjonal økonomisk nedgangsperiode. Konsernet mislyktes og gikk i oppløsning og stasingen medførte til slutt at gjelden til bankene var så stor at fra 1922 var det i realiteten bankene som styrte Thunes. | ||
Fra 1926 var banken bedriftens hovedaksjonær. Innstramninger i statsbudsjettet medførte at bestillinger på nye lokomotiver også stoppet opp. Antall ansatte hadde sunket fra rundt 500 til rundt 150. | Fra 1926 var banken bedriftens hovedaksjonær. Innstramninger i statsbudsjettet medførte at bestillinger på nye lokomotiver også stoppet opp. Antall ansatte hadde sunket fra rundt 500 til rundt 150. | ||
=== Arbeidskonflikter === | === Arbeidskonflikter === | ||
=== Nye satsninger === | |||
{{thumb|Anton Fredrik Klaveness ca 1930.jpg|[[Anton Fredrik Klaveness (1874–1958)|Anton Fredrik Klaveness]] kom inn som en visjonær hovedaksjonær på 1930-tallet.|Ukjent/[[Oslo Museum]]|ca 1930}} | |||
Bedriften skulle ikke oppleve oppgang før den internasjonale økonomiske oppgangsperioden som kom utover på 1930-tallet, og da særlig i siste halvdel. | |||
Bedriften hadde utviklet nye produkter som sildoljemaskineri, vaskerimaskiner og elektromagnetisk utstyr til gruveindustrien. | |||
På dette tidspunktet hadde Sverre Thune trukket seg som leder av firmaet, og ny hovedaksjonær var skipsreder [[Anton Fredrik Klaveness (1874–1958)|Anton Fredrik Klaveness]] (1874–1958). Han fant også at dette var en bedre tid for organisert samarbeid med andre aktører i bransjen. | |||
== Fusjoner == | == Fusjoner == |