Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Anders L. Thune.jpg|Maleri, utført av [[Eyolf Soot]], av Andreas Lauritz Thune som utviklet bedriften fra en håndverksbedrift til en stor industribedrift.|[[Oslo Museum]]}} | {{thumb|Anders L. Thune.jpg|Maleri, utført av [[Eyolf Soot]], av Andreas Lauritz Thune som utviklet bedriften fra en håndverksbedrift til en stor industribedrift.|[[Oslo Museum]]}} | ||
'''[[Thunes mekaniske verksted]]''' var en stor industribedrift som blant annet produserte landbruksmaskiner, turbiner og lokomotiver. Bedriften utviklet seg fra et smedverksted i Drammen og gjennom tre generasjoner til en stor industribedrift i Oslo med rundt 600 ansatte. Fra 1901 holdt bedriften til på [[Skøyen (strøk)|Skøyen]] og det gamle bedriftsområdet og området omkring har navn etter den. | '''[[Thunes mekaniske verksted]]''' var en stor industribedrift som blant annet produserte landbruksmaskiner, turbiner og lokomotiver. Bedriften utviklet seg fra et smedverksted i Drammen og gjennom tre generasjoner til en stor industribedrift i Oslo med rundt 600 ansatte. Fra 1901 holdt bedriften til på [[Skøyen (strøk)|Skøyen]] og det gamle bedriftsområdet og området omkring har navn etter den. | ||
== De første årene == | |||
Bedriften ble startet i 1852 av [[Halvor Thune (1818–1870)|Halvor Thune]] etter å ha gått i lære hos sin far [[Anders Paulsen Thune (1789–1870)|Anders Paulsen Thune]], opprinnelig fra [[Luster]], og som hadde vært smedmester i Drammen siden 1815. Thunes mek. verksted regnet senere dette som sin opprinnelse, og feiret 150 års jubileum i 1965. Bedriftens symbol var tre smedhammere, som viste til Anders Paulsen Thune, Halvor Thune og Andreas Lauritz Thune, som skapte selve industribedriften. | |||
Halvor Thune flyttet smien til Christiania i 1851, først i [[Kirkegata (Oslo)|Kirkegata]], men snart i [[Smalgangen (Oslo sentrum)|Smalgangen]]. | |||
== Rosenkrantz' gate == | == Rosenkrantz' gate == | ||
{{thumb|Rosenkrantz' gate 9-7.jpg|Gården i [[Rosenkrantz' gate (Oslo)|Rosenkrantz' gate]] 9 som Halvor Thune fikk oppført for bedriften, ved siden av Håndverker'n i nr.7. Her fotografert mens M.Thiis Kristiania Mineralvandfabrik holdt til i lokalene.|[[Johannes Markus Holmsen]]/[[Oslo Museum]]|ca 1910}} | {{thumb|Rosenkrantz' gate 9-7.jpg|Gården i [[Rosenkrantz' gate (Oslo)|Rosenkrantz' gate]] 9 som Halvor Thune fikk oppført for bedriften, ved siden av Håndverker'n i nr.7. Her fotografert mens M.Thiis Kristiania Mineralvandfabrik holdt til i lokalene.|[[Johannes Markus Holmsen]]/[[Oslo Museum]]|ca 1910}} | ||
Bedriften ble | Bedriften ble etablert under en stor industrialisering i en sterkt voksende by. I 1854 bygde han derfor smie med verksted og bolig for familien i [[Rosenkrantz' gate (Oslo)|Rosenkrantz' gate]] 9 hvor bedriften hadde muligheter for å utvikles videre. | ||
=== Rask ekspansjon === | === Rask ekspansjon === | ||
Blant de største kundene var særlig de nye bryggeriene og blant bedriftens spesialitetet var kjeler og panner til disse og til brenneriene og fargeriene. Dette var store og kompliserte arbeider i kobber som ble naglet sammen ute hos kundene. Under den første leveransen til [[Frydenlunds bryggeri]] (etablert i 1859) måtte bedriften doble arbeidsstyrken til over 50 mann. | |||
Virksomheten var i hovedsak preget av håndverksutførelse og drevet med muskelkraft. En stor dreiebenk ble drevet av håndkraft av læreguttene, herunder også arvingen Anders Lauritz. Valsing, hamring og klipping foregikk også med håndkraft. | Virksomheten var i hovedsak preget av håndverksutførelse og drevet med muskelkraft. En stor dreiebenk ble drevet av håndkraft av læreguttene, herunder også arvingen Anders Lauritz. Valsing, hamring og klipping foregikk også med håndkraft. | ||