Thunes mekaniske verksted: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 54: Linje 54:


=== Produksjonen ===
=== Produksjonen ===
Produksjonen kom i gang på Skøyen i 1901 og anlegget var ferdig året etter. Ved åpningen på Skøyen hadde bedriften rundt 300 ansatte og produserte lokomotiver, dampkjeler, dampmaskiner og maskiner til blant annet papir- og celluloseindustrien. En grunn til denne etaableringen var at [[NSB]] øsnket Thune som en av sine leverandører av lokomotiver og den første bestillingen på lokomotiv fra NSB kom allerede før flyttingen. Til sammen produserte Thune over 300 lokomotiver, delvis i samarbeid med andre bedrifter, som [[Hamar Jernstøperi]] og naboene på Skøyen, NEBB og Skabo. Også produksjonen av kjeleanlegg ble videreført og ga en trygg økonomisk basis, fortsatt kom lisensen fra Babcock & Wilcox (B&W) godt med.
Produksjonen kom i gang på Skøyen i 1901 og anlegget var ferdig året etter. Ved åpningen på Skøyen hadde bedriften rundt 300 ansatte og produserte lokomotiver, dampkjeler, dampmaskiner og maskiner til blant annet papir- og celluloseindustrien.  
 
En grunn til denne etableringen p Skøyen var også at [[NSB]] ønsket Thune som en av sine leverandører av lokomotiver og den første bestillingen på lokomotiv fra NSB kom allerede før flyttingen. Til sammen produserte Thune over 300 lokomotiver, delvis i samarbeid med andre bedrifter, som [[Hamar Jernstøperi]] og naboene på Skøyen, NEBB og Skabo. Også produksjonen av kjeleanlegg ble videreført og ga en trygg økonomisk basis, fortsatt kom lisensen fra Babcock & Wilcox (B&W) godt med.


Også utviklingen av stadig mer avanserte løsninger for jernbane, kraftutbygging og industri sto sentralt i bedrften. De gikk også inn i konkurransen med de andre Kristiania-bedriftene [[Kværner Brug]] og [[Myrens verksted]] i levering av papirmaskiner, treforedlingsutstyr, turbiner og rørgater til kraftutbyggingen, og kom godt ut av denne konkurransen. Thune leverte til sammen 167 turbiner med alt tilhørende utstyr av rørgater og tilslutninger i de hektiske kraftubyggingsårene frem til 1916, da denne delen av virksomheten ble overført til Kværner, et samarbeid som stadig ble utviklet videre, særlig etter at Kværner overtok Myrens i 1928.
Også utviklingen av stadig mer avanserte løsninger for jernbane, kraftutbygging og industri sto sentralt i bedrften. De gikk også inn i konkurransen med de andre Kristiania-bedriftene [[Kværner Brug]] og [[Myrens verksted]] i levering av papirmaskiner, treforedlingsutstyr, turbiner og rørgater til kraftutbyggingen, og kom godt ut av denne konkurransen. Thune leverte til sammen 167 turbiner med alt tilhørende utstyr av rørgater og tilslutninger i de hektiske kraftubyggingsårene frem til 1916, da denne delen av virksomheten ble overført til Kværner, et samarbeid som stadig ble utviklet videre, særlig etter at Kværner overtok Myrens i 1928.
Skribenter
87 027

redigeringer