Skribenter
87 027
redigeringer
→Arbeidskonflikter
(→Kilder) |
|||
| (9 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
<onlyinclude>Bedriften ble startet i 1852 av [[Halvor Thune (1818–1870)|Halvor Thune]] etter å ha gått i lære hos sin far [[Anders Paulsen Thune (1789–1870)|Anders Paulsen Thune]], opprinnelig fra [[Luster]], og som hadde vært smedmester i Drammen siden 1815. Thunes mek. verksted regnet senere dette som sin opprinnelse, og feiret 150 års jubileum i 1965. Bedriftens symbol var tre smedhammere, som viste til Anders Paulsen Thune, Halvor Thune og [[Andreas Lauritz Thune (1848-1920)|Andreas Lauritz Thune]] (1848–1920), som skapte selve industribedriften. | <onlyinclude>Bedriften ble startet i 1852 av [[Halvor Thune (1818–1870)|Halvor Thune]] etter å ha gått i lære hos sin far [[Anders Paulsen Thune (1789–1870)|Anders Paulsen Thune]], opprinnelig fra [[Luster]], og som hadde vært smedmester i Drammen siden 1815. Thunes mek. verksted regnet senere dette som sin opprinnelse, og feiret 150 års jubileum i 1965. Bedriftens symbol var tre smedhammere, som viste til Anders Paulsen Thune, Halvor Thune og [[Andreas Lauritz Thune (1848-1920)|Andreas Lauritz Thune]] (1848–1920), som skapte selve industribedriften. | ||
</onlyinclude> | </onlyinclude> | ||
En annen av Anders Thunes sønner var Nilius Martinius Thune (1831–1890), gullsmed som startet gullsmed og urmakervirksomheten N.M. Thune. | En annen av Anders Thunes sønner var Nilius Martinius Thune (1831–1890), gullsmed som startet gullsmed- og urmakervirksomheten N.M. Thune. | ||
Halvor Thune flyttet smien til Christiania i 1851, først i [[Kirkegata (Oslo)|Kirkegata]], men | Halvor Thune flyttet smien til Christiania i juni 1851, først i [[Kirkegata (Oslo)|Kirkegata]], men flyttet høsten 1853 til Falks Gaard i [[Smalgangen (Oslo sentrum)|Smalgangen]]. | ||
== Rosenkrantz' gate == | == Rosenkrantz' gate == | ||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
=== Tilbakeslag === | === Tilbakeslag === | ||
Bankkrisen i 1862 kom samtidig med at de store investeringene i | Bankkrisen i 1862 kom samtidig med at de store investeringene i industribygging og bryggerier var gjennomført. Bedriften måtte finne nye produkter og kunder, men det tok litt tid før bedriften klarte overgangen og de teknologiske investeringene over til dampkjeler og leveranser til den mer teknologiavanserte treforedlingsindustrien som vokste fram etter at treindustrien ble sluppet fri i 1860. | ||
== Pipervika == | == Pipervika == | ||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
{{thumb|Triangelplassen.jpg|Bygningene sett fra [[7. juni plass|Triangelplassen]].|[[Oslo byarkiv]]|mellom 1936-1957}} | {{thumb|Triangelplassen.jpg|Bygningene sett fra [[7. juni plass|Triangelplassen]].|[[Oslo byarkiv]]|mellom 1936-1957}} | ||
{{Utdypende artikkel|Andreas Lauritz Thune (1848-1920)}} | {{Utdypende artikkel|Andreas Lauritz Thune (1848-1920)}} | ||
Halvor Thune døde 24. april 1870 og verkstedet i Christiania ble bestyrt av hans eldste sønn [[Andreas Lauritz Thune (1848-1920)|Andreas Lauritz Thune]] (fornavnet oppgis også som ''Anders''), på vegne av sin mor under firmanavnet ''H. Thunes enke''. | |||
Han overtok firmaet bare 23 år gammel 25. april 1871. Han hadde gått i lære i bedriften og hadde i realiten drevet bedriften en tid på grunn av farens sykdom. Han hadde også gått på Arnesens tegneskole og hadde eksamen fra [[Horten tekniske skole]] i 1868, på det tidspunktet landets eneste tekniske skole. 23 år gammel var han klar for videre ekspansjon og modernisering. Lokalene i Rosenkrantz' gate var blitt for små og trengte modernisering og naboene kjøpte ut den bråkete industribedriften, særlig for [[Nissens latin- og realskole]] som lå i nabobygningen. | |||
=== Lokalene === | === Lokalene === | ||
| Linje 89: | Linje 91: | ||
Andreas Lauritz Thunes nesten femti år lange direktørtid bar preg av den tiden han var et barn av, og skapte en bedriftskultur med en patriakalsk ledelse, med direktøren som en vennlig og respektert leder, men også den som selv tok alle endelige beslutninger. Det var også et tydelig klasseskille mellom ledelsen/ingeniørene og arbeiderne. Men også omsorgsdelen som er en del av den patriarkalske lederstilen var også en del av Thunes lederstil, og var tidlig ut med abeidstidsbestemmelser og sykekasser. | Andreas Lauritz Thunes nesten femti år lange direktørtid bar preg av den tiden han var et barn av, og skapte en bedriftskultur med en patriakalsk ledelse, med direktøren som en vennlig og respektert leder, men også den som selv tok alle endelige beslutninger. Det var også et tydelig klasseskille mellom ledelsen/ingeniørene og arbeiderne. Men også omsorgsdelen som er en del av den patriarkalske lederstilen var også en del av Thunes lederstil, og var tidlig ut med abeidstidsbestemmelser og sykekasser. | ||
De vanskeligere økonomiske tidene utover på 1920- og 30 tallet med førte at arbeidslivet mer politisert, polarisert og frontene hardere, ikke minst gjennom den store og langvarige | De vanskeligere økonomiske tidene utover på 1920- og 30 tallet med førte at arbeidslivet mer politisert, polarisert og frontene hardere, ikke minst gjennom den store og langvarige [[Storstreiken 1921|storstreiken i 1921]] etter at arbeidsgiverne krevde lønnsreduksjoner på opp mot 33 prosent, og som endte en måneds streik med lønnsnedslag på 17 prosent. Det sammen gjentok seg i 1927 da tariffavtalene gikk ut og nytt lønnsnedslag på 15 prosent. Kommunistfrykten satt dypt i de borgerlige kretsene og [[arbeiderbevegelsen]] arbeidet målrettet for å styrke arbeidstakeres arbeidsmessige og sosiale kår, og et rett til medbestemmelse og et verdig liv. | ||
I denne situasjonen ble ikke enkeltbedrifter som kanskje hadde bedre forhold enn andre forskånet, både partenes landsomfattende organisasjoner og solidaritet førte til landsomfattende konflikter. Konfliktene mellom [[Landsorganisasjonen|LO]] og [[Norsk Arbeidsgiverforening|NAF]] rammet også Thune direkte og indirekte gjennom solidariske mobiliseringer og at bestillinger fra streikerammede bedrifter ble kansellert. | I denne situasjonen ble ikke enkeltbedrifter som kanskje hadde bedre forhold enn andre forskånet, både partenes landsomfattende organisasjoner og solidaritet førte til landsomfattende konflikter. Konfliktene mellom [[Landsorganisasjonen|LO]] og [[Norsk Arbeidsgiverforening|NAF]] rammet også Thune direkte og indirekte gjennom solidariske mobiliseringer og at bestillinger fra streikerammede bedrifter ble kansellert. | ||