Skribenter
87 027
redigeringer
→Fra håndverk til industri
| Linje 33: | Linje 33: | ||
=== Fra håndverk til industri === | === Fra håndverk til industri === | ||
Moderniseringen som fulgte i de nye lokalene gjorde at bedriften utviklet seg fra håndverksvirksomhet til industri. | Moderniseringen som fulgte i de nye lokalene gjorde at bedriften utviklet seg fra håndverksvirksomhet til industri. Investeringer i dampmaskin fra 1874 og koksfyrt kupolovn (sylindrisk, koksfyrt sjaktovn som brukes for smelting av støpejern fra råjern og støpejernskrap) gjorde at Thune også ble et jernstøperi. Bedriften skiftet da navn til Thunes Verksted og Jernstøperi. | ||
I disse lokalene produserte bedriften fortsatt kjeler og metallarbeider som et hovedprodukt, men fikk stadig mer avanserte maskiner og maskindeler på menyen, herunder særlig landbruksmaskiner, som ploger, harver og annet, og fra 1895 også større maskinanlegg. Thunes internasjonale kontakter gjorde at bedriften fikk lisens på å produsere kjeleanlegg og -produkter fra den britiske giganten Babcock & Wilcox (B&W). | I disse lokalene produserte bedriften fortsatt kjeler og metallarbeider som et hovedprodukt, men fikk stadig mer avanserte maskiner og maskindeler på menyen, herunder særlig landbruksmaskiner, som ploger, harver og annet, og fra 1895 også større maskinanlegg. Thunes internasjonale kontakter gjorde at bedriften fikk lisens på å produsere kjeleanlegg og -produkter fra den britiske giganten Babcock & Wilcox (B&W). | ||