Skribenter
87 027
redigeringer
→Skøyen
(→Skøyen) |
(→Skøyen) |
||
| Linje 39: | Linje 39: | ||
== Skøyen == | == Skøyen == | ||
{{thumb|Thunes mek verksted - Jens Wang.png|Teatermaler [[Jens Wang]]s maleri av anlegget til Maskinhallen på [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914]]. Vogn fra [[Lilleakerbanen]] i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] i forkant av anlegget. Veien langs bygningen til høyre er idag [[Verkstedveien (Oslo)|Verkstedveien]]. Den [[Basilika|basilikalignende]] verkstedhallen helt til høyre.|maler=[[Jens Wang]]/[[Norsk Teknisk Museum]]}} | {{thumb|Thunes mek verksted - Jens Wang.png|Teatermaler [[Jens Wang]]s maleri av anlegget til Maskinhallen på [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914]]. Vogn fra [[Lilleakerbanen]] i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] i forkant av anlegget. Veien langs bygningen til høyre er idag [[Verkstedveien (Oslo)|Verkstedveien]]. Den [[Basilika|basilikalignende]] verkstedhallen helt til høyre.|maler=[[Jens Wang]]/[[Norsk Teknisk Museum]]}} | ||
Utover på 1890-tallet vokste bedriften ut av lokalene i Pipervika, og startet byggingen av nye bedriftslokaler i 1898 på en 26 dekar tomt på [[Tyskestranden]]/[[Skøyen (strøk)|Skøyen]] som tidligere hadde vært landstedet Kjellebekk. Det nye fabrikkanlegget fikk adressen [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 130. Året etter kom [[Kristianiakrakket]], og dette var heldig for framdriften da det ble mye ledig byggekapasitet, både med hensyn til arbeidskraft og byggematerialer. | Utover på 1890-tallet vokste bedriften ut av lokalene i Pipervika, og startet byggingen av nye bedriftslokaler i 1898 på en 26 dekar tomt på [[Tyskestranden]]/[[Skøyen (strøk)|Skøyen]] som tidligere hadde vært landstedet Kjelbæk (Kjellebekk). Det nye fabrikkanlegget fikk adressen [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 130. Året etter kom [[Kristianiakrakket]], og dette var heldig for framdriften da det ble mye ledig byggekapasitet, både med hensyn til arbeidskraft og byggematerialer. | ||
Selv om dette lå noen kilometer fra byens sentrum, var dette et attraktivt område for bedriften med utvidelsesmuligheter og med [[Lilleakerbanen]] var under utbygging og åpnet til Skøyen i 1903. Viktig var også nærheten til jernbanen, med spor inn på anlegget og [[Skøyen stasjon]] og naboskapet til [[Skabo Jernbanevognfabrik]] og [[NEBB|Norsk Elektrisk A/S]], som begge hadde vært der siden 1874 og som Thune etter hvert skulle samarbeide med. Dette var i tråd med Andreas L. Thunes tanker om samarbeid innen industrien. Han tok i tråd med dette også initiativ til dannelsen av Mekaniske Bedrifters Landsforbund (MVL). | Selv om dette lå noen kilometer fra byens sentrum, var dette et attraktivt område for bedriften med utvidelsesmuligheter og med [[Lilleakerbanen]] var under utbygging og åpnet til Skøyen i 1903. Viktig var også nærheten til jernbanen, med spor inn på anlegget og [[Skøyen stasjon]] og naboskapet til [[Skabo Jernbanevognfabrik]] og [[NEBB|Norsk Elektrisk A/S]], som begge hadde vært der siden 1874 og som Thune etter hvert skulle samarbeide med. Dette var i tråd med Andreas L. Thunes tanker om samarbeid innen industrien. Han tok i tråd med dette også initiativ til dannelsen av Mekaniske Bedrifters Landsforbund (MVL). | ||