291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Tidsregning og kalender''' er begreper som man må ha kontroll på når man hobber med historie. Kalender er ikke bare navnet på de trykte, og etter hvert elektroniske, redskapen...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 75: | Linje 75: | ||
Den kristne æraen ble utarbeida av munken Dionysius Exiguus i 525. Hans hovedanliggende var at han ville bort fra den diokletianske æra, eller martyræraen, som telte fra 29. august 284 da keiser Diokletian tiltrådte. Ettersom Diokletian forfulgte kristne mente Dionysius at det var uheldig å bruke hans tiltredelsesår som utgangspunkt for tidsregning. Denne æraen ble særlig brukt i øst; i vest brukte man fortsatt ''ab urbe condita'' og navnene til konsulene i Roma. Man brukte også tidsregninger basert på jordens skapelse. Et problem med dette er at Bibelen gir såpass uklare opplysninger at forskjellige personer fikk forskjellig resultat, og startåret varierte fra 5492 f.Kr. til 5509 f.Kr. | Den kristne æraen ble utarbeida av munken Dionysius Exiguus i 525. Hans hovedanliggende var at han ville bort fra den diokletianske æra, eller martyræraen, som telte fra 29. august 284 da keiser Diokletian tiltrådte. Ettersom Diokletian forfulgte kristne mente Dionysius at det var uheldig å bruke hans tiltredelsesår som utgangspunkt for tidsregning. Denne æraen ble særlig brukt i øst; i vest brukte man fortsatt ''ab urbe condita'' og navnene til konsulene i Roma. Man brukte også tidsregninger basert på jordens skapelse. Et problem med dette er at Bibelen gir såpass uklare opplysninger at forskjellige personer fikk forskjellig resultat, og startåret varierte fra 5492 f.Kr. til 5509 f.Kr. | ||
En tilbakevendende misforståelse med den kristne æra er at den begynner med år 0. Noe slikt finnes ikke i historisk sammenheng; Dionysius kjente rett og slett ikke til konseptet null og brukte der derfor ikke. Etter hans modell ble Jesus født i året 1 f.Kr; det fungerer greit fordi fødselen skjedde på slutten av året, altså nær nullpunktet. Her må det nevnes at astronomer, som har behov for å bruke tall som det er lettere å regne med, gjerne regner 1 f.Kr. som år 0 og årene videre bakover som -1, -2 og så videre. Det astronomiske -100 tilsvarer dermed 101 f.Kr. Ettersom astronomer har vært involvert i å lage kalendere, kan det noen ganger være viktig å være oppmerksom på dette. | En tilbakevendende misforståelse med den kristne æra er at den begynner med år 0. Noe slikt finnes ikke i historisk sammenheng; Dionysius kjente rett og slett ikke til konseptet null og brukte der derfor ikke. Etter hans modell ble Jesus født i året 1 f.Kr; det fungerer greit fordi fødselen skjedde på slutten av året, altså nær nullpunktet. Her må det nevnes at astronomer, som har behov for å bruke tall som det er lettere å regne med, gjerne regner 1 f.Kr. som år 0 og årene videre bakover som -1, -2 og så videre. Det astronomiske -100 tilsvarer dermed 101 f.Kr. Ettersom astronomer har vært involvert i å lage kalendere, kan det noen ganger være viktig å være oppmerksom på dette. For historikere som havner på årstall før Kristus er det også verdt å merke at fordi det bare er ett år mellom 1. januar 1 f.Kr. og 1. januar 1 e.Kr., må man legge til eller trekke fra 1 når man regner ut tidsrom som krysser nullpunktet. Altså, hvis vi i 2018 får vite at noe skjedde for 2028 år siden, betyr det skjedde i 11 f.Kr. (2028-2018 =10, + 1 fordi det ikke finnes år null), og tilsvarende er perioden fra 11 f.Kr. til 2018 på 2018 år (11+2018=2029, - 1 fordi det ikke finnes noe år null). | ||
Dionysius Exiguus traff forøvrig ikke helt da han regna ut det hele. Vi vet at Herodes den store døde 4 f.Kr., og ettersom han er nevnt ved Kristi fødsel stemmer det åpenbart ikke at han var aktiv i 1 f.Kr. Den mest nøyaktige dateringa vi kan fastslå er at Kristi fødsel fant sted omkring 6 f.Kr. | |||
På norsk markeres denne tidsregninga med årstall før og etter Kristus (f.Kr. og e.Kr.). I dag er det også en del som bruker før og etter vår tidsregning (fvt. og evt.). Disse er ikke normert av [[Språkrådet]]. Deres hovedinnvendinger er dels at det er et tap for språket å endre det – de minner om at kirka vurderte å fjerne hedenske navn fra ukedagene, men at de faktisk ikke gjorde det, noe som fører til at vi har et språklig bindeledd tilbake til vår førkristne historie – og dels at det egentlig ikke er en inkluderende måte å regne tid på. Det er nemlig uansett Kristi fødsel som er utgangspunkt, og å definere dette som «vår tidsregning» er både eurosentrisk og upresist. I sin uttalelse om bruken av «vår tidsregning» uttalte Språkrådet at betegnelsene før og etter Kristus har eksistert så lenge at de har blitt en teologisk nøytral tidfesting av et tidspunkt, og at man ikke tar et teologisk standpunkt ved å bruke dem. | På norsk markeres denne tidsregninga med årstall før og etter Kristus (f.Kr. og e.Kr.). I dag er det også en del som bruker før og etter vår tidsregning (fvt. og evt.). Disse er ikke normert av [[Språkrådet]]. Deres hovedinnvendinger er dels at det er et tap for språket å endre det – de minner om at kirka vurderte å fjerne hedenske navn fra ukedagene, men at de faktisk ikke gjorde det, noe som fører til at vi har et språklig bindeledd tilbake til vår førkristne historie – og dels at det egentlig ikke er en inkluderende måte å regne tid på. Det er nemlig uansett Kristi fødsel som er utgangspunkt, og å definere dette som «vår tidsregning» er både eurosentrisk og upresist. I sin uttalelse om bruken av «vår tidsregning» uttalte Språkrådet at betegnelsene før og etter Kristus har eksistert så lenge at de har blitt en teologisk nøytral tidfesting av et tidspunkt, og at man ikke tar et teologisk standpunkt ved å bruke dem. | ||