Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
(27 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude> | :Sjå også: [[Forside:Tinn kommune]] | ||
{{ | <onlyinclude>{{thumb|Vemork.jpg|[[Vemork kraftverk]], nå Norsk industriarbeidermuseum.|Siri Iversen}} | ||
[[Tinn]] er ei bygd, ein kommune, eit prestegjeld og lensmannsdistrikt i [[Telemark]]. Kommunen grensar i nord og aust mot [[Buskerud fylke]] (kommunane [[Nore og Uvdal kommune|Nore og Uvdal]], [[Rollag kommune|Rollag]] og [[Flesberg kommune|Flesberg]]), i vest og sør mot telemarkskommunane [[Vinje]], [[Seljord]], [[Hjartdal]] og [[Notodden]]. Dagens kommune vart oppretta i 1964, da det tidlegare [[Hovin herad]] vart delt mellom Tinn og Notodden. Ein person frå Tinn blir kalla ein ''tinndøl''. | |||
| | |||
| | |||
| | |||
}} | |||
[[Tinn]] er ei bygd, ein kommune, eit prestegjeld og lensmannsdistrikt i [[Telemark]]. Kommunen grensar i nord og aust mot [[Buskerud fylke]] (kommunane [[Nore og Uvdal kommune|Nore og Uvdal]], [[Rollag kommune|Rollag]] og [[Flesberg kommune|Flesberg]]), i vest og sør mot telemarkskommunane [[Vinje]], [[Seljord]], [[Hjartdal]] og [[Notodden]]. Dagens kommune vart oppretta i 1964, da det tidlegare [[Hovin]] | |||
Tinn kommune omfattar [[Rjukan]] by, industristad og kommunesentrum. Rjukan har ein eigen plass i historia om motstandsrørsla under andre verdskrigen, spesielt på grunn av [[Tungtvassaksjonen]] | Tinn kommune omfattar [[Rjukan]] by, industristad og kommunesentrum. Rjukan har ein eigen plass i historia om motstandsrørsla under andre verdskrigen, spesielt på grunn av [[Tungtvassaksjonen]], og fordi ei rad av dei fremste motstandsfolka kom frå Rjukan. Med sine ca. 3300 innbyggjarar (2012) har byen godt og vel halvparten av befolkninga i kommunen. Andre, mindre tettstader eller bygdesentra er [[Miland]], [[Atrå]], [[Austbygde]] og Hovin. Bygda Tinn forandra sterkt karakter da Rjukan-fossen vart utbygd og [[Norsk Hydro]] etablerte verksemd i [[Vestfjorddalen]] tidleg på 1900-talet. Framleis er det ein god del jordbruk og skogbruk i kommunen, og kommunen omfattar store høgfjellsområde, mellom anna med søraustre delen av [[Hardangervidda]]. [[Gaustatoppen]] (1883 moh) ligg i Tinn, rett opp for Rjukan. Før jordbruket vart mekanisert, var Tinn kjent for sine mange ljåsmedar. Bygda er elles kjend for folkekunst, særleg felespel og rosemåling. | ||
</onlyinclude> | |||
Kommunevåpenet | == Geografi, ressursgrunnlag og næringsliv == | ||
[[ | {{thumb|Gaustatoppen 1971.JPG|Gaustatoppen, 1883 moh, fotografert i 1971.|Magne Pedersen}} | ||
[[ | Kommunevåpenet symboliserer kor viktig vasskrafta har vore for kommunen, men dei fem vassdropane står samstundes for dei fem viktigaste elvane med dalføre som munnar ut i [[Tinnsjø]]: Skirva i Hovin, Tessungdalen med Tessung-/Austbygdåe, Gauset med Mår, Gjøystdal med Gjøyst og [[Vestfjorddalen]] med [[Måna (Tinn)|Måna]]. | ||
Tinn prestegjeld | == Historie == | ||
{{thumb|Tinn Luraas monument 2012.jpg|Monument over dei tre kunstnarbrørne Luraas, kjende som spelemenn og rosemålarar.|H.P.Hosar}} | |||
=== Bygd, prestegjeld, kommune === | |||
Det opphavlege Tinn herad frå 1838 fall saman med [[Tinn prestegjeld]], som da bestod av sokna [[Hovin sokn|Hovin]], [[Atrå sokn|Atrå]], [[Mæl sokn|Mæl]] og [[Dal sokn (Tinn)|Dal sokn]]. Hovin sokn vart skilt ut frå Tinn og lagt til [[Gransherad prestegjeld]] i 1860. | |||
Tinn prestegjeld besto ved avviklinga av prestegjelda av sokna Atrå (kyrkje frå 1836), [[Austbygd sokn|Austbygde]]) (kyrkje frå 1888), Dal (kapell frå 1775), Mæl (kyrkje frå 1839) og Hovin. Rjukan var frå 1948 eige prestegjeld. [[Tinn kyrkjelege fellesråd]] består av kyrkjelydene [[Atrå og Mæl sokn|Atrå og Mæl]], Austbygd, Hovin og Rjukan. | |||
Som bygdenamn er det vanlegast å bruke Tinn om bygdesokna Atrå, Austbygde, Dal og Mæl, dvs. busetjingsområdet ved Tinnsjøen og oppover dalane derifrå, med unntak av Vestfjorddalen som er dominert av byen Rjukan. | Som bygdenamn er det vanlegast å bruke Tinn om bygdesokna Atrå, Austbygde, Dal og Mæl, dvs. busetjingsområdet ved Tinnsjøen og oppover dalane derifrå, med unntak av Vestfjorddalen som er dominert av byen Rjukan. | ||
=== Historisk-administrativ tilknyting === | |||
Gjennom historia har Tinn tilhøyrd mellom anna følgjande administrasjonseiningar og embetsdistrikt: | Gjennom historia har Tinn tilhøyrd mellom anna følgjande administrasjonseiningar og embetsdistrikt: | ||
*[[Leksikon:Stift|Stift]]/bispedømme: Hamar og Oslo bispedømme til 1631, Stavanger 1631-1682, Kristiansand til 1918, Agder 1918-2005, Agder og Telemark (2005-) | *[[Leksikon:Stift|Stift]]/bispedømme: Hamar og Oslo bispedømme til 1631, Stavanger 1631-1682, Kristiansand til 1918, Agder 1918-2005, Agder og Telemark (2005-) | ||
Linje 38: | Linje 26: | ||
*[[Leksikon:Sorenskriver|Sorenskriveri]]/domssokn/tingrettsdistrikt: Øvre Telemark austfjellske, Aust-Telemark | *[[Leksikon:Sorenskriver|Sorenskriveri]]/domssokn/tingrettsdistrikt: Øvre Telemark austfjellske, Aust-Telemark | ||
*[[Leksikon:Tinglag|Tinglag]] og lensmannsdistrikt: Tinn | *[[Leksikon:Tinglag|Tinglag]] og lensmannsdistrikt: Tinn | ||
{{thumb|Vegglifjell fylkesgrensen Buskerud Telemark 2007.jpg|Tinn sett fra kommunegrensa mot Rollag.|Stig Rune Pedersen (2007)}} | |||
=== Utvandring === | |||
På 1800-talet vart Tinn kjent for si tidlege og store utvandring til Amerika. Den mest kjende emigranten derifrå er Jon Torsteinsson Rue frå Austbygde ([[Snowshoe Thompson]] 1827-1876). | |||
== | === Andre verdskrigen === | ||
Hendingar på Rjukan fekk verdshistorisk betydning under andre verdskrig i og med aksjonane mot den tyskkontrollerte produksjonen av tungtvatn ved Norsk Hydros fabrikkanlegg på [[Vemork]] i 1943 og 1944. Mange kjende motstandsfolk var fødd og oppvaksne på Rjukan og Tinn. Det gjeld til dømes [[Jens Anton Poulsson]], [[Knut Haugland]] og [[Claus Helberg]], som alle tre var med på tungtvassaksjonen. Vidare gjeld det [[Gunnar Sønsteby]], [[Einar Skinnarland]], [[Halvor Rivrud]], [[Olav Skogen]], [[Leif Nielsen]], [[Rolf Solem]], [[Torjus Aarnes]], [[Knut Berge]], [[Einar Nordgaaard]] og fleire til. | |||
== | <!-- == Kunst og kultur == | ||
*Thomas Lurås og brørne | |||
*Industriarbeidarmuseet | |||
*Bygdemuseet | |||
*Lure historielag, Lure kulturminneområde | |||
== Kjende personar frå Tinn == | |||
--> | |||
== Kjelder og litteratur == | |||
*Haukaas, Jon: ''Eit Tinnsymbol''. Hefte om kommunevåpenet utgjeve av Tinn kommune. (1994?) | |||
*Norsk allkunnebok. [[Fonna Forlag]], Oslo 1964. | |||
*[http://snl.no/Tinn Store norske leksikon] | |||
*[http://www.tinn.kommune.no/nb-NO/Om%20kommunen.aspx Om kommunen på Tinn kommunes nettstad] | |||
[[Kategori:Grender og bygdelag]] | |||
[[Kategori:Tinn kommune]] | [[Kategori:Tinn kommune]] | ||
{{nn}} |