Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (3 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Tistedalen 2012 4.jpg|Haldens Bomuldsspinderi | {{thumb|Tistedalen 2012 4.jpg|Haldens Bomuldsspinderi & Væveri (1813-1971)|[[Bruker:Hans P. Hosar|Hans P. Hosar]]|2012}} | ||
{{thumb|101. Tistedalen - Stationen - no-nb digifoto 20150805 00022 bldsa PK30732.jpg|Tistedalen stasjon|[[Carl Normann]]}} | {{thumb|101. Tistedalen - Stationen - no-nb digifoto 20150805 00022 bldsa PK30732.jpg|Tistedalen stasjon|[[Carl Normann]]}} | ||
{{thumb|Tømmerrenne Tistedalen.jpg|Tømmerrenna forbi [[Tistedalsfossen]], bygget i 1909, utført i sammenklinkete jernplater med U-formet tverrsnitt, båret av jernbukker. Den var rundt 900 meter lang med et fall på 70 meter, og videreførte fløtningen i [[Haldenkanalen]] fra [[Femsjøen]] til [[Tista]]. Den ble siste gang brukt i fløtningssesongen 1979. Senere revet.|[[Ole-Thorstein Ljøstad]]/[[Norsk Skogmuseum]]|1982}} | {{thumb|Tømmerrenne Tistedalen.jpg|Tømmerrenna forbi [[Tistedalsfossen]], bygget i 1909, utført i sammenklinkete jernplater med U-formet tverrsnitt, båret av jernbukker. Den var rundt 900 meter lang med et fall på 70 meter, og videreførte fløtningen i [[Haldenkanalen]] fra [[Femsjøen]] til [[Tista]]. Den ble siste gang brukt i fløtningssesongen 1979. Senere revet.|[[Ole-Thorstein Ljøstad]]/[[Norsk Skogmuseum]]|1982}} | ||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
I Tistedalen har det vært saget [[trelast]] siden 1600-tallet, og før svenskene forlot Haldensområdet etter [[Beleiringen av Halden 1660|beleiringen av Halden i 1660]] under [[Bjelkefeiden]] satte de flere gårder og skanser samt alle sagene i Tistedalen med 60 000 planker i brann. Det økonomiske tapet for borgerne var enormt. Halden hadde også blitt rammet av 2 500 kanonkuler, 93 granater og 9 fyrboller. Norske tap var små, men mange soldater og borgere var syke etter beleiringen og kampene. | I Tistedalen har det vært saget [[trelast]] siden 1600-tallet, og før svenskene forlot Haldensområdet etter [[Beleiringen av Halden 1660|beleiringen av Halden i 1660]] under [[Bjelkefeiden]] satte de flere gårder og skanser samt alle sagene i Tistedalen med 60 000 planker i brann. Det økonomiske tapet for borgerne var enormt. Halden hadde også blitt rammet av 2 500 kanonkuler, 93 granater og 9 fyrboller. Norske tap var små, men mange soldater og borgere var syke etter beleiringen og kampene. | ||
[[Mads Wiel (1791–1835)|Mads Wiel]]s ''[[Mads Wiels Bomuldspinneri|Bomuldsfabrique]]'', senere ''Halden Bomuldspinneri'' og ''Haldens Bomuldsspinderi | [[Mads Wiel (1791–1835)|Mads Wiel]]s ''[[Mads Wiels Bomuldspinneri|Bomuldsfabrique]]'', senere ''Halden Bomuldspinneri'' og ''[[Haldens Bomuldsspinderi & Væveri]]'' ble anlagt i Tistedalen i [[1813]]. Produksjonen startet i [[1815]], som den første mekaniske industribedriften i Norge; det skulle gå flere tiår for [[den industrielle revolusjon]] for alvor begynte å forandre Norge. Bedriften ble lagt ned først i 1971. | ||
I 1859 ble sagbrukene i Tistedalen, med bakgrunn i den Fredrikshaldske Saugbrugercorporation med flere hundre års historie, samlet til et stort bruk under kartellet | I 1859 ble sagbrukene i Tistedalen, med bakgrunn i den Fredrikshaldske Saugbrugercorporation med flere hundre års historie, samlet til et stort bruk under kartellet | ||