Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
→Kilder og litteratur
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (12 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | <onlyinclude>{{thumb|0723 Tjome komm.png|Tjømes kommunevåpen}} | ||
'''[[Tjøme kommune]]''' var en øykommune i [[Vestfold]]. Den besto av de tre store øyene [[Tjøme (øy)|Tjøme]], [[Brøtsø]] og [[Hvasser]], og rundt 475 større og mindre øyer. Kommunen grensa mot [[Nøtterøy kommune|Nøtterøy]] i nord, [[Oslofjorden]] i øst, [[Skagerrak]] i sør og [[Tønsbergfjorden]] med [[Sandefjord kommune|Sandefjord]] på den andre siden i vest. Den 20. januar 2016 vedtok Tjøme å slå seg sammen med [[Nøtterøy kommune]] til nye [[Færder kommune]], og dette ble godkjent av [[Kongen i statsråd]] 18. mars 2016. Sammenslåinga skjedde den 1. januar 2018. | |||
| | |||
| | |||
}} | |||
Bosetningen i gamle Tjøme kommune er konsentrert på de tre store øyene. Enkelte av de mindre har hatt bosetning tidligere, men har nå bare fritidsboliger. Med sine ca. 2500 hytter var Tjøme den kommunen i Norge med størst tetthet av fritidsboliger. Navnet kommer av [[norrønt]] ''Tjúma'', kan være i slekt med ''taumr'', «tau»; sikter i så fall til øyas langstrakte form.</onlyinclude> | |||
Ved [[Verdens Ende]] lengst sør på øya ligger et gammelt [[vippefyr]] og restaurant. Ytterst i [[Oslofjorden]] ligger [[Store Færder]] og [[Færder fyr]]. Store områder (i alt cirka 12 prosent av kommunens samlede areal) er sikret som friareal; dette gjelder bl.a. [[Moutmarka]] og [[Mostranda]] vest og nordvest for Verdens Ende, flere strender på Hvasser og en rekke holmer, deriblant Ildverket. Mange fredede hus, blant annet en del av eiendommen [[Dirhue]] ved Tjøme sentrum er fredet. [[Tjøme kirke]] er fra 1866 og bygd i granitt og teglstein. | Ved [[Verdens Ende]] lengst sør på øya ligger et gammelt [[vippefyr]] og restaurant. Ytterst i [[Oslofjorden]] ligger [[Store Færder]] og [[Færder fyr]]. Store områder (i alt cirka 12 prosent av kommunens samlede areal) er sikret som friareal; dette gjelder bl.a. [[Moutmarka]] og [[Mostranda]] vest og nordvest for Verdens Ende, flere strender på Hvasser og en rekke holmer, deriblant Ildverket. Mange fredede hus, blant annet en del av eiendommen [[Dirhue]] ved Tjøme sentrum er fredet. [[Tjøme kirke]] er fra 1866 og bygd i granitt og teglstein. | ||
== Historie == | == Historie == | ||
{{thumb|No-nb digibok 2013121124008 0091 1.jpg|Seilskipet Barbra Marias Haab. Illustrasjon fra boka ''Tjømø'' av [[Lorens Berg]] (1920).}} | |||
[[Snorre Sturlason|Snorre]] forteller i sine kongesagaer at [[Sverre Sigurdsson|Kong Sverre]] rodde gjennom [[Vrengensundet|Grindholmasundet]] nord på Tjøme på jakt etter [[baglerne]] i [[1201]]. I [[1718]] var [[Peter Wessel|Tordenskiold]] i Sandøsund på Hvasser med orlogskipet ''Lolland''. Herfra seilte han videre til danskekongen med beskjed om at den svenske [[Karl XII av Sverige|Karl XII]] hadde falt. | [[Snorre Sturlason|Snorre]] forteller i sine kongesagaer at [[Sverre Sigurdsson|Kong Sverre]] rodde gjennom [[Vrengensundet|Grindholmasundet]] nord på Tjøme på jakt etter [[baglerne]] i [[1201]]. I [[1718]] var [[Peter Wessel|Tordenskiold]] i Sandøsund på Hvasser med orlogskipet ''Lolland''. Herfra seilte han videre til danskekongen med beskjed om at den svenske [[Karl XII av Sverige|Karl XII]] hadde falt. | ||
Tjøme hørte på 16- og 1700-tallet til [[Larvik grevskap|Laurvig Grevskab]]. Bøndene på Tjøme var fritatt for å levere trekull til Fritzøe jernverk i Larvik fordi det var lite skog på Tjøme. | Tjøme hørte på 16- og 1700-tallet til [[Larvik grevskap|Laurvig Grevskab]]. Bøndene på Tjøme var fritatt for å levere trekull til [[Treschow-Fritzøe AS|Fritzøe jernverk]] i Larvik fordi det var lite skog på Tjøme. | ||
Sjøfart, selfangst, hvalfangst, losing og fiske gjorde Tjøme mer velstående enn jordbruksbygdene ellers i Vestfold. På [[1700-tallet]] var redervirksomheten med seilskip i sterk vekst. Bøndene på Tjøme hadde fra 1600-tallet et spesielt privilegium for å drive med sjøfart. Også skipsbygging foregikk flere steder i øysamfunnet. Tjøme hadde, som en rekke andre bygder og byer ved [[Skagerrak|Skagerrakkysten]], en gunstig utvikling av næringslivet i seilskutetiden, og det medførte sterk økning i folketall, ikke minst på grunn av innflyttere fra Sverige. Et sted i kommunen gikk lenge under navnet «Lille Sverige». | Sjøfart, selfangst, hvalfangst, losing og fiske gjorde Tjøme mer velstående enn jordbruksbygdene ellers i Vestfold. På [[1700-tallet]] var redervirksomheten med seilskip i sterk vekst. Bøndene på Tjøme hadde fra 1600-tallet et spesielt privilegium for å drive med sjøfart. Også skipsbygging foregikk flere steder i øysamfunnet. Tjøme hadde, som en rekke andre bygder og byer ved [[Skagerrak|Skagerrakkysten]], en gunstig utvikling av næringslivet i seilskutetiden, og det medførte sterk økning i folketall, ikke minst på grunn av innflyttere fra Sverige. Et sted i kommunen gikk lenge under navnet «Lille Sverige». | ||
| Linje 38: | Linje 20: | ||
Tjøme ble egen kommune ved innføringen av [[formannskapslovene]] i [[1837]]. Tjøme var fra gammelt et [[anneks]] til Nøtterøy, men ble eget [[prestegjeld]] i [[1872]]. Tjøme var en del av [[Jarlsberg og Larvik amt]] fram til [[1919]] da [[amt]]et skiftet navn til [[Vestfold fylke]]. | Tjøme ble egen kommune ved innføringen av [[formannskapslovene]] i [[1837]]. Tjøme var fra gammelt et [[anneks]] til Nøtterøy, men ble eget [[prestegjeld]] i [[1872]]. Tjøme var en del av [[Jarlsberg og Larvik amt]] fram til [[1919]] da [[amt]]et skiftet navn til [[Vestfold fylke]]. | ||
{{thumb|No-nb digibok 2013121124008 0262 2.jpg|Kirkely skole. Illustrasjon fra boka ''Tjømø'' av Lorens Berg (1920).}} | |||
Etter at skoleloven ble innført i [[1739]], var det [[omgangsskole]] på Tjøme og Hvasser. Faste skoleordninger med egne bygninger kom på [[1860-årene|1860-tallet]] da den nye skoleloven krevde det. Kommunen har siden hatt i alt åtte faste skoler, hvorav tre er i bruk i dag. [[Tjøme ungdomsskole]] like nord for Tjøme sentrum er den nyeste. Den ble tatt i bruk i [[1990]] og får elever fra kommunens to barneskoler: [[Lindhøy skole]], som ble bygd sør for sentrum i [[1952]], og den vesle [[Hvasser skole]], opprinnelig fra [[1886]]. Tidligere var ungdomsskolen en del av Lindhøy skole. | Etter at skoleloven ble innført i [[1739]], var det [[omgangsskole]] på Tjøme og Hvasser. Faste skoleordninger med egne bygninger kom på [[1860-årene|1860-tallet]] da den nye skoleloven krevde det. Kommunen har siden hatt i alt åtte faste skoler, hvorav tre er i bruk i dag. [[Tjøme ungdomsskole]] like nord for Tjøme sentrum er den nyeste. Den ble tatt i bruk i [[1990]] og får elever fra kommunens to barneskoler: [[Lindhøy skole]], som ble bygd sør for sentrum i [[1952]], og den vesle [[Hvasser skole]], opprinnelig fra [[1886]]. Tidligere var ungdomsskolen en del av Lindhøy skole. | ||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
*{{Preusfotograf|4876|Tjøme kommune, kulturstyret}} | *{{Preusfotograf|4876|Tjøme kommune, kulturstyret}} | ||
== Kilder og litteratur == | |||
*{{SNL-artikkel|https://snl.no/Tj%C3%B8me|Tjøme}} | *{{SNL-artikkel|https://snl.no/Tj%C3%B8me|Tjøme}} | ||
[[Kategori:Tjøme kommune | [[Kategori:Tjøme| ]] | ||
[[Kategori:Færder kommune]] | |||
[[Kategori:Tidligere kommuner]] | |||
[[Kategori:Etableringer i 1838]] | |||
[[Kategori:Opphør i 2018]] | |||
{{bm}} | |||