Skribenter
87 027
redigeringer
utvider
(SNL-lenke, minimumssetning om fritidsbebyggelsen) |
(utvider) |
||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
Den 20. januar 2016 vedtok Tjøme å slå seg sammen med [[Nøtterøy kommune]] til nye [[Færder kommune]], og dette ble godkjent av [[Kongen i statsråd]] 18. mars 2016. Sammenslåinga skjer den 1. januar 2018. | Den 20. januar 2016 vedtok Tjøme å slå seg sammen med [[Nøtterøy kommune]] til nye [[Færder kommune]], og dette ble godkjent av [[Kongen i statsråd]] 18. mars 2016. Sammenslåinga skjer den 1. januar 2018. | ||
== Historie == | |||
[[Snorre Sturlason|Snorre]] forteller i sine kongesagaer at [[Sverre Sigurdsson|Kong Sverre]] rodde gjennom [[Vrengensundet|Grindholmasundet]] nord på Tjøme på jakt etter [[baglerne]] i [[1201]]. I [[1718]] var [[Peter Wessel|Tordenskiold]] i Sandøsund på Hvasser med orlogskipet ''Lolland''. Herfra seilte han videre til danskekongen med beskjed om at den svenske [[Karl XII av Sverige|Karl XII]] hadde falt. | |||
Tjøme hørte på 16- og 1700-tallet til [[Larvik grevskap|Laurvig Grevskab]]. Bøndene på Tjøme var fritatt for å levere trekull til Fritzøe jernverk i Larvik fordi det var lite skog på Tjøme. | |||
Sjøfart, selfangst, hvalfangst, losing og fiske gjorde Tjøme mer velstående enn jordbruksbygdene ellers i Vestfold. På [[1700-tallet]] var redervirksomheten med seilskip i sterk vekst. Bøndene på Tjøme hadde fra 1600-tallet et spesielt privilegium for å drive med sjøfart. Også skipsbygging foregikk flere steder i øysamfunnet. Tjøme hadde, som en rekke andre bygder og byer ved [[Skagerrak|Skagerrakkysten]], en gunstig utvikling av næringslivet i seilskutetiden, og det medførte sterk økning i folketall, ikke minst på grunn av innflyttere fra Sverige. Et sted i kommunen gikk lenge under navnet «Lille Sverige». | |||
Tjømes første [[landhandel]] ble etablert på gården [[Sundene (gård i Tjøme)|Nordre Sundene]] ved Vrengensundet midt på 1800-tallet. | |||
Omkring år 1900 var Tjøme i ferd med å bli et populært utfartssted for sommergjester fra byene på Østlandet. De losjerte hos private, det ble etablert en rekke pensjonater og hoteller, og de skaffet seg egne fritidsboliger. På Tjøme var det fremdeles for hundre år siden skikken å flytte i [[bryggerhus]]et om sommeren, slik at det ble ledig plass i kjøkken og stue. Den ledige plassen ble ofte leid ut til sommergjester. | |||
Tjøme ble egen kommune ved innføringen av [[formannskapslovene]] i [[1837]]. Tjøme var fra gammelt et [[anneks]] til Nøtterøy, men ble eget [[prestegjeld]] i [[1872]]. Tjøme var en del av [[Jarlsberg og Larvik amt]] fram til [[1919]] da [[amt]]et skiftet navn til [[Vestfold fylke]]. | |||
Etter at skoleloven ble innført i [[1739]], var det [[omgangsskole]] på Tjøme og Hvasser. Faste skoleordninger med egne bygninger kom på [[1860-årene|1860-tallet]] da den nye skoleloven krevde det. Kommunen har siden hatt i alt åtte faste skoler, hvorav tre er i bruk i dag. [[Tjøme ungdomsskole]] like nord for Tjøme sentrum er den nyeste. Den ble tatt i bruk i [[1990]] og får elever fra kommunens to barneskoler: [[Lindhøy skole]], som ble bygd sør for sentrum i [[1952]], og den vesle [[Hvasser skole]], opprinnelig fra [[1886]]. Tidligere var ungdomsskolen en del av Lindhøy skole. | |||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||