Tjøme kommune

Tjøme kommune var en øykommune i Vestfold. Den besto av de tre store øyene Tjøme, Brøtsø og Hvasser, og rundt 475 større og mindre øyer. Kommunen grensa mot Nøtterøy i nord, Oslofjorden i øst, Skagerrak i sør og Tønsbergfjorden med Sandefjord på den andre siden i vest. Den 20. januar 2016 vedtok Tjøme å slå seg sammen med Nøtterøy kommune til nye Færder kommune, og dette ble godkjent av Kongen i statsråd 18. mars 2016. Sammenslåinga skjedde den 1. januar 2018.

Tjømes kommunevåpen

Bosetningen i gamle Tjøme kommune er konsentrert på de tre store øyene. Enkelte av de mindre har hatt bosetning tidligere, men har nå bare fritidsboliger. Med sine ca. 2500 hytter var Tjøme den kommunen i Norge med størst tetthet av fritidsboliger. Navnet kommer av norrønt Tjúma, kan være i slekt med taumr, «tau»; sikter i så fall til øyas langstrakte form.

Ved Verdens Ende lengst sør på øya ligger et gammelt vippefyr og restaurant. Ytterst i Oslofjorden ligger Store Færder og Færder fyr. Store områder (i alt cirka 12 prosent av kommunens samlede areal) er sikret som friareal; dette gjelder bl.a. Moutmarka og Mostranda vest og nordvest for Verdens Ende, flere strender på Hvasser og en rekke holmer, deriblant Ildverket. Mange fredede hus, blant annet en del av eiendommen Dirhue ved Tjøme sentrum er fredet. Tjøme kirke er fra 1866 og bygd i granitt og teglstein.

Historie

 
Seilskipet Barbra Marias Haab. Illustrasjon fra boka Tjømø av Lorens Berg (1920).

Snorre forteller i sine kongesagaer at Kong Sverre rodde gjennom Grindholmasundet nord på Tjøme på jakt etter baglerne i 1201. I 1718 var Tordenskiold i Sandøsund på Hvasser med orlogskipet Lolland. Herfra seilte han videre til danskekongen med beskjed om at den svenske Karl XII hadde falt.

Tjøme hørte på 16- og 1700-tallet til Laurvig Grevskab. Bøndene på Tjøme var fritatt for å levere trekull til Fritzøe jernverk i Larvik fordi det var lite skog på Tjøme.

Sjøfart, selfangst, hvalfangst, losing og fiske gjorde Tjøme mer velstående enn jordbruksbygdene ellers i Vestfold. På 1700-tallet var redervirksomheten med seilskip i sterk vekst. Bøndene på Tjøme hadde fra 1600-tallet et spesielt privilegium for å drive med sjøfart. Også skipsbygging foregikk flere steder i øysamfunnet. Tjøme hadde, som en rekke andre bygder og byer ved Skagerrakkysten, en gunstig utvikling av næringslivet i seilskutetiden, og det medførte sterk økning i folketall, ikke minst på grunn av innflyttere fra Sverige. Et sted i kommunen gikk lenge under navnet «Lille Sverige».

Tjømes første landhandel ble etablert på gården Nordre Sundene ved Vrengensundet midt på 1800-tallet.

Omkring år 1900 var Tjøme i ferd med å bli et populært utfartssted for sommergjester fra byene på Østlandet. De losjerte hos private, det ble etablert en rekke pensjonater og hoteller, og de skaffet seg egne fritidsboliger. På Tjøme var det fremdeles for hundre år siden skikken å flytte i bryggerhuset om sommeren, slik at det ble ledig plass i kjøkken og stue. Den ledige plassen ble ofte leid ut til sommergjester.

Tjøme ble egen kommune ved innføringen av formannskapslovene i 1837. Tjøme var fra gammelt et anneks til Nøtterøy, men ble eget prestegjeld i 1872. Tjøme var en del av Jarlsberg og Larvik amt fram til 1919 da amtet skiftet navn til Vestfold fylke.

 
Kirkely skole. Illustrasjon fra boka Tjømø av Lorens Berg (1920).

Etter at skoleloven ble innført i 1739, var det omgangsskole på Tjøme og Hvasser. Faste skoleordninger med egne bygninger kom på 1860-tallet da den nye skoleloven krevde det. Kommunen har siden hatt i alt åtte faste skoler, hvorav tre er i bruk i dag. Tjøme ungdomsskole like nord for Tjøme sentrum er den nyeste. Den ble tatt i bruk i 1990 og får elever fra kommunens to barneskoler: Lindhøy skole, som ble bygd sør for sentrum i 1952, og den vesle Hvasser skole, opprinnelig fra 1886. Tidligere var ungdomsskolen en del av Lindhøy skole.

Eksterne lenker

Kilder og litteratur