Veiledere, Administratorer
9 032
redigeringer
Utbygging
(Mellomlagring) |
(Utbygging) |
||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
Arbeidsstokken var seks faste arbeidere og dertil et varierende antall dagleiere.<ref>Kraft, J. 1820:496-497.</ref> I 1832 hadde bruket to svenner, fire drenger og to dagleiere. Forvalteren Gunder Paulsen, som ledet arbeidet der i 1840-åra, forteller at hans arbeidsoppgaver bestod i «å utlevere jern til de 3 eller 4 spikersmedenr og igjen motta spikerne, påse disse lagt i kasser, betale smedene og håndlangerne, dels med mel og kornvarer, dels med kontanter, påse at driften av jordbruket gikk ordentlig og føre bøker over det hele.»<ref>Her sitert etter Hveberg, H. 1948:301</ref> | Arbeidsstokken var seks faste arbeidere og dertil et varierende antall dagleiere.<ref>Kraft, J. 1820:496-497.</ref> I 1832 hadde bruket to svenner, fire drenger og to dagleiere. Forvalteren Gunder Paulsen, som ledet arbeidet der i 1840-åra, forteller at hans arbeidsoppgaver bestod i «å utlevere jern til de 3 eller 4 spikersmedenr og igjen motta spikerne, påse disse lagt i kasser, betale smedene og håndlangerne, dels med mel og kornvarer, dels med kontanter, påse at driften av jordbruket gikk ordentlig og føre bøker over det hele.»<ref>Her sitert etter Hveberg, H. 1948:301</ref> | ||
I Grue-boka framholdes det at det «i andre helvta» av 1800-tallet i tillegg til spikerproduksjonen ble smidd økser, hakker, greiper, tømmerlenker og annen redskap. Etter alt å dømme opphørte spikerproduksjonen etter en eierfallitt i 1856, og det er uvisst når produksjonen ble gjenopptatt. I folketellingene 1865, 1875 og 1900 har vi ikke greid å spore annen produksjonsvirksomhet på Tjura enn gardsdrifta og | I Grue-boka framholdes det at det «i andre helvta» av 1800-tallet i tillegg til spikerproduksjonen ble smidd økser, hakker, greiper, tømmerlenker og annen redskap. Etter alt å dømme opphørte spikerproduksjonen etter en eierfallitt i 1856, og det er uvisst når produksjonen ble gjenopptatt. I folketellingene 1865, 1875 og 1900 har vi ikke greid å spore annen produksjonsvirksomhet på Tjura enn gardsdrifta, to møller og et garveri (se nedenfor). | ||
| Linje 39: | Linje 39: | ||
I slutten av 1860-åra var det mange mennesker og atskillig bebyggelse på Tjura: Våningshus, pakkbu, låve, drengestue, krambu, vedskåle, badstue, kvernhus, stall, smie med tørkeinnretning, stuebygning for mølleren, to fjøs og bu. | I slutten av 1860-åra var det mange mennesker og atskillig bebyggelse på Tjura: Våningshus, pakkbu, låve, drengestue, krambu, vedskåle, badstue, kvernhus, stall, smie med tørkeinnretning, stuebygning for mølleren, to fjøs og bu. | ||
I folketellinga 1865<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01038041002810 Folketellinga 1865.]</ref> er det under Tjura gard registrert sju hushold. Johanne Hals er gardeieren, og er registrert sammen med de to brødrene sine og ein sjømann. En møllerfamilie viser at mølledrifta var i gang. Elles er det arbeidsfolk, men ikke med yrkestitler som viser spesifikt til spikerbruket eller annen bruksvirksomhet. | |||
Ti år seinere er det landhandleriet og mølla som slår oss i øynene, og dessutan en garver med en garverdreng. Det er i alt registret 28 mennesker på Tjura gard og Tjura møllebruk.<ref>[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f70423&gardpostnr=315&merk=315#ovre Folketellinga 1875 for garden] og [http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=4&filnamn=f70423&gardpostnr=318&merk=318#ovre møllerfamilien]</ref> | |||
Folketellinga 1900 viser landhandleriet, to møller og et garveri, med alt i alt 29 mennesker knytta til stedet.<ref>[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f00423&gardpostnr=336&merk=336#ovre Folketellinga 1900 for landhandleriet], [http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=4&filnamn=f00423&gardpostnr=377&merk=377#ovre møller Karlsen], [http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=5&filnamn=f00423&gardpostnr=378&merk=378#ovre møller Svenson] og [http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=6&filnamn=f00423&gardpostnr=379&merk=379#ovre garver Andersson.]</ref> | |||
Det bor riktignok en smed der i 1900, men han driver for egen regning. I Amund Hellands ''Norges land og folk''<ref>Hedemarken bd. 2 side 336</ref> er det i omtalen av industri etc. i Grue bare vist til Krafts beskrivelse av spikerbruket i 1820. Det bekrefter vel at produksjonsvirksomheten knyttet til dette for lengst var forbi. | |||
| Linje 47: | Linje 56: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*Helland, Amund: ''Norges land og folk, Hedemarkens amt del 2'', Kristiania 1902 | |||
*Hveberg, Harald: ''Grueboka I. Bygda''. [[Grue kommune]] 1948. | |||
*Hveberg, Harald: ''Grueboka II. Gardene''. Grue kommune 1949. | |||
*Kraft, Jens: ''Topographisk-Statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge. I. Det Søndefjeldske Norge''. Christiania 1820. | |||